Ber statsråden bevise lønnspåstander

Konflikten i staten handler om «lik lønn for likt arbeid», ifølge Karianne Tung (Ap). Akademikerne har hatt sin egen avtale siden 2016, og etterlyser svar på hvor lønnen har blitt «ulik».

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat, her under en streikemarkering i Oslo fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Etter at streiken brøt ut, har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung gjentatt særlig ett talepunkt flere ganger:

– For oss handler det om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare, uttalte Tung fredag.

Dette får leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til å reagere.

Akademikerne sier de «gjentatte ganger» har forsøkt å få svar fra departementet om hvor det er ulik lønn for likt arbeid, blant annet i forberedende møter og under forhandlingene. De har også bedt statsråden dokumentere påstanden.

– Våre tillitsvalgte i virksomhetene kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at det gis ulik lønn for likt arbeid til personer som sitter ved siden av hverandre på samme arbeidsplass, sier Nordli til E24.

– Vi har gjentatte ganger prøvd å finne ut hvor dette skjer slik statsråden påstår, uten hell. Nå må hun svare.

Over 3.500 i streik

Sammen med Unio har Akademikerne stat stått fast på sitt krav om å få beholde sin egen tariffavtale – som Akademikerne har hatt siden 2016, og Unio ble med på i 2022.

Det kunne ikke staten akseptere. De ble i stedet enige med LO og YS.

For LO har det også vært et krav å få alle fire organisasjoner tilbake på én felles avtale – eller fire likelydende, som det formelt sett ville blitt.

Akademikerne stat er den største sammenslutningen i staten med 43.000 medlemmer.

1.240 av dem ble tatt ut i streik fredag. Mandag gikk ytterligere 697 medlemmer ut. Blant dem ansatte i flere departementer, samt Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt, Mattilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Arbeidstilsynet og Statens jernbanetilsyn.

– Akademikerne er opptatt av å rette opp i skjevheter som oppstår i lønn gjennom kollektive lokale forhandlinger i virksomhetene. De skjevhetene ser vi best i samarbeid mellom lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt, ikke fra statsrådens kontor i regjeringskvartalet, sier Nordli.

Unio tok fredag ut et mindre, forberedende streikeuttak på 21 medlemmer fra fredag, og satte i verk en betydelig opptrapping på 1.594 medlemmer fra mandag.

– Akademikerne og Unios avtale hadde en bedre likelønnsutvikling i fjor enn den andre tariffavtalen. Likelønn og rettferdig behandling av arbeidstagere er viktig for Akademikerne, sier Nordli.

Viser til rapport om glidning

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har fått oversendt Akademikernes uttalelser.

– For meg handler dette om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor man er organisert. Derfor er kravet om en felles avtale viktigst for meg, skriver Tung i en e-post.

– Jeg har valgt å lytte til svært mange av de over 200 statlige lederne som forteller at to avtaler er svært utfordrende å forholde seg til, fortsetter hun.

Disse lederne mener ifølge Tung at de to avtalene gjør det vanskelig å likebehandle personer som utfører de samme arbeidsoppgavene, og de opplever at dette skaper utilsiktede lønnsforskjeller.

– Fjorårets store glidningglidningOgså kalt lønnsglidning – forskjellen mellom den lønnsveksten som ble avtalt på sentralt nivå i et oppgjør og det som faktisk ble realisert etter lokale forhandlinger og annen type lønnsvekst. tyder også på dette, sier Tung.

Leder i LO Stat Egil André Aas (f.v.), digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) og riksmegler Mats Ruland snakker med pressen etter at det ble klart at meglingen med staten ikke førte frem fredag morgen. LO ble enige med staten. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hun viser til rapporten «Gjennomgang av glidningen i Staten» fra Statistikk- og beregningsutvalget, som kom tidligere i mai.

Den viser at ansatte på avtalen til Akademikerne og Unio hadde en årslønn på 761.016 ved nyttår. Til sammenligning hadde ansatte på avtalen til LO Stat og YS Stat en gjennomsnittslønn på 690.036 til samme tid.

Det er denne gjennomsnittslønnen den prosentvise rammen for oppgjørene beregnes ut fra.

– Driftsbudsjettet til virksomhetene skal gå til bedre tjenester for innbyggerne, ikke for å kompensere for lønnsforskjeller. Slik er det dessverre i dag.

– Det er grunn til å tro at gapet bare vil fortsette å øke i årene fremover. Det er en utvikling jeg hverken kan eller vil stå inne for, skriver statsråden.