Ekstreme klimaendringer på Svalbard: - Skremmende store endringer

– Det kanskje mest ekstreme nå, er at vi har hatt tre år på rad med rekord for sommeren som helhet. Du får vanligvis en varm rekordsommer, så noen etterfølgende kjøligere sommere – ikke at du setter ny rekord.

Det sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, til NRK.

De siste dagene har klimaforskeren vært på datainnsamling på Svalbard, hvor den globale oppvarmingen for alvor har satt sitt preg på den arktiske øygruppen.

Selv beskriver han situasjonen som helt spesiell, med rekord i august på samtlige målestasjoner for lufttemperatur på øygruppen.

– På Svalbard lufthavn målte vi for første gang godt over 10 grader. Det ser ut til at temperaturen i august ender på 11,0 grader. Det er helt eksepsjonelt. Det er veldig sjelden det er et så stort temperaturhopp fra forrige rekord, som da lå på godt under ti grader.

– Aldri opplevd

August 2024 går inn i historiebøkene med dystre fortegn:

• Flere målestasjoner i Finnmark har målt temperaturer opptil 7 grader over normalen.
• Samtlige dager har i august vært over normalen på Svalbard lufthavn.
• Ny sesongtemperaturrekord for Svalbard.
• 10-gradersgrensen, som definerer arktisk klima, er passert to ganger i sommer. Grensen ble for første gang passert i juli i fjor.

I fjor ble 10-gradersgrensen brutt for første gang i historien på Svalbard. Hittil i år har grensen blitt brutt to ganger.

Grensen definerer, over en 30 års gjennomsnittlig temperatur, om et område ligger innenfor eller utenfor Arktis.

Selv om det er en stund til man eventuelt kan si at Svalbard er ute av Arktis, er ikke forskeren i tvil om at dette er urovekkende.

– Dette har vi aldri opplevd siden målingene startet for over 100 år siden. Det er et tydelig varsko og en symbolikk i at vi nå har passert denne.

Bekymret

Siden Isaksen var student på midten av 90-tallet har han minst en gang i året vært på Svalbard. Endringene siden den gang går inn på han.

– Jeg har selv fått oppleve Svalbard i hvert fall i den mer naturlige tilstanden Svalbard hadde før oppvarmingen skøyt i været, sier han, før han fortsetter:

– Vi får nok ikke oppleve de samme stabile forholdene som var her tidligere. Det er veldig tydelige endringer. Det er skremmende å se de store endringene som skjer over så relativt kort tid som noen få i år.

Bekymringen deles av statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) i klima- og miljødepartementet. Hun ser alvorlig på at 10-gradersgrensen er passert to ganger så langt i år.

– Det er kjempealvorlig. Og én ting er jo at temperaturen øker, men alle som har vært på Svalbard, har også sett at dette synes og merkes i hverdagen på Svalbard i veldig stor grad, sier hun.

Klimaendringer eller naturlige variasjoner?

I løpet av de siste årene har isbreene på Svalbard smeltet ned og trukket seg tilbake, i tillegg til mindre snødekte område.

Samtidig har store områder med permafrost begynt å tine.

– Vi tiner oss ned i gammel permafrost, ofte isrik permafrost, som gjør at landskapet endrer karakter. Du får en del setninger og endringer i landskapet som gjør at du får vannansamlinger på steder der det ikke var så mye vann tidligere.

– Dette setter sitt preg på landskapet, spesielt når man går de samme rutene på tundraen som man har gått tidligere merker man det godt.

Isaksen understreker viktigheten av at man skiller mellom naturlige variasjoner og klimaendringer. Videre at det er en kombinasjon av variasjoner og den menneskeskapte komponenten.

Dette gjør at man må se på endringene over en 30-40-årsperiode eller mer for å se de tydelige trekkene, forteller han.

– Vi hadde nokså stabil sommertemperatur på Svalbard på store deler av 1900-tallet, men fra 1990-tallet og frem til i dag har det vært en kraftig temperaturøkning, sier han, før han fortsetter:

– Endringen de siste 30 årene ligger utenfor de naturlige svingningene som ville vært uten global oppvarming.

Svalbard 2100

I 2019 publiserte Isaksen og flere andre forskere en rapporten Klima på Svalbard 2100.

I deres beregninger av fremtidig klimautvikling la de til grunn en prognose på 10 graders temperaturøkning ved høye klimagassutslipp og 7 grader ved middels utslipp.

– Gitt det vi nå ser, hvordan ligger vi an?

– Det er dessverre slik at utviklingen om sommeren de siste 30 år, og de andre årstidene, følger banene vi har beregnet mot et betydelig varmere framtidig klima her på Svalbard.

– Vanskelig

Isaksen er ikke i tvil om viktigheten av at forskerne dokumenterer endringene som skjer i nordområdene. Dette blant annet for å kunne danne et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig om endringene.

– Myndighetene og andre må ta dette videre for å vurdere hvilke tiltak som må gjøres for å stoppe og bremse temperaturøkningen vi nå ser skjer med full styrke.

Selv om verdenssamfunnet har flere globale klimaavtaler, som Parisavtalen, peker pilene fortsatt feil vei.

– Det viser seg at det er vanskelig å gjøre store nok grep til at man får bremset oppvarmingen som skjer i nordområdene. Dette gjelder også over hele kloden.

Klimatoppmøte i november

Statssekretær Sigrun Aasland erkjenner at dagens tiltak ikke er tilstrekkelig for å bremse klimaendringene.

– Det er veldig viktig at vi alle sammen er klar over at det som nå skjer på Svalbard, og for øvrig mange andre steder i verden. Det har en direkte sammenheng med menneskeskapte klimaendringer som vi må ta enda mer tak i, sier hun.

Aasland påpeker at Norges utslipp i 2023 gikk ned like mye som de hadde gått ned fra 1990 til 2022.

– Hva vil Norge gjøre internasjonalt for å få med verdenssamfunnet her?

– Vi jobber aktivt i alle klimaforhandlinger, og det er nytt klimatoppmøte i november i år. Der har Norge og nesten 200 andre land signert forpliktende avtaler på at vi skal jobbe sammen om å få ned utslippene, sier Aasland, før hun fortsetter:

– Det kommer til å være viktig at vi holder farten oppe og forsterker vår egen klimapolitikk. Og så kommer det til å være viktig at vi også bidrar i andre land. Med en svakere økonomi enn norske til at de også kan kutte sine utslipp.