1 month ago
12
Da Thu-Thao ble valgt ut til å prøve en ny eksperimentell behandling i 2021, hadde kroppen blitt hennes egen verste fiende.
Immunforsvaret angrep vitale organer som nyrene, hjertet og lungene.
Etter en akutt episode av lupus, som Tu-Thao hadde hatt siden hun var 16 år gammel, ble symptomene ekstra ille.
20-åringen hadde intense smerter i leddene, klarte ikke å tisse og så vidt å gå.
Fordi lungekapasiteten var nede på 30 prosent, gispet hun etter luft med følelsen av ikke å få nok oksygen.
Verdens første lupus-pasient med ny behandling
Thu-Thao trodde at hun skulle dø.
Men en ny tysk lov skulle komme henne til unnsetning.
Loven slår fast at leger kan teste ut eksperimentell behandling hvis det ikke finnes andre alternativer.
Ved Universitetssykehuset i Erlangen i Tyskland ble hun verdens første lupus-pasient som fikk den eksperimentelle behandlingen CAR-T.
Sperret opp øynene ved Rikshospitalet
CAR-T er en levende medisin som allerede reddet alvorlig syke kreftpasienter.
Men i 2021 hadde denne formen for immunterapi aldri før blitt brukt til å behandle pasienter med autoimmune sykdommer.
Resultatet var oppsiktsvekkende.
Alle sykdomstegn hos Thu-Thao forduft et som dugg for sola.
– Det var nesten for godt til å være sant, sier revmatolog og forsker Øyvind Molberg ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Han sperret opp øynene da han leste om de positive resultatene i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM).
Alt annet enn ufarlig
De tyske forskerne, ledet av professorene Andreas Mackensen og Georg Schett, har nå fulgt opp 15 pasienter i ett og et halvt år i gjennomsnitt.
Samtlige var alvorlig syke, med diagnoser som lupus, systemisk sklerose og den sjeldne sykdommen idiopatisk inflammatorisk myopati.
Felles for sykdommene er at immunforsvaret angriper bindevevet rundt organer i kroppen. Og at de rammer flere kvinner enn menn.
Resultatene som ble publisert i NEJM i februar 2024, var oppmuntrende.
Alle ble mye friskere etter CAR-T behandling. Og ingen har fått tilbakefall.
Men som forsker Molberg påpeker, er denne behandlingen alt annet enn ufarlig.
Det er fortsatt et ubesvart spørsmål om sykdommen kan komme tilbake etter CAR-T behandling eller om dette er en kur, sier Øyvind Molberg, professor og lege ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. (Foto: Eldrid Borgan)
Genredigerte immunceller
CAR-T er nemlig ingen standard medisin. Dette er genredigerte immunceller som heter T-celler.
Disse forvandles til drapsmaskiner rettet mot en annen type immunceller. Nemlig B-cellene, de skyldige bak mange autoimmune angrep.
Molberg beskriver det som å teppebombe immunforsvaret.
Lager antistoffer
Siden B-cellene beskytter oss mot infeksjoner, kan det være risikabelt å slå dem ut.
Jobben til friske B-celler er å lage antistoffer mot virus og bakterier.
Litt som sikkerhetsvakter som lager spesialtilpassede håndjern til enhver fiende.
Antistoffene setter inntrengere ut av spill. Så kommer andre celler fra immunforsvaret på banen og rydder opp.
Betennelse rundt organene
De syke B-cellene hos pasienter med autoimmune sykdommer flagger derimot feil fiende.
Da lager de antistoffer mot kroppens egne celler. Autoantistoffer.
Resultatet blir at andre immunceller strømmer til og lager betennelse i bindevevet rundt kroppens organer.
Derfor er det effektivt å ta knekken på B-cellene.
Hentes fra pasientens blod
Samtidig er den levende medisinen krevende å lage.
T-cellene hentes fra pasientens eget blod, genredigeres på et laboratorium og settes tilbake i kroppen. Prislappen for én slik behandling ligger på rundt fire millioner kroner.
Inni kroppen binder en genredigert T-celle (blå) seg til en B-celle (rød) ved hjelp av små pigger på overflaten som kalles CAR, en engelsk forkortelse for kimerisk antigen-reseptor. (Illustrasjon: Nemes Laszlo / Shutterstock / NTB)
Men det kan være verdt det.
Etter CAR-T-behandling finner forskere verken tegn til betennelse eller antistoffer hos de fleste av de alvorlig syke pasientene.
Dette er noe helt nytt, ifølge Molberg.
Legger lokk på sykdommen med dagens medisiner
Medisinene som allerede finnes på markedet, kan for mange holde sykdommen i sjakk.
Men ingen blir helt friske.
– Det du som regel oppnår, hvis du er heldig, er at du legger lokk på det. Men markørene, disse autoantistoffene, er jo like fullt til stede, sier Molberg.
