Foreldre, pust med magen!

<-Oda Weider-Krog

Forfatter, podkaster og mamma

I skrivende stund har jeg akkurat fulgt begge døtrene mine til skolen. Begge til nye lærere, den ene med ny klasse i tillegg.

Vi leier hverandre - heldigvis gjør vi fortsatt det uten at det er flaut eller pinlig.

Men jeg vet at det sannsynligvis ikke er lenge til at det hører fortiden til, i likhet med så mye annet vi har gitt slipp på de siste årene som skolebarnforeldre.

Å sende barna våre i barnehagen og til skolen, er en av de største overgangsfasene i et foreldreliv. Ganske plutselig skal vi gi slipp på det kjæreste vi har, sende hen fra oss, ut i verden og inn i en ny hverdag vi ikke er lommekjent med.

Til nye voksne som ikke kjenner barna våre ut og inn slik vi gjør, til andre barn og et lass med ukjente rutiner, krav og forventninger.

På toppen av dette har vi våre egne forventinger, ofte skyhøye, som de velforberedte foreldrene vi higer etter å være til en hver tid, på alle plan.

Foto: Privat

For er det en ting dagens foreldre er gode på, så er det å stille like mange krav til oss selv som det er skoledager i året.

Dette i tillegg til kravene og forventingene barnehage, skolesystemet og samfunnet har til oss.

Vi skal ha full kontroll på timeplaner, turplaner, pakkelister og lekser. Og vi må for all del ikke glemme å gjøre alle leksene!

Selv om barnet er ør etter en lang skoledag og aller helst vil leke ute med venner, eller slappe av, slik vi kan tillate oss selv etter en lang arbeidsdag.

Nei, barna skal fortsette skoledagen hjemme, gjerne før og etter aktiviten(e) de har på ettermiddagen. De må jo være sosiale og aktive for å ikke falle utenom, må vite.

Helst én fysisk aktivitet og én kreativ, slik at vi får testet ut hvilke egenskaper og ferdigheter de ruger på.

Er du heldig arrangeres aktivitetene i AKS/SFO-tiden, men som oftest må du belage deg på å bruke de fleste ettermiddagene i uka på å kjøre skytteltrafikk mellom skole og hjem.

En rolig middag hvor hele familien er samlet rundt bordet kan du se lenge etter.

Vi foreldre skal også være sosiale opphøyd i annen, gjennom følge – og hentegrupper, vennegrupper, årstidsgrupper og avslutninger. Og når vi først er i gang, anbefales det også å starte mammavin og pappaøl.

Da er det visst enklere å snakke sammen hvis det oppstår konflikter mellom barna våre.

Når barna våre slippes ut i verden, dras vi samtidig inn i et hamsterhjul i turbofart.

Vi skal holde et så høyt tempo at vi klarer å sjonglere foreldreliv, samliv, hverdagsliv og arbeidsliv i gang samtidig, hvor vi også skal dyrke vennskap og vårt indre liv.

Så mange ganger jeg har kjent på et kvalmende følelse av å ikke ha oversikt, lure på hva jeg har glemt idag, hvordan vi skal få kabalen til å gå opp denne uka, at jeg vil av dette svimlende hjulet samfunnet kaller et normalt familieliv.

Jeg jobber fortsatt kontinuerlig med å lære meg hvordan jeg kan «lure» systemet, hvordan vi kan få tilbake de timene i døgnet vi føler at vi mangler.

Er det noe mine ni år som mamma har lært meg, med to barnehagekarrierer og nå tre år med skolebarn, så er det å ikke la forventningene ta overhånd.

Å ikke la deg blende av hva alle andre (tilsynelatende) gjør og får til, og å ikke sammenligne oss selv med andre familier.

I likhet med de fantastiske, unike, rare, morsomme og lekne barna våre er vi også like ulike.

Vi passer ikke inn i samme boks, liker ikke de samme tingene og har ikke alle samme behov. Det er lov å være annerledes!

Foto: Shutterstock

Det er lov å tenke nytt og å være litt skeptisk til alle forventingene som sendes i vår retning.

Jeg vil ikke at du skal være obsternasig og vrang mot hverken lærere eller barnehagelærere, men at du tør å ta valg som passer ditt barn, deres familie og deres hverdag.

Det kan være så «lite» som å gå for en aktivitet og ikke tre, som å ikke føle at du må være med på alle foreldreaktiviteter eller lage muffins fra bunn av. Tante Toro er alltid velkommen.

Pust med magen, hold hodet kaldt og hjertet varmt, og gi deg og barnet tid til å venne seg til den nye hverdagen – enten det er barnehage eller skole, ny klasse eller bare et nytt semester. Overgangsfaser gjør ofte litt vondt, litt som voksesmerter, og de er det lov å kjenne litt ekstra på i ukene som kommer.

Hilsen mamma på niende år, med hjertet litt utenpå meg selv og kroppen full av vokse(n)smerter.