Filmanmeldelse «Bad Boys: Ride or Die»: Verdiløst

4 months ago 36

ACTIONKOMEDIE

«Bad Boys: Ride or Die»

Premiere på kino fredag 7. juni

USA. 15 år. Regi: Adil El Arbi, Bilall Fallah

Med: Will Smith, Martin Lawrence, Vanessa Hudgens, Alexander Ludwig, Tiffany Haddish, Melanie Liburd, Paola Núñes, Eric Dane, Jacob Scipio

I 2024 er Will Smith mer kjent for å slå folk enn for sine – ahem – slagere på kino. Men karrieren hans var i fritt fall lenge før han fiket til Chris Rock under Oscar-utdelingen i mars 2022.

«Bad Boys: Ride or Die», en håpløst antikvert «umake snuter» buddy-komedie, den fjerde i en serie som tok til i 1995, kommer sannsynligvis til å spille inn utgiftene (hundre millioner dollar, hvilket ikke er lommerusk).

Men den kommer ikke til å generere noen Oscar-nominasjoner. Knapt nok en invitasjon.

«Spenningen» og «moroa» tar til idet den tidligere så evige ungkaren Mike Lowrey (Smith) er i ferd med å gifte seg (med Christine, spilt av Melanie Liburd). Et vakkert par, en vakker dag. Feiringen blir imidlertid vingeklippet da Mikes kompanjong og beste venn, Marcus Burnett (Martin Lawrence), får hjertestans under seremonien.

55+ år med søtsaker, saltsaker og fettsaker, en stressende jobbhverdag og generelt manisk, klovnete oppførsel, har satt sine spor i blodårene.

I timene etter at jeg så den, har jeg grunnet litt på hvorfor manusforfatterne så seg tjent med å skrive inn denne hendelsen i «Bad Boys: Ride or Die» i det hele tatt.

De synes kanskje det er festlig at den allerede i utgangspunktet trettende Marcus – etter å med nød og neppe ha overlevd – føler seg uovervinnelig? Ja, udødelig, all den tid det «ikke er hans tid ennå»?

Den som har overbevist ham om dette siste, i løpet av minuttene da han var klinisk død, var den gamle sjefen deres, kaptein Conrad Howard (Joe Pantoliano). Marcus’ treffer ham i dødsriket, og han ser påfallende godt ut til å ha blitt likvidert i den forrige filmen (2020).

Problemet er dog et annet. Nemlig at noen nå er ute etter å ødelegge den avdøde kapteinens ettermæle. Få ham til å se korrupt ut. Det liker Mike og Marcus dårlig. De likte den gamle sjefen sin. Han fant seg i mange «sprell» fra deres kant.

Som vanlig i filmer av denne typen, er det selvsagt folk høyere opp på samfunns-rangstigen som er de egentlige skurkene i historien. Jeg bør ikke si hvem. Men at det finnes en politiker med i dette bildet, som har sine øyne på ordfører-embetet i Miami, bør fortelle den sofistikerte actionkomedie-connaisseur mye av det hen trenger å vite.

Noe mer komplisert enn som så blir ikke «Bad Boys: Ride or Die». Hvilket hadde vært fullt ut tilgivelig, om det bare hadde befunnet noe komedie i denne «actionkomedien».

Men det gjør det ikke. «Vittighetene» Mike og Marcus utveksler er så flaue at man gremmer seg på deres vegne. Nesten ondskapsfullt umorsomme. Disse avløses av vold så overrumplende stygg at selv den som måtte evne å le av de for lengst utbrukte blødmene, straks vil oppleve at latteren setter seg fast i halsen.

Lawrence oppfører seg som et gigantisk, slitsomt barn. Og nå som vi vet hvilke utfordringer han åpenbart har med impulskontrollen, er det ikke like gøy å se Smith «hisse seg opp» lenger. I den grad det noen gang var det.

Estetikken er like utspilt som kransekake-vitsene: Den samme gamle, glorete sør-floridianske vi er blitt matet med siden «Miami Vice» (1984-1989). Actionscenene er sikkert «påkostede», men likefullt kaotiske. Kamera-arbeidet er unødig febrilsk; fotografen synes å ha en forkjærlighet for skjeve utsnitt. Som om han har arbeidet fra dekket på en båt.

Det er en stund siden sist jeg så noe så underveldende – noe så barnslig, avleggs og mosegrodd – i en kinosal. Denne fjerde og forhåpentlig siste «Bad Boys» burde gått rett på Netflix, der tøv som dette hører hjemme i våre dager.

Read Entire Article