Forsker om streik i staten: – Kan bli vanskelig å finne en løsning

Akademikerne og Unio streiker for å beholde sin egne avtale med staten. Fafo-forsker Kristin Alsos tror den kan bli langvarig.

Akademikerne streiker utenfor Finansdepartementet fredag, etter at meklingen med staten ikke førte fram. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Dette er en prinsipiell streik som det kan bli vanskelig å finne en løsning på.

Det sier Fafo-forskeren til E24.

Fredag ble det klart at Akademikerne og Unio ikke kom til enighet med staten, og at det dermed ble streik. LO og YS kom derimot til enighet på overtid.

Det store stridsområdet har vært om hvorvidt det skal være én felles eller to ulike hovedtariffavtaler i staten. I tillegg har økt kjøpekraft vært et klart krav i lønnsforhandlingene.

Akademikerne og Unio har ønsket å fortsette med to avtaler. Både staten og de to andre fagforeningene LO og YS ønsker seg en likelydende avtale for alle.

– Veldig prinsipiell uenighet

– Det de i hovedsak er uenige om nå er forskjellen i lønnssystemene, og hvordan de skal se ut, sier Fafo-forsker Alsos.

Hun tror det kan bli vanskelig å komme til enighet i saken, og at det etter hvert kan gå mot en tvungen lønnsnemnd.

– Det som skiller seg ut med denne streiken er at det her er veldig prinsipiell uenighet. Det gjør at det nå kan bli vanskeligere å komme til enighet og til et kompromiss enn det vanligvis har vært, nettopp fordi det er mer prinsipielt.

Kristin Alsos i Fafo. Foto: Fafo/Alf Tore Bergsli

Alsos tror derfor at det er fare for at streiken kan bli langvarig.

– Som det rapporteres om i media, så kan det virke som om det er stor avstand mellom partene. Det som vil bli spørsmålet etter hvert er om det kan bli en tvungen lønnsnemnd, hvis streiken for eksempel kan medføre fare for liv og helse. Det er det nok for tidlig å si noe om nå.

Forskeren tror derimot at organisasjonene vil være forsiktige med hvilke funksjoner de nå tar ut si streik.

– Det første utvalget ser ut til å være begrenset, men det kan kanskje være verdt å følge med på. Altså hvilke funksjoner som tas ut, og hvordan det påvirker liv og helse. Men organisasjonene vil nok være forsiktige med å gjøre streikeuttak som berører slike funksjoner.

Én eller to avtaler

Lønnsoppgjøret i staten omfatter rundt 165.000 ansatte. Det er fagforeningene Akademikerne Stat, Unio Stat, LO Stat og YS Stat som forhandler med staten.

Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale i 2016, mens Unio brøt ut av samarbeidet med LO og YS i 2022. Derfor er det i dag to jevnstore hovedtariffavtaler i staten.

Staten ønsker å gå tilbake til én felles avtale. Det ønsker også YS og LO.

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. Med sin egen avtale bestemmer Akademikerne selv hvordan og hvor pengene skal brukes.

Uenighet rundt tariffavtalene

Akademikerne ønsker ikke å tvinges over på en tariffavtale de ikke vil ha.

– Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat, fredag.

Guro Lind, forhandlingsleder for Unio Stat, uttalte fredag at de ikke vil akseptere at staten overkjører dem med tvang.

– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier Lind.

Både LO og YS ønsker seg likelydende avtaler for alle ansatte i staten. Dette mener de gir en mer rettferdig lønnsutvikling for alle parter.

– Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig, Vi kan ikke ha det slik at ansatte på samme arbeidsplass, med samme utdannelse, stilling og arbeidsoppgaver skal ha ulike lønns- og arbeidsvilkår, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik fredag.

For staten har det vært avgjørende å få til én avtale og en ramme i tråd med frontfaget, ifølge digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– For oss handler det om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare, uttalte ministeren fredag.

3.500 medlemmer ute i streik fra mandag

Akademikernes uttak på 1.240 medlemmer i dag og 697 fra mandag inkluderer ansatte i flere departementer, samt Kripos, Oslo politidistrikt, Mattilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Arbeidstilsynet og Statens jernbanetilsyn.

Unio har i første omgang varslet et mindre, forberedende streikeuttak på 21 medlemmer fra fredag, men har samtidig varslet en betydelig opptrapping på 1.594 medlemmer fra mandag 27. mai.

Disse er hovedsakelig medlemmer fra politiet og universitets- og høyskolesektoren. Blant annet er Oslo politidistrikt, NTNU og Oslomet er inkludert i uttaket.

Da er totalt over 3.500 medlemmer ute i streik.