Feiret nasjonaldagen: – Hvorfor blir vi stemplet som regimestøttere?

Kortversjonen

• Eritreere feiret frigjøringsdagen på Bryn med musikk og tradisjonelle drakter.
• Demonstranter kastet stein og ble møtt med tåregass fra politiet.
• Seks personer ble pågrepet, og politiet sier at hensikten var å sikre ytringsfrihet uten vold.
• Eritreerne i Norge er splittet i synet på regimet i hjemlandet.

– Gratulerer med dagen, sier folk og klemmer hverandre. Anslagsvis 1000 personer i alle aldre har tatt turen for å markere at det er 33 år siden løsrivelsen fra Etiopia. Nasjonaldagen er egentlig den 24. mai, men feiringen foregår lørdag.

Musikken dundrer gjennom lagerlokalet som er pyntet til fest, stemningen er på topp, og dansegulvet er fullt. Flere har tatt på seg tradisjonelle drakter i hvitt med fargerike mønster.

Utenfor var bildet lørdag noe helt annet. Demonstranter skal ha kastet stein mot politiet og sperret veien, i protest mot feiringen.

Les også: Tåregasset demonstranter mot eritreisk arrangement: – Saboterer våre feiringer

– Hvorfor blir vi stemplet som regimestøttere? Vi er her for å feire nasjonaldagen vår, akkurat som vi feirer 17. mai. Vi vil ha endringer i Eritrea som alle andre, det å dukke opp og ødelegge festene våre løser ingenting, sier Abigayl Teklu.

– Vi bor i Norge, og da må man følge lover og regler, tordner Teklu.

Også norske flagg får plass under nasjonaldagsfeiringen. Foto: Bastian Lunde Hvitmyhr/VG

Selv om demonstrantene holdes utenfor portene til næringsområdet, blir festen preget av det som skjer. Bilveien som går forbi er sperret av politiet.

– Det er litt skummelt, fordi vi ikke vet hva som kommer til å skje. Ofte har festene våre blitt avlyst, og vi risikerer at nasjonaldagen vår blir avlyst som er veldig trist, sier Soliana Bereket.

– Det er greit å mene forskjellige ting, men demonstrasjoner skal være fredelige og uten vold. Jeg synes det er greit at de vil demonstrere, men ikke med vold. Barn kan bli skadet og redde, sier Natey Teklu.

Abigayl Teklu, Soliana Bereket, Natey Teklu, og Milka Mehari. Tre av dem har på seg tradisjonelle drakter fra Eritrea. Foto: Bastian Lunde Hvitmyhr/VG

Samson Yared bor på Strømmen, og forteller til VG at de er samlet for å feire frigjøringen fra Etiopia, men også for å feire barna:

– Vi feirer vår eritreiske identitet og frigjøringen, og feirer våre ungdommer som er avgangselever fra videregående og universiteter. Det er ikke en hyllest av diktatur eller styret i Eritrea, sier Yared.

I et festpyntet lagerlokale feirer eritreere nasjonaldagen lørdag. Foto: Bastian Lunde Hvitmyhr/VG

Seks pågrepne

Oslopolitiet brukte tåregass mot de anslagsvis 50–100 motdemonstrantene, som blant annet skal ha kastet stein. De ropte «avlys festen» og «stopp diktatoren».

– Dette var en ganske dramatisk situasjon, politiet ble kastet stein på og skadepotensialet var ganske stort, sier politiets innsatsleder Brian Skotnes til VG.

Seks personer er pågrepet. Han sier at politiets intensjon var at de skulle få markere seg, men at det ble vanskelig når det utartet slik.

– Politiets ønske er at de skal få bruke ytringsfriheten, men ikke i den form og farge som dette har tatt. Dette er ikke hverdags, og en sånn oppførsel er vanskelig å tolerere. Vår oppgave er å legge til rette for at alle skal kunne demonstrere, men da må man spille på lag, sier Skotnes.

Naboer har sagt til VG at de opplevde det som at politiet eskalerte situasjonen. Operasjonsleder Line Skott sier at politiet har reagert ut fra det de har ment har vært hensiktsmessig.

– Vi møtte opp for å stoppe festen, diktatorens fest, sier demonstrant Johannes Hailezghi til VG.

Splittet

Eritrea ble etter en lang og voldelig frigjøringskamp selvstendig fra Etiopia i 1993. Etter selvstendigheten ble den eritreiske frigjøringsbevegelsen omgjort til et politisk parti, og skulle styre inntil parlamentsvalg kunne avholdes. Slike valg har aldri blitt holdt, og Isaias Afewerki har vært president i 33 år.

Av noen blir Afewerki sett på som en frigjøringshelt. Andre mener Afwerki er en diktator, forteller seniorforsker Morten Bøås ved NUPI.

– Av dem som er i Norge i dag, er det mange som kom allerede under krigen og noen er fortsatt positive til regimet, fordi minnet de sitter igjen med er frigjøringskampen, og følelsen av at man fortsatt må ofre for at landet skal forbli selvstendig, sier han, og fortsetter:

– Andre som har flyktet senere kan være mer kritiske da de har opplevd hvordan regimet ble, og mener at dette bare er en retorikk regimet bruker for å beholde makten.