Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem

– Det gjøres for lite selv om teknologien og viljen til endring er til stede, sier forsker Aina Winsvold i Ruralis.

På norske bilveier og jernbanelinjer blir årlig opptil 20.000 dyr registrert påkjørt. Det viser tall fra Hjorteviltregistreret. Samtidig blir kun noen få arter registrert og de registrene som finnes, er ikke komplette. 

Mange dyr lider

En fallviltjeger er en person som har ansvar for å håndtere situasjoner der ville dyr blir påkjørt eller skadet, for eksempel i trafikken.

Fallviltjegere som har blitt intervjuet, anslår at over en tredjedel av påkjørslene aldri blir rapportert. Dårlig merking og usikkerhet om ulykkesstedet fører dessuten til at opptil en tredjedel av de registrerte dyrene aldri blir funnet. 

Det tilsier at mange dyr lever resten av livet med store lidelser.

Studier viser at trafikken påvirker faunaen i langt større grad enn hva man tidligere har trodd. Dette er trolig den mest avgjørende årsaken til at ville dyr dør globalt. 

Dyrepåkjørsler har negative konsekvenser for både dyrevelferd og samfunnsøkonomi. I tillegg til at dyrene påføres store lidelser, påvirker tapet av produktive dyr forvaltningen negativt.

Risikerer alvorlige skader og dødsfall

– Dyrepåkjørsler innebærer risiko for alvorlige skader og dødsfall. I Norge skades i gjennomsnitt 50–70 personer i kollisjoner med hjortevilt hvert år. 1–2 personer omkommer. Både tog- og bilførere utsettes for psykiske belastninger, sier Winsvold.

Hun forteller at påkjørslene også fører til omfattende skader på kjøretøy.

Hele 72 prosent av folk i distriktene er bekymret for å møte vilt på veien. Det viser tall fra NAFs Trafikantbarometer 2023.

Kommuner med mange dyrepåkjørsler opplever store kostnader knyttet til håndtering og ettersøk av skadde eller døde dyr. I Sverige ble kostnadene i 2023 anslått til 10 milliarder svenske kroner. Og det var kun for påkjørsler med elg, hjort, rådyr og villsvin på vei og 1,5 milliarder langs jernbanen. 

Enorme kostnader også i Norge

Winsvold forteller at det i Norge ikke er gjennomført en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved dyrepåkjørsler. Hun antar likevel at det handler om milliardbeløp.

I 2017 ble det gjort en begrenset analyse av Statens vegvesen. Kun noen av kostnadene ble inkludert. 

Analysen viste at kollisjoner med dyr kostet 900 millioner kroner årlig. For forsikringsbransjen alene utgjorde de materielle skadene på kjøretøy kostnader for 350–400 millioner kroner per år. 

I 2024 har bilene blitt langt dyrere å reparere.

Oppdager faren for sent

Årsakene til dyrepåkjørsler er mange og komplekse, ifølge Winsvold. Utfordringene krever derfor ulike tiltak. 

– Dyr beveger seg naturlig gjennom landskapet og tiltrekkes ofte av mat langs veier og jernbanelinjer. De oppdager ofte faren for sent, blir blendet av lys og kobler ikke lyden av tuting til fare, forklarer hun.

Reinsdyr trekker for eksempel ofte opp i høyden ved fare. Det kan føre dem opp på veien eller jernbanen. 

Gjerder kan være effektive, men har negative konsekvenser for dyrelivet. Fôring av dyr for å holde de unna veier kan øke risikoen for spredning av sykdommer som skrantesyke. Ryddig av vegetasjon kan dessuten føre til at nye fristende skudd vokser opp langs veien eller jernbanen. Dette viser en studie fra NIBIO i 2021.

Bilførere kan være uoppmerksomme eller kjøre for fort uten å ta hensyn til for eksempel skumring, tett vegetasjon, store snødybder, jaktperioder, dårlig sikt og skilting. 

Et forsøk utført av Statens vegvesen viste at et gult blink førte til at hastigheten ble redusert med kun en km/t. Lyset varslet bilistene om stor elgfare.

Kombinere kunnskap og teknologi

Winsvold etterlyser mer forskning på hvordan man best kan påvirke både dyr og sjåfører for å redusere ulykkesrisikoen. 

Forskere i Sintef forsker på løsninger som kan påvirke sjåførenes atferd. Andre forskningsmiljøer som de i Ruralis og Nibio undersøker hvordan man kan påvirke dyrenes bevegelser.

– For å utvikle effektive metoder for å holde dyr borte fra veier og jernbaner, er det nødvendig å kombinere kunnskap om dyrs atferd med moderne teknologi. I tillegg må vi kunne gjennomføre tilstrekkelig med praktiske forsøk, sier Winsvold.

