– Det var helt vanvittig. Det var over all forventning at vi skulle kunne se gater, hus og bystruktur, sier Kristian Reinfjord.
På et jorde noen hundre meter fra ruinene fra den mer enn 800 år gamle Hamardomen, går seksjonsleder Reinfjord og direktør ved Anno museum i Hamar med et kart.
– Her har vi Kaupangen, sier Reinfjord og peker på jordet som dekker det han lenge har vært på jakt etter;
Den ene av åtte middelalderbyer i Norge. Men den eneste som ikke lå ved kysten.
Lenge har mange lurt på hvordan middelalderbyen ved Mjøsa egentlig har sett ut. Nå kan de se det uten å grave i bakken, takket være en georadar.
Annerledes enn de trodde
Georadaren blir som et ekkolodd som måler strukturer under bakken. Ved hjelp av den kan man nå se hvordan middelalderbyen så ut, hvordan den var organisert, størrelsen på byen og akkurat hvor den er plassert,
Reinfjord og de andre som jobber på Domkirkeodden har visst lite om Hamarkaupangen.
De visste den ble bygd i forbindelse med Hamardomen, som man kan se ruinene av under en glasskatedral med utsikt mot Mjøsa.
Det de har visst har de fått vite gjennom Hamarkrøniken som er en skriftlig kilde fra 1550-årene. Den beskriver Hamarkaupangen som en liten by med en boligstruktur som er spredt utover vilkårlig.
– Det vi ser nå på georadarbildene er en veldig stram og strukturert by, forteller Reinfjord.
Han og museumsdirektør Per Øyvind Riise må nå endre modellen av Hamarkaupangen som de har utstilt på Domkirkeodden.
«Norges Pompeii»
Hamarkaupangen er den eneste middelalderbyen som ikke ligger ved kysten, men har Norges største innsjø, Mjøsa, som nærmeste nabo.
Og til forskjell fra de sju andre middelalderbyene i Norge er det ikke bygd noe på bakken over der middelalderbyen ligger.
Det er det unike med Hamarkaupangen, ifølge arkeolog Kjetil Skare i Innlandet fylkeskommune.
For uten nyere bebyggelse over, er potensialet til å få mer kunnskap om norsk middelalder, stort.
– Muligheten for å hente ut informasjon er veldig god, og helt spesielt for Hamar, sier Skare.
Selv har seksjonsleder Kristian Reinfjord omtalt Hamarkaupangen som «Norges Pompeii».
Nå er håpet at de får lov til å gjøre noen prøvegravinger på jordet der den forsvunne byen ligger. Museumsdirektør Per Øyvind Riise sier de kommer til å la det aller meste ligge urørt til kommende generasjoner.
– Men nå har vi nok kunnskap til at det hadde vært veldig interessent å komme ned i bakken, gjort dateringer og få konstatert at det vi nå danner oss et bilde av faktisk er det samme som ligger nede i jorda, sier Riise.
For nå er de helt sikre på at de har funnet Hamarkaupangen.
- Fant 1000 år gammel samisk boplass på Lesja. Men arkeologene har dårlig tid til utgravingene på grunn av vannstand.
Publisert 10.09.2024, kl. 15.52