Byen som Russland vil ta: – Vi er inne i den vanskeligste tiden

4 months ago 36

Roman (47) leter fortvilet gjennom eiendelene sine, og ser etter noe som kan reddes. Det ser ikke ut til at han finner noe.

– Nei, det er bare i desperasjon, sier han til VG.

Garasjeanlegget, der han oppbevarer flere av varene til klesbutikken han driver, har blitt fullstendig ødelagt av en russisk glidebombe.

Han holder opp et par med brente sko. Bare dette paret er verdt 500 Euro, sier han.

Dette var før Russland fredag startet sin offensiv i Kharkiv-regionen, som har drevet flere tusen sivile på flukt. Russerne har avansert i flere småbyer og tettsteder i et område langs grensen der ingen av partene tidligere har hatt full kontroll.

Men det russiske fokuset på Kharkiv er langt fra nytt.

– Deres taktikker har endret seg

Ukrainas nest største by ligger bare 30 kilometer fra grensen mot Russland, og har vært offer for intens bombing helt siden den fullskala invasjon i 2022.

Da tok Russland store deler av det østlige Kharkiv-området, som Ukraina senere frigjorde – men de klarte aldri å ta selve Kharkiv by.

Siden begynnelsen av 2024 har bombingen eskalert kraftig. Mangelen på luftvern har gjort at mange av bombene treffer.

– Gjennom hele krigen har vi vært under konstant bombing. Men deres taktikker har endret seg. Nå angriper de først og fremst vanlige nabolag og bygninger, våre borgere. De angriper også kritisk infrastruktur, særlig energi og infrastruktur, sier borgermester Ihor Terekhov til VG.

Vi møter ham på det midlertidige kontoret han styrer byen fra, på en ikke-offentlig adresse.

Mye russisk fokus har de siste månedene vært rettet mot nettopp Kharkiv, og Kharkiv-regionen.

For én måned siden sa Russlands utenriksminister Sergei Lavrov at Kharkiv by er en sentral del av Russlands plan for å lage en «sanitær sone» i Ukraina for å beskytte russiske områder.

Han sa også at Putin har vært klar på at fronten må skyves langt nok inn i Ukraina, definert som inn i Kharkiv-regionen.

– Psykologiske angrep

Etter de siste månedenes daglige bombing er det knapt noe igjen av kraftverkene som forsynte Kharkiv med energi tidligere.

Det Russland gjør, er i korte trekk å prøve å gjøre byen ubeboelig – eller skremme borgerne til å tro at den vil bli det, sier Terekhov.

Han har ingen tro på at de virkelig vil klare å okkupere byen.

– Kharkiv er i fokus nå, og har vært det før. Vi er i informasjons-frontlinjen, som også er den del av krigen, sier borgermesteren.

Ifølge Terekhov har omtrent 8000 bygninger blitt ødelagt av russiske bomber i byen så langt.

– De prøver å skremme folk for å få dem til å forlate byen.

Han forteller at han har brukt mye tid på personlige møter med byens innbyggere, og de som er rammet i bombeangrepene, for å berolige dem. Etter intervjuet med VG skal han i nok et slikt møte.

– Men Kharkivs innbyggere har også levd lenge med denne krigen. De vet hva russiske psykologiske angrep er, og de har en forståelse for det.

– Er så mange eksplosjoner

Ved krateret etter bomben der Roman mistet sine eiendeler, går Alina (83) frem og tilbake og tar bilder, og snakker i telefonen.

Garasjen og bilen hennes er fullstendig ødelagt. Hun sier hun ikke vet helt hva hun skal gjøre med det.

– Jeg bor ikke langt unna. Det kan hende jeg hørte det, men jeg fulgte ikke med. Det er så mange eksplosjoner nå om dagen, sier hun.

Hun forteller at hun har begynt med meditasjon for å håndtere hverdagen, og for å prøve å tiltrekke seg fred i verden.

Nabobygningen, et forskningsinstitutt, er også ødelagt. Serhiy (45), som jobber der, forteller at han gjemte seg i kjelleren da bomben traff med rundt 14 andre.

Heldigvis ble bare én person skadet, av biter med knust glass, sier han.

– Vi er inne i den vanskeligste tiden

Mens VG snakker med borgermesteren, blir intervjuet avbrutt av et de mange daglige nødvarslene om bombing i Kharkiv-regionen.

Terekhov har tidligere sagt at Kharkiv kommer til å bli et nytt Aleppo, hvis ikke de raskt får tilgang til mer og mer moderne luftvern.

– Det er fordi jeg har en klar forståelse av hvilke metoder fienden bruker mot oss. De bruker raketter, fly – alt de kan for å ødelegge byen vår. Og selvfølgelig, hvis vi ikke får nok moderne luftforsvarssystemer, vil de gjøre det steg for steg.

Den økte støtten fra USA og andre vestlige land bringer en optimisme.

– Men vi er også klare over tiden vi er inne i nå er den vanskeligste. Mens vi venter på at støtten leveres har vi enorme behov, og den trenger å komme så raskt som mulig. Det vet vi – og det vet fienden vår også.

Klar bestilling til Norge

Kharkiv har tilpasset seg den konstante bombingen blant annet ved å flytte skoleklassene under bakken, ned i T-banestasjonene, og de har konstruert bombesikrede busstopp.

– Det er mange ting vi ikke gjorde før krigen som vi nå må gjøre. Nylig fjernet vi skatter for næringslivet for bedriftene som blir igjen her i byen, for å gi dem bedre forutsetninger for å bli igjen. Vi har også tilbudt dem generatorer.

Ifølge borgermesteren bord det omtrent 1,3 millioner mennesker i Kharkiv nå, mot to millioner før invasjonen. Mange av dem er internt fordrevne.

Selv om hovedutfordringen i Kharkiv er den konstante bombingen, sier borgermesteren at de har en annen høy prioritet:

– Vi trenger å desentralisere hele systemet for energi og varme. Vi forbereder oss på en ny vintersesong, mens så å si alle varme- og el-verkene har blitt ødelagte.

Der har han også en klar bestilling til Norge:

– Norge har det utstyret vi trenger. Det er kraftvarmeenheter med stempelmotorer, drevet med naturgass. Dette er veldig viktig for oss i dag.