Mangler presis informasjon

Winsvold har gjort en undersøkelse blant fylkeskommuner og fallviltjegere. Den har avdekket misnøye med dagens system for håndtering av dyrepåkjørsler. 

Fallviltjegere gjør en stor innsats for å finne påkjørte dyr. Mangel på nøyaktige koordinater gjør imidlertid ofte søket utfordrende. 

Bilførere er også usikre på hva de skal gjøre etter en dyrepåkjørsel.

Angivelse av sted og hendelsesforløp formidles ofte muntlig. Kvaliteten på informasjonen varierer dessuten med førerens forutsetninger og stressnivå. 

Frykt for erstatningsansvar kan også føre til manglende innmelding.

Dyrepåkjørsler skal meldes på telefonnummer 02800, men på grunn av stor pågang kan det være vanskelig å komme igjennom. Fallviltjegere opplever at mange gir opp når de ikke får svar. Dermed forlater de stedet uten å melde fra. 

Utenlandske sjåfører på norske veier vet ofte ikke hva de skal gjøre ved en dyrepåkjørsel. Det finnes ikke noen systematikk i å gi dem informasjon, som SMS-varsel ved innreise eller informasjonsmateriell på tollstasjoner.

Etterlyser standardisert system

I Sverige utgjør dyrepåkjørsler 60 prosent av alle innrapporterte trafikkulykker langs vei. Det viser tall fra en internutredning utført av Rikspolisen og Nationella Viltolycksrådet.

Videre viser en intern studie de har gjennomført at en gjennomsnittlig nødsamtale om en dyrepåkjørsel tar 5 minutter og 33 sekunder. Ifølge Nationella Viltolycksrådet kommer det årlig inn i gjennomsnitt inn 70.000 samtaler.

– Dette krever store ressurser, noe som er overførbart til Norge. Et standardisert system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler kan både forenkle prosessen og avlaste politiet, mener Winsvold.

Erfaring fra Sverige viser at spesialkompetanse hos operatører kan effektivisere ressursbruken ved dyrepåkjørsler. 

En vaktsentral med standardiserte prosedyrer og kontinuerlig oppdatert informasjon om kommunegrenser, kontaktinfo til fallviltjegere, beitelagsledere og veterinærvakter, kan sikre rask respons. 

Det kan også forbedre dyrevelferden og frigjøre ressurser.

Egen knapp i 113-appen

Winsvold forteller at Norsk Luftambulanse har undersøkt mulighetene for å innlemme en knapp for dyrepåkjørsler i 113-appen. Det vil gi nøyaktig koordinat og mulighet til å filme. 

Politiet skulle også kunne omdirigere anrop fra de andre nødnumrene til en slik sentral.

Bane NOR og Statens vegvesen er engasjert i problemene rundt dyrepåkjørsler. 

De er villige til å teste ut tiltak både for å forebygge ulykker og minske konsekvensene for dyr og mennesker når en ulykke først skjer.

– Til tross for dette er viljen til nytenkning fortsatt sterkt begrenset hos myndighetene. Det samme er finansiering av forskning på området, sier Winsvold. 

Hun mener problemet best løses gjennom samarbeid på tvers av sektorene og koordinert innsats. 

– Med tanke på de store kostnadene knyttet til dyrepåkjørsler kan selv en liten reduksjon i antall ulykker gi betydelige økonomiske besparelser. Det kan bidra til å beskytte både dyr og mennesker, sier Winsvold.

Referanser:

Aina Winsvold, Anders Lyngstad og Geir Lyngstad: Dyrepåkjørsler – hvordan håndteringen kan bli mer effektiv (PDF). Internt notat finansiert av Forregion Innlandet, 2023.

Johanna Skrutvold, Johanne Sørensen og Heidi Granum: Tiltak for å redusere vegers påvirkning på dyrelivet. En oversikt over hva som finnes av nyere kunnskap. Statens Rapport fra Statens vegvesen Nr. 502, 2017. Sammendrag.

Svein Eilertsen mfl.: Utprøving av skremmelyder mot hjortevilt ved fôringsplass, med langsiktig mål om å redusere omfanget av viltpåkjørsler langs jernbane. Rapport fra NIBIO, 2021. Sammendrag.

Henrik Wildenschild: Statens vegvesen sine forsøk for å redusere antallet viltpåkjørsler. Erfaringsrapport fra forsøk utført 2014–2021. Trafiksikkerhetsavdelingen Rapport Nr. 803, 2022. Sammendrag.

[xii] Intervju med Kenneth Kronberg, Kriminalkommisarie, Bitr. Processledare NOA, NVR Nationella viltolycksrådet, Regionsansvarig NVR/Jakt o Vilt. 15.12.23