Og plutselig, kanskje etter en infeksjon, kan sykdommen blusse opp igjen.
Betennelsen rundt organene kan i verste fall gi organsvikt. Det kan bli livstruende.
Et paradigmeskifte
I Norge har rundt 5 av 10.000 innbyggere lupus, ifølge Store medisinske leksikon.
Gro Østli Eilertsen er spesialist i revmatologi og forsker selv på lupus ved Norges arktiske universitet i Tromsø.
Hun tror behandlingen er såpass tøff, dyr og ressurskrevende at det kun er de aller sykeste pasientene som vil få den.
For denne gruppen er CAR-T et paradigmeskifte, sier hun.
– Med disse pasientene står vi med ryggen mot veggen. Pasientene kan få transplantert nye organer, men sykdomsutviklingen pågår, og vi har ikke noe mer å gi dem, sier Eilertsen.
For å lykkes, blir det viktig å velge ut pasienter nøye og følge dem tett både før og etter behandlingen, påpeker hun.
Kroppen kan få sjokk fra eget immunforsvar
De tyske forskerne håper å kunne teste CAR-T-behandling på pasienter som ikke er fullt så syke som dem som har blitt valgt ut til nå.
– Vi er på et spennende stadium med CAR-T-celleterapi for
autoimmune sykdommer, men vi må trå varsomt, understreker Georg Schett ved universitetssykehuset i Erlangen.
I tillegg til at pasientene kan få alvorlige infeksjoner, frykter nemlig forskerne andre bivirkninger.
Gro Østli Eilertsen har store forventninger til CAR-T-behandling. – Vi vil jo at pasientene skal få den best mulige behandlingen, og det er fortvilet å ikke kunne gi dem det, sier forskeren ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)
Kroppen kan få sjokk av immunterapi, som har
skjedd hos enkelte kreftpasienter. Det skriver de tyske forskerne i en ny oppsummering i tidsskriftet Nature Reviews Rheumatology.
Da slipper immuncellene ut altfor mange cytokiner. Stoffer som kan skape mer betennelse og i verste fall gi organsvikt.
Har testet CAR-T for multippel sklerose
Så langt har ingen av pasientene med autoimmune sykdommer opplevd slike bivirkninger.
Men pasientene må overvåkes tett, ifølge Schett.
Likevel er det en spennende tid.
Mange forskjellige autoimmune sykdommer ser nemlig ut til å drives av syke B-celler. Som multippel sklerose, hvor immuncellene angriper nervene og hjernen.
To pasienter med alvorlig MS har allerede testet CAR-T-behandling, ifølge en liten studie i det vitenskapelige tidsskriftet Med.
Studiene mangler kontrollgruppe
– Det vi trenger nå, er flere kliniske studier og tid for å vurdere effekt og bivirkninger av behandlingen, sier Gro Eilertsen.
Ingen av CAR-T-studiene har så langt hatt med en kontrollgruppe, som er standard for kontrollerte kliniske studier.
– De lovende resultatene vi har sett hos pasienter så langt, forsterker troen vår på denne tilnærmingen. Men vi må huske at CAR-T-celleterapi fortsatt er i en tidlig fase for disse tilstandene, skriver Georg Schett.
Likevel legges planer for kliniske studier av den nye immunterapien flere steder i verden.
Også ved Oslo universitetssykehus.
Søker om penger til norsk klinisk studie
Øyvind Molberg og kolleger har søkt om penger for å sette i gang en klinisk studie av den nye behandlingen for norske lupus-pasienter.
Så langt er det disse pasientene som har hatt aller best effekt av behandlingen.
Ved Rikshospitalet finnes det også et laboratorium hvor tre nyansatte snart skal i gang med å dyrke CAR-T-celler.
De siste årene har også mange legemiddelfirmaer kommet på banen.
Stadig nye løsninger dukker opp, som på sikt kan presse ned prisen og gjøre behandlingen enklere enn den er i dag.
– Jeg setter fortsatt pris på hver dag
For Thu Tao er det ingen tvil om at CAR-T har endret livet hennes.
– Jeg trenger ikke lenger å planlegge livet mitt rundt sykehuset. Jeg kan forme det fritt og er ikke lenger avhengig av medisiner, sier hun i en samtale med de tyske legene på Universitetssykehuset i Erlangens nettsider.
Blodfortynnende er den eneste medisinen hun fortsatt bruker. Hun har tatt opp studiene sine igjen og begynt å trene Zumba, et dans- og treningsprogram.
– Jeg setter fortsatt pris på hver dag, sier 23-åringen.
Referanser
Fabian Müller mfl.: CD19 CAR T-Cell Therapy in Autoimmune Disease — A Case Series with Follow-up, New England Journal of Medicine, februar 2024.
Georg Schett mfl.: Advancements and challenges in CAR T cell therapy in autoimmune diseases, Nature Reviews Rheumatology, september 2024.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
English (US)