Castberg-skipet testes: Vil slippe ut kjemikalier i Klosterfjorden

5 months ago 48

Johan Castberg-skipet skal slippe ut kjemikalier og avløpsvann under testing i Klosterfjorden. Viktig å begrense utslippene, mener Havforskningsinstituttet.

Et sulfatfjerningsanlegg på kjempeskipet Johan Castberg skal testes ut i Klosterfjorden før skipet seiler videre til Barentshavet. Equinor har søkt om å få slippe ut blant annet svovelsyre, biocid og hypokloritt i fjorden.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Etter å ha seilt fra verftet på Stord skal produksjonsskipet Johan Castberg i sommer testes i Klosterfjorden.

Dette er en del av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune i Vestland fylke. Testområdet ligger også nær kommunene Sveio og Stord.

Equinor har søkt om utslipp av kjemikalier i Klosterfjorden over en periode på tre til seks uker. Denne fjorden har en «dårlig» kjemisk tilstand, ifølge Miljødirektoratets portal VannNett.

Dette er stoffene som skal slippes ut:

2,96 tonn avleiringshemmer
2,88 tonn klorfjerner
88 liter biocid (tilsvarer 18 liter ren dibromonitrilpropionamid)
2,58 tonn hypokloritt (totalt utslipp kan bli på opp mot 9,5 tonn)
623 liter svovelsyre

Etter hvert skal Castberg-skipet videre nordover til Barentshavet, men først må det gjøres tester og ferdigstilling som ikke kan skje ved kai hos Aker-verftet på Stord.

Kjemikalieutslippene knyttes blant annet til testingen av et anlegg som fjerner sulfat fra sjøvann. Dette skal hindre avleiringer når sjøvannet senere skal sprøytes ned i reservoaret i Barentshavet.

Sjøvannspumper og brannvannspumper skal også testkjøres, og blir renset med klor. Det skal bo 100 til 120 mennesker i boligkvarteret på Castberg-skipet i testperioden, og til sammen kan det være inntil 558 mennesker ombord, ifølge søknaden. Avløpsvannet skal slippes ut i fjorden.

Her skal produksjonsskipet Johan Castberg ankres opp og testes.

Les også

Kjempeprosjektet koster 80 milliarder: – Det badla på seg, for å si det sånn

Miljødirektoratet overtok

Det var Statsforvalteren i Vestland som fikk søknaden fra Equinor, men Miljødirektoratet har tatt over saksbehandlingen. Equinor har også søkt om å få slippe ut mer av de samme stoffene under et to ukers slep fra Klosterfjorden til Barentshavet, ifølge en separat søknad.

Miljødirektoratet opplyser til E24 at vedtaket om utslippene i Klosterfjorden trolig blir klart og går ut i løpet av neste uke (uke 20).

– Når det gjelder våre vurderinger av utslippene vil de være beskrevet i vedtaket om tillatelse, sier sjefingeniør Gro Øfjord i Miljødirektoratet ifølge en e-post til E24.

Equinor skal også slippe ut biocider og hypokloritt under full produksjon i Barentshavet. Sulfatfjerningsanlegget vil hvert år gi utslipp på mange tonn klor og biocid i rød kategori, ifølge Equinors søknad om produksjon og drift for Castberg-feltet.

De giftigste stoffene er i svart kategori, fulgt av rød, gul og grønn kategori. Både biocidet som skal brukes og hypokloritt er i rød kategori.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor, her i forbindelse med en seremoni som markerer at Johan Castberg-feltet snart er ferdig på Aker Solutions-verftet på Stord. Nå skal skipet seile til Klosterfjorden for testing, og siden skal det videre til Barentshavet.

– En prosjektavgjørelse

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor forsvarer utslippene i Klosterfjorden.

– Det er en prosjektavgjørelse ut fra hva som tilfredsstiller miljøkrav og nærhet til et anlegg som dette på Stord. Så dette er noe prosjektet ser som hensiktsmessig. Så vil vi selvfølgelig alltid jobbe for å sikre at vi har så lite utslipp som mulig, sier Opedal til E24.

– Dere tar blant annet grep med offlineprosesser (se faktaboks, journ.anm.) for å få minst mulig utslipp?

– Prosjektet jobber veldig godt både med sikkerhet i gjennomføringen, men også for at de miljømessige konsekvensene skal bli så minimale som mulig. Men helt null blir det jo ikke, sier Opedal.

Giftstoff skal fjerne bakterier

Membranene i Equinors sulfatfjerningsanlegg utsettes både for avleiring og for bakterier og alger fra sjøvannet. Equinor bruker blant annet klor, klorfjerner og avleiringshemmer.

I tillegg må membranene for sulfatfjerning jevnlig behandles med biocider. Equinor vil bruke biocidet Biomate MBC2881 for å fjerne bakteriebelegg på membranene. Dette inneholder 20 prosent DBNPA (DiBromoNitrilPropionAmid), som er i rød miljøkategori.

Stoffet vil særlig påvirke plankton og dyr i de øverste meterne av vannsøylen, opplyser Equinor.

Kystverket har gitt midlertidig tillatelse til Equinors søknad om oppankring og testing i Klosterfjorden før skipet seiler nordover.

«Avgjørende for utfallet av saken har vært at tiltaket er vurdert å ikke få uakseptable negative virkninger for sjøsikkerheten og ferdselen i Klosterfjorden», skriver Kystverket.

Det enorme produksjons- og lagringsskipet Johan Castberg ferdigstilles nå ved Aker Solutions’ verft på Stord. Nå skal det testes i Klosterfjorden før skipet seiler videre til Barentshavet.

– Betydelige lokale konsekvenser

E24 har fått innsyn i en uttalelse fra Havforskningsinstituttet om utslippene.

«På grunn av den begrensede fortynningseffekten av kjemikaliene i fjorden sammenlignet med åpen sjø, kan utslippene ha betydelige lokale konsekvenser», skriver Havforskningsinstituttet.

«Det er derfor viktig å begrense utslippene av kjemikalier som hypokloritt og biocider», skriver instituttet.

Havforskningsinstituttet viser til en hendelse ved Aker Kværner i 2019, hvor høye konsentrasjoner av biocid ble sluppet ut fra Miller-plattformen. Dette ga høye konsentrasjoner av stoffene blant annet ved et korallrev i nærheten.

«Vannet drev nordover og førte til at miljøovervåkningen oppdaget konsentrasjoner av forurensning som oversteg den maksimalt tillatte konsentrasjonen i et nærliggende marint verneområde, Ytre Hardanger Marine Verneområde», skriver instituttet.

Ønsker oppsamling av utslipp

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen mener at Equinor burde ha gjort mer for å unngå utslippene.

– Det hadde jo vært logisk at de i hvert fall beskrev hvordan man eventuelt kunne samle opp disse 80 literne med biocid i rød kategori, helst også kloret, og de burde jo i det minste samle opp rå kloakk fra flere hundre mennesker istedenfor å kjøre det rett i sjøen i ukevis, skriver Gulowsen i en melding til E24.

Han mener at oljeselskapene tar for lett på miljøspørsmål.

– Enkleste løsning er å slippe problemene rett i sjøen, og da søker de bare om det, og er tydeligvis vant til å få det som de vil. 80 liter miljøgift i rød kategori er jo åpenbart ugreit, og det samme gjelder rå kloakk fra hundrevis av mennesker. Vi forventer at de ikke får lov til dette, skriver han.