Store hydrogenprosjekter sliter, og flere aksjer har falt mye. – Det er krevende nå, sier lederen av Norsk Hydrogenforum.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Store hydrogenprosjekter sliter, og hydrogenaksjer har falt betydelig.
- Teco 2030 sliter med å finansiere en brenselcellefabrikk i Narvik og vurderer nå satsing i India og USA.
- Hydrogenbransjen etterlyser statens bidrag til å få i gang satsingene, siden fossil energi fortsatt er langt billigere.
- Flere mindre prosjekter har blitt satt i gang, mens flere større satsinger har blitt stanset eller utsatt.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
I det siste er flere store hydrogen- og ammoniakksatsinger lagt bort, mens en rekke av hydrogenaksjene på Oslo Børs har opplevd store kursfall.
Børsnoterte Teco 2030 vurderer å satse utenlands. Selskapet har slitt med å få finansiert en fabrikk for produksjon av brenselceller i Narvik.
– Hele den grønne industrien i Norge er dessverre satt på hold, fordi løfter fra det offentlige ikke holdes. Det er jo disse løftene som har ført til at prosjektene er dratt i gang. Vi er superskuffet, sier Teco 2030-sjef Tore Enger.
Selskapet er ikke alene. Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet i år et hydrogenanlegg hos Yara i Porsgrunn som skulle bane vei for et større anlegg, men nå er fullskalaprosjektet lagt på is.
Både Equinor og Shell droppet nylig store hydrogenplaner i Norge, og kraftkjempen Statkraft har dempet sin satsing på hydrogen. Elektrolysørprodusenten Nel har slitt med ordretørke.
– Krevende
– Det er krevende nå, sier leder Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum til E24.
I det siste har flere rapporter om bransjen pekt på det samme.
– Det er betydelige kostnadsøkninger og stor uklarhet rundt det regulatoriske.
Hun etterlyser sterkere samarbeid mellom private aktører og offentlige myndigheter.
– Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige til å utløse investeringsbeslutninger.
Det har tatt tid å utvikle etterspørsel for hydrogen- og ammoniakkløsninger for skip, tungtransport og industri. Samtidig sitter ikke pengene til grønne selskaper og prosjekter like løst hos investorene som for noen år siden.
– Synd
Selv om noen større anlegg stanser opp, kommer det også noen gladmeldinger. Blant annet har Veidekke, Norwegian og NTE åpnet mindre anlegg, understreker Wilhelmsen.
– Men på storskalaprosjektene trykker aktørene på pauseknappen, og det er synd. Men jeg har forståelse for at de gjør det, for det er et krevende kostnadsbilde med kraftig økte kostnader på mange innsatsfaktorