Forsker mener vi forebygger selvmord på feil måte

693 mennesker tok sitt eget liv i fjor. Det er 70 flere enn året før.

– Det hjelper lite hvor mange bruer og farlige steder man sikrer.

Det sier Victoria Bakken, doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun har de tre siste årene forsket på hvordan vi best mulig kan hindre selvmord.

Det som kan stoppe folk fra å ta sitt eget liv, viser seg i stor grad å være forskjellig for gutter og jenter.

Hva hjelper?

– Vi trenger alle å føle at vi hører hjemme et sted. Medisin mot ensomhet er å være en del av noe, sier Bakken.

Tilhørighet gjelder i særlig grad som tiltak mot selvmord blant gutter og menn. I 2023 var 71 prosent av de som begikk selvmord menn.

Bakken har analysert data fra nesten 2500 norske ungdommer. Disse er fulgt gjennom 26 år. Hun har også dybdeintervjuet femten av ungdommene, nå som voksne.

I intervjuene har hun fått svar på hva som egentlig hjalp da de slet med selvmordstanker i ungdommen. Studien viser at det er tydelige kjønnsforskjeller.

Søker hjelp tidligere

For jenter med selvmordstanker eller for de som har utført selvmordsforsøk, gir en trygg tilknytning til foreldre og familie spesielt god beskyttelse mot selvmord, forklarer forskeren.

– Jentene har mye lettere for å søke hjelp tidlig. De tyr til familie og snakker med søsken eller foreldre. Mens for guttene er dette vanskeligere. Både det å søke hjelp hos sine nærmeste, men også hos profesjonelle.

Dette sier en 24 år gammel kvinne med flere selvmordsforsøk bak seg:

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har blitt en del av selvmordsstatistikken. For min del var det gode, observante voksne rundt som hjalp mest. At det var noen som var tilgjengelige som jeg kunne snakke med og som lyttet.

Må tenke annerledes med gutter

Studien viser at forebyggingen må ha en annen innfallsvinkel. Særlig blant gutter og menn.

– Mange gutter oppgir at de ikke vil være til bry eller bekymre sine nærmeste. Dette hindrer dem fra å snakke med noen om det, sier Bakken.

Blant gutter og menn er tilgang til aktiviteter et viktig, forebyggende tiltak.

– Det å være en del av fritidsaktiviteter eller å ha en hobby sammen med andre, er den beste medisinen for å forebygge selvmord blant gutter og menn. Et bedre aktivitetstilbud for ungdom vil kunne være et effektivt virkemiddel.

Skifte miljø

Studien viser også at et miljøskifte kan være spesielt viktig for den som sliter med tunge tanker.

– Det hjelper å komme seg bort fra et dårlig miljø. Det kan også bety å skifte skole, sier Bakken.

Ungdomstida var som et svart hull, rapporterer flere av kildene. Men at et miljøskifte fikk dem til å se lysere framtida og på livet.

Mislykket nullvisjon

På tross av regjeringas nullvisjon har ikke selvmordstallene vært høyere siden 1988. Kanskje kan en annen tilnærming til problemet være en løsning.

– Det er et problem at tallene ikke går ned. Mens de fleste som forsker på selvmord tar utgangspunkt i risikofaktorer og faresignaler, tar denne studien utgangspunkt i hva som faktisk hjelper og beskytter dem som har opplevd selvmordstanker eller hatt selvmordsforsøk.

Bakken mener også det er viktig å utvide forståelsen for hvilke tanker og følelser som er normalt å kjenne på.

– I perioder av livet er det normalt å ha eksistensielle tanker om liv og død. Det betyr ikke nødvendigvis at man er psykisk syk. Det er normalt å føle på både stress og tunge tanker. Det trenger ikke å bety at man har angst eller er deprimert. Vi må utvide forståelsen for hvilke tanker og følelser som regnes som normale. Ungdom må få mulighet til å lære om dette et sted, sier Bakken.