Europeiske lønnstall dårlig nytt for renten: – Mer usikkerhet

4 months ago 48


Det kan ligge an til færre rentekutt i eurosonen i år enn tidligere anslått.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror på rentekutt i eurosonen om et par uker. Foto: Adrian Nielsen

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

– Det er dårlig nytt, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Han snakker om tallene for de fremforhandlede lønningene i eurosonen i første kvartal, som ble lagt frem av Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag.

ESB hadde selv på forhånd fastslått at tallene er viktige når de fremover vurderer rentenivået.

Tallene viste en rekordhøy lønnsvekst på 4,7 prosent, opp fra 4,5 prosent i fjerde kvartal i fjor.

Les på E24+

Økonomer om første rentekutt: – Viktig å unngå kronesvekkelse

– Hvis du skal ha et lønnsnivå som over tid er mer forenlig med inflasjonsmålet, skal vi ned mot rundt 3 prosent lønnsvekst i eurosonen, sier Hov.

Blant analytikere var det ventet at lønnsveksten skulle flate ut eller avta.

Lønnsvekst er en av flere viktige faktorer når sentralbanker setter styringsrenten, fordi høyere lønninger vil bidra til å legge press på prisene.

– Norges Bank vil være sent ute

Den europeiske sentralbanken har tidligere signalisert tydelig at rentebeslutningen på møtet 6. juni ender med rentekutt.

– Forventningen er at renten skal ned, og det prises fortsatt fullt inn, sier Hov.

Han sier ESB er mye vagere på renteutsiktene etter juni.

– Det er kanskje her vi ser endringer. Det har vært priset inn tre rentekutt fra ESB i år, mens det nå er priset inn to og et halvt, sier sjeføkonomen.

– Her har det kommet inn mer usikkerhet nå, legger han til.

Her hjemme er rentenivået ute viktig blant annet av hensyn til kronekursen. Hvis rentenivået i utlandet er høyere enn i Norge, vil kronen kunne svekke seg siden det blir mer attraktivt å investere i markeder med høyere renter.

Denne uken endret Handelsbanken sin renteprognose til at Norges Bank ikke kutter renten før i første kvartal 2025.

– Norges Bank vil være sent ute her, av hensyn til rentedifferansen og kronekursen. Jeg synes det er lettere nå å argumentere for at Norges Bank venter til neste år med å sette ned renten, sier sjeføkonomen.

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror ESB setter ned renten når de møtes 6. juni.

– Det er fortsatt overveiende sannsynlig at ECB vil levere sitt første rentekutt siden september 2019 om knappe to uker, skriver hun i en rapport.

Les på E24+

Maktmisbruk mot småaksjonærer

ESB-sjef Christine Lagarde sier hun er sikker på at inflasjonen i eurosonen er på rett vei. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / NTB

Ujevn fordeling

Det var ingen jevn fordeling av lønnsveksten innenfor eurosonelandene: Mens lønnsveksten avtok i Frankrike, Italia og Spania, var det kraftig lønnsvekst å spore i Tyskland.

På årsbasis steg de fremforhandlede, tyske lønningene med 6,2 prosent på årsbasis.

For første gang på tre uker steg tyske statsobligasjoner med to års løpetid til over 3 prosent, skriver Financial Times.

– Dette utfordrer i stor grad ideen om at ESB vil levere flere sekvensvise rentekutt, sier Tomasz Wieldek, økonom i investeringsselskapet T Rowe Price, til avisen.

I et notat publisert på den europeiske sentralbankens hjemmesider, skriver to av bankens økonomer at de venter at lønnspresset kommer til å dempe seg i eurosonen i 2024.

– Svært sannsynlig

I et TV-sendt intervju med irske RTÉ News fra tidligere i uken sa ESBs sentralbanksjef Christine Lagarde at det er «svært sannsynlig» at det blir rentekutt på førstkommende møte.

Inflasjonen i eurosonen i april var på 2,4 prosent. Som Norges Bank styrer også ESB etter et mål om å ha vedvarende inflasjon på 2 prosent.

– Jeg er veldig sikker på at vi har inflasjonen under kontroll. Hvorfor? Fordi noen av faktorene som hadde en stor påvirkning, er på vei bort. Jeg tenker på energikrisen og flaskehalser på tilbudssiden, sa Lagarde i intervjuet.

– Ikke sprek vekst

Eurosone-økonomien vokste med 0,3 prosent i første kvartal i år, som var bedre enn hva sentralbanken hadde i sine prognoser.

Samtidig viste den såkalte innkjøpssjefindeksen (PMI), som gir en indikasjon på hvordan aktiviteten er, at det er vekst i økonomien

PMI-nivået er det høyeste siden mai 2023 og er tredje måned med økt aktivitet, skriver Bloomberg.

– Det er ikke sprek vekst i eurosonen nå, men samtidig har det hele veien vært frykt for et mer markant tilbakeslag og resesjon. Men det er redusert risiko for at veksten bremser opp. Her vil sentralbanken ta seg tid til å se an, sier Hov.

Read Entire Article