CERN fyller 70 år: – Fortsatt er det mye vi ikke vet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Large Hadron Collider (LHC), langt nede under bakken på CERN. (Foto: Samuel Joseph Hertzog / CERN)

Siden 1954 har europeiske kjerne- og partikkelfysikere flokket seg til CERN-anlegget ved Genève.

Hun sto utenfor kontrollrommet med et lite barn på armen da de første resultatene tikket inn fra partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC). 

Nå er Heidi Sandaker leder av Norsk senter for CERN-relatert forskning og skal selvfølgelig være med på feiringen når CERN fyller 70 år.

– Det var et stort øyeblikk å se de første kollisjonene – resultatene av 20–30 år lange prosjekter, sier hun.

– Nysgjerrigheten har ført til store teknologiske fremskritt, sier Heidi Sandaker. (Foto: Amalie Huth Hovland / UiO)

Allerede i studietiden oppholdt Sandaker seg på anlegget til Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire, CERN). 

I dag deler hun er tiden sin mellom CERN-laboratoriet i utkanten av Genève, på grensen mellom Sveits og Frankrike, og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Det er litt spesielt å ha eksperimentet sitt tusenvis av kilometer unna Norge. Men det er veldig spennende fordi det er et internasjonalt miljø hvor folk jobber sammen uansett hvor de kommer fra, sier Sandaker.

CERN har i disse 70 årene vært et møtested for forskere og ingeniører fra hele verden. Sammen prøver de å forstå mer av de aller minste byggeklossene i universet.

Medisinsk teknologi

CERN er blant annet kjent som stedet der World Wide Web ble utviklet. For Sandaker var det større da higgsbosonet endelig ble påvist i 2012.

– Det viktigste har vært den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Hvordan oppsto universet? Hvordan utvikler det seg? Hva består vi av? Hvordan fungerer partiklene med hverandre? Denne nysgjerrigheten har ført til store teknologiske fremskritt, sier hun.

De fleste som jobber på CERN er ingeniører og teknikere. De jobber for å lage de beste akseleratorene, de best mulige detektorene og den beste datateknologien.

– Der det kanskje har hatt størst betydning, er innenfor medisinsk teknologi. Forskning på kjerne- og partikkelfysikk har hatt stor innflytelse på hva vi kan gjøre for å hjelpe folk. Akseleratorteknologien gjør at vi får mindre maskiner og bedre maskiner på sykehusene, blant annet for diagnostikk.

Et samlingssted

Tidligere i september markerte Universitetet i Oslo 70-årsjubileet med flere populærvitenskapelige foredrag, bursdagskake og høytidelig mottakelse.

Heidi Sandaker var selvfølgelig med. Jubileet er også en mulighet til å se framover mot hva CERN skal være og gjøre i årene som kommer.

– Noe av tanken bak CERN var å hindre hjerneflukt fra Europa til andre kontinenter. Også fremover tror jeg det blir viktig at vi har et sterkt forskningsmiljø i Europa. CERN er et samlingssted for forskere og studenter, istedenfor at hvert enkelt universitet skal inngå individuelle samarbeidsavtaler med resten av verden, sier Sandaker.

Hva som blir det neste store gjennombruddet, er ikke lett å spå. Men det er nok av spørsmål å ta tak i.

– Det er fortsatt mye vi ikke forstår av universet. Hvorfor er det mørk materie? Hvorfor er det materie-antimaterie asymmetri i universet? Det er mye vi ikke vet og som vi ønsker å forske videre på, sier Sandaker.