Broren hennes mister viktig tilbud: – Det er en skam

– Før måtte Paal holdes av flere personer når han skulle ta en blodprøve. Nå strekker han ut hånda og gjør det frivillig, sier Hege Ricardsen.

Hun snakker om den psykisk utviklingshemmede lillebroren Paal (54). De siste årene har han hatt en mye bedre hverdag etter at han fikk sitt eget primærhelseteam.

Hensikten med ordningen har vært å tilby bedre helsetjenester til pasientene som trenger det mest.

Fra 30. juni har regjeringen valgt å avslutte prøveordningen.

Regjeringen presiserer at dette er en prøveordning som ikke har vært fullfinansiert.

Richardsen mener skrotingen vil få store følger for lillebroren og andre psykisk utviklingshemmede pasienter som har vært en del av ordningen.

– Paal har fått bedre livskvalitet og en tryggere hverdag. Nå må han og vi ta et stort steg tilbake. Jeg synes det er en skam at det ikke videreføres.

• Rita mistet synet i en trafikkulykke. Ironisk nok var det en sang om å se som hjalp henne tilbake til livet.

Må dopes ned

Lena Åsen Engen har vært Paal sin faste sykepleier de siste årene. Hun er innom den bemannede boligen i Kristiansand hvor han bor stadig vekk.

Hun utfører blant annet årlige helsekontroller og følger ham opp i det daglige.

Engen som er tilknyttet Sørlandsparken legesenter forteller om en stor endring hos Paal etter at han ble kjent med henne.

– De første gangene vi tok blodprøver av han måtte flere personer holde ham nede med tvang. Nå møter han meg i døra, strekker fram armen og sier «blodprøve». Det er helt fantastisk.

Sykepleieren synes det er trist at ordningen med primærhelseteam nå avsluttes. Hun mener det har alt å si for pasientgruppa at man kan behandle dem der de bor.

– Tar man dem med til legekontoret er de en fare både for seg selv og andre. Det er svært ressurskrevende. De må dopes ned, og man må bruke massiv tvang.

Redd skader ikke blir oppdaget

Hege Richardsen frykter å måtte gå tilbake til slik det var før nå som primærhelseteam avsluttes.

Hun beskriver det som svært vanskelig og omfattende å få med broren til fastlege.

Paal har nemlig ikke noe språk og utagerer mye. Han er også redd for leger.

– Det er ikke lett når Paal ikke vil. Da må han dopes ned for at vi skal få han ut av huset i det hele tatt, beskriver søsteren.

Samtidig frykter hun at skader og sykdom ikke vil oppdages.

– Han har en veldig høy smerteterskel og klarer ikke å si hvor han har vondt. Så han er helt avhengig av at noen ser, vurderer og handler.

– Forferdelig å skrote dette nå

Tone Wilhelmsen Trøen (H), er sjokkert over at regjeringen skroter prøveprosjektet som Høyre sto bak da de var i regjering.

Trøen leder Stortingets helsekomité, og er på besøk hos Hege Richardsen for å fronte saken og lære mer.

– Jeg synes det er sterkt å høre historien Hege forteller om broren sin. Ved å avslutte dette svikter regjeringen de aller svakeste pasientene som trenger helsetjenestene mest, sier Trøen.

Hun synes det er helt uforståelig at regjeringen ikke viderefører ordningen når de ser hvor fantastiske resultatene er.

– Nå mister altså pasienter tilbudet og den helsefaglige kompetansen som har blitt bygget opp rives ned.

Hjelper på helse og mestring

En rapport fra Helsedirektoratet viser til flere positive effekter av ordningen:

• Bedre oppfølging som gir redusert behov for andre helse – og omsorgstjenester.
• Bedret helsetilstand og mestringsevne for pasienter.
• Flere pasienter sier PHT gir dem hjelp til å mestre egen helsetilstand og livssituasjon bedre enn før.

Trøen mener helseministeren må la de 17 legekontorene i landet som har tilbudet få fortsette, og aller helst utvide tilbudet.

– Vi håper den nye helseministeren legger bort dette tullet om at ordningen må avvikles for så å gjenoppstå igjen. Første mulighet for å sikre dette er å bevilge pengene i revidert nasjonalbudsjett.

Statssekretær: – Skal jobbe mer tverrfaglig

Statssekretær i helse – og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier de er veldig for å jobbe på en tverrfaglig måte hvor man trekker flere inn i legefellesskapet.

– Vi ser veldig mange gode funn fra denne måten å jobbe på, men primærhelseteam var et prøveprosjekt og det var ikke fullfinansiert, sier hun.

Rønning-Arnesen sier de skal legge fram en egen stortingsmelding om allmennlegefeltet neste år.

– Pasientgruppa er mangfoldig og fastleger trenger flere legekollegaer, også andre profesjoner for å kunne gi gode tjenester. Vi skal få til å jobbe mer flerfaglig. Det vet vi er viktig både for pasientene og for fastlegene.

– Men denne pasienten vi snakker om her må dopes ned og holdes med tvang for å komme til fastlegen. Hvordan blir det for denne pasientgruppa nå?

– Vi vet dessverre at det er noen grupper som ikke får den gode og tette oppfølgingen som de faktisk trenger. Her har kommunen stort handlingsrom, og det handler om å skape god relasjon mellom en sykepleier og den pasienten.

Rønning-Arnesen sier hun håper kommunene vil bruke den fleksibiliteten de har til å lage gode tjenester for alle innbyggere.

– Både de som kan komme seg til kontoret og de som trenger hjelp i hjemmet.

Ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand skriver i en e-post til NRK at han synes at det er synd at regjeringen skroter ordningen med primærhelseteam.

– At regjeringen nok en gang peker på kommunen på samme tid som de trekker tilbake viktig finansiering, og fører en politikk som gir svært stram kommuneøkonomi, står til stryk.

Kommunen har foreløpig ikke bestemt seg for hvordan de vil ta ordningen som de har gode erfaringer med videre.

Økt bruk av tvang og medikamenter

Jens Gaukstad er spesialist i allmennmedisin ved Sørlandsparken legesenter. De har cirka 70 psykisk utviklingshemmede pasienter de følger opp gjennom primærhelseteam.

Han sier pasientene vil få et svekket tilbud når ordningen faller bort.

– Nå kan vi drive mer forebyggende arbeid i stedet for brannslukking. Det blir færre besøk på legevakt og trolig også færre innleggelser på sykehus når vi kan være tettere på, sier Gaukstad.

– Hvor bekymringsfullt er det at pasienter mister dette tilbudet?

– Jeg er redd det vil føre til økt bruk av tvang og medikamenter. Det igjen kan medføre forsinkelser i utredning og behandling.