– Gå, gå, gå!
Karl-Gunnar Ellefsen roper til en gjeng med unge fotballspillere på Norac Stadion i Arendal.
Han er styreleder i Grane Fotball, og trener flere av lagene sammen med et knippe foreldre.
Disse foreldretrenerne er en del av en økende statistikk i Norge.
Ellefsen tror mange får mye igjen for å engasjere seg:
– Man får se barna mestre og oppleve idrettsglede. Det tror jeg er noe av det viktigste man får igjen, sier han.
– Essensielt
Grane Fotball har rundt 40 frivillige foreldre som er med og trener.
– Det er helt essensielt med de frivillige, spesielt i barnefotballen. Der har vi stort sett bare foreldretrenere.
Forrige uke var klubben på nippet til å trekke et lag fra en turnering, fordi de manglet trenere.
– Det ordnet seg heldigvis, men å trekke et lag er veldig synd for barn og unge.
Tilbake til normalen
I et av de mange teltene under Arendalsuka ble det presentert ferske SSB-tall som viser hvor mange frivillige som engasjerer seg i ulike organisasjoner.
Generalsekretæren i Frivillighet Norge er på strålende humør:
– Det er veldig gledelig å se at 63 prosent av befolkninga har gjort frivillig arbeid det siste året, sier Stian Slotterøy Johnsen.
Dette er den første offissielle statistikken over frivillighet siden 2017, derfor ser man ikke nedgangen som skjedde i forbindelse med pandemien.
– Man vet fra andre undersøkelser at tallene gikk ned under pandemien, sier Johnsen.
Ifølge Frivillighetsbarometeret, var andelen frivillige nede på 55 prosent i 2021.
Kontorarbeid frister ikke
Selv om statistikken nå peker oppover igjen for det totale antallet frivillige, betyr ikke det at det nødvendigvis bare er lett å få med nye. Spesielt til administrativt arbeid:
– Det å rekruttere til styreverv, være kasserer og så videre, er vanskelig.
Det sier 1.visepresident i Norges Idrettsforbund, Arne Bård Dalhaug.
– Det er lettere med aktiviteter knyttet til trenerrollen, konkrete arrangementer og dugnader, hvis dette er organisert på forhånd, sier han.
Det kan Karl-Gunnar Ellefsen bekrefte:
– Det å arrangere cup til utlandet er et eksempel på noe som krever mye arbeid. Da må man organisere dugnad, penger og reise, som er veldig krevende.
Trenger tilrettelegging
Turid Kristensen er Høyre-politiker på Stortinget og sitter i Familie - og kulturkomiteen. Hun mener noe bør gjøres for å tilrettelegge bedre for de frivillige.
– Vi politikere må legge rammebetingelsene til rette, slik at de frivillige kan få lov til å bruke tiden sin på det de har lyst til, sier hun.
Kristensen mener at de frivillige bør slippe mest mulig unna søknadsskriving og annen administrasjon.
– Hvis de får det tilrettelagt, så er det mye morsommere å være frivillig, enn om du må sitte og gjøre masse papirarbeid.
Mange strømmer til
Hos Røde Kors opplever de at flere tar kontakt og ønsker å bidra frivillig.
– Under store hendelser er det mange som strømmer til og sier at de vil være med og gjøre en innsats. Men da kreves det tilrettelegging, sier president i Røde Kors, Siri Hatlen.
Hun løfter frem noe av det som ble pekt på i rapporten:
– Gi hjelp til de administrative oppgavene, og god tilrettelegging, så kommer de frivillige og bidrar.
Har du deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene?
Stian Slotterøy Johnsen tror at den frivillige innsatsen i Norge vil fortsette å holde seg høy i tiden fremover:
– Det er noe med samfunnet i Norge som er bygd opp mye rundt det frivillige. Det er en stor tradisjon for at vi stiller opp. Men vi må ikke ta de frivillige for gitt.
Publisert 21.08.2024, kl. 16.04