Dette vet vi om bruken av hjemmekontor nå

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Vi prater ikke lenger om det å jobbe hjemmefra som en egen greie. Å jobbe hjemmefra nå kan sammenliknes med å jobbe i andre og ulike kontorløsninger. (Foto: STAMI)

Retningslinjer for hjemmekontor bør ta høyde for både de positive og negative sidene, viser en oppsummering.

Etter pandemien har mange diskutert ulike aspekter ved arbeid hjemmefra. Vi har sett mange ulike varianter og løsninger. Samtidig har visst lite om hvordan bruken av hjemmekontor påvirker arbeidslivet, i en ny normalsituasjon.

Det har nå forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkt. Videre har de akkurat publisert en oppsummering av det vi så langt vet om hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse.

I 2021 gjennomførte også forskerne en tilsvarende oppsummering. Denne nye oppsummeringen gir en oversikt over ny aktuell forskning på temaet. Flere norske og nordiske studier er inkludert i kunnskapsgrunnlaget.

Nye funn styrker eksisterende kunnskap

I pandemien så vi at effektene av arbeid hjemmefra var sammensatte. Hjemmekontor hadde både positive og negative virkninger. Forskerne ved STAMI oppfordret da virksomheter som skulle lage retningslinjer for bruk av hjemmekontor, om å være varsomme.

Oppfordringen var å prioritere løsninger som i høyest mulig grad er tilpasset de arbeidsoppgavene man skal gjennomføre. Hjemmekontor kan være godt egnet til individuelt konsentrasjonsarbeid, men dårlig egnet til oppgaver som krever samarbeid.

Anbefalingen var å vekte omfanget av hjemmekontor. Det skulle verken være for stort eller for lite. I tillegg var det viktig å bevare muligheten til å gå til en fungerende arbeidsplass. Nettopp for å sikre at dette er en fleksibel løsning og ikke et fast organisert alternativ.

For virksomheten og den enkelte ansatte var dette viktige momenter for å skape et sunt og produktivt arbeidsmiljø.

– Den seneste oppsummeringen støtter dette. Den gir ingen indikasjoner på at disse vurderingene har endret seg. Tvert imot styrker den disse anbefalingene, sier direktør på STAMI, Therese N. Hanvold.

Et sammensatt fenomen

– Et tydelig funn er at vi ikke lenger kan prate om det å jobbe hjemmefra eller hjemmekontor, som en enkeltstående faktor. Å jobbe hjemmefra kan snarere sammenliknes med å jobbe i andre og ulike kontorløsninger – hvor det som påvirker arbeidsmiljøet, er ganske sammensatt, sier forsker Håkon Johannessen fra STAMI.

Å arbeide hjemmefra fremstår som et sammensatt fenomen. Kompleksiteten gjør det altså utfordrende å trekke en overordnet konklusjon. Det er også utfordrende å formulere enkle og konkrete anbefalinger om arbeid hjemmefra.

Men funnene bidrar til å kunne nyansere hva som bør være retningsgivende for hvordan virksomhetene organiserer arbeid utenfor kontorlokalene.

Både negative og positive konsekvenser

Hjemmekontor kan gi arbeidstakere bedre kontroll over arbeidet. Det kan gi dem en fleksibilitet til å balansere kravene fra arbeid og privatliv.

Det er også forbundet med å oppleve selvbestemmelse og støtte fra ledelsen. Det gir også en sterk tilhørighet til organisasjonen og til å føle seg ivaretatt.

Samtidig er det også forbundet med negative faktorer. Det kan være økte krav til arbeidsmengde og tilgjengelighet, mindre kollegastøtte og høyere jobbkrav. Det kan også være noe større grad av rolleuklarhet og rollekonflikt.

– Det at fleksibiliteten både kan føre til positive og negative konsekvenser, utgjør et fleksibilitetsparadoks man bør være klar over, sier Hanvold.

En betydelig andel av dagens arbeidstakere ønsker noe hjemmekontor. Mange arbeidsplasser tilbyr da også dette.

Her er det viktig å merke seg at selv om fleksible arbeidsmåter som hjemmekontor ofte oppleves positivt for ansatte, så kan det også være krevende over tid. Hvordan man forholder seg til dette, vil definere hva man vinner og hva man taper ved den enkelte virksomhet.

– Derfor er det ikke hjemmekontor i seg selv som er avgjørende for arbeidsmiljø og helse. Men hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører bruken av slike kontorløsninger hos den enkelte virksomhet, sier STAMI-direktøren.

Avklare forventninger om hjemmekontoret

Fremover blir det viktig for virksomhetene å oppnå en tydelig felles forståelse for hvilke forventninger og avgrensninger som finnes ved bruk av hjemmekontor.

Dette vil gjelde områder som eksempelvis hvor man arbeider, tidsrom og arbeidstid. Videre ved forventninger om arbeid ved sykdom, oppfølging fra leder og felles arenaer.

Det vil også være viktig å fastslå hvem som skal sette disse grensene og hvordan man skal organisere arbeidet på hjemmekontor.

Virksomhetene bør også balansere tilbudet om fleksibilitet for den enkelte ansatte. Det kan være med å opprettholde gode arbeidsmiljø, som innebærer erfaringsutveksling, konstruktive samarbeid, produktivitet og kontinuitet, på selve arbeidsplassen.

– Man bør basere avgjørelser om hjemmekontor på grundige overveielser med mål om å skape best mulig forutsetninger for virksomheten. Og man bør planlegge bruken av hjemmekontor slik at man tar høyde for de positive og negative arbeidsmiljøfaktorene, sier Johannessen.

Referanse:

Therese Kristine Dalsbø mfl.: Oppdatering av forskningsstatus for arbeid hjemmefra, arbeidsmiljø og helse – en sonderende oversikt (PDF). Rapport fra STAMI, 2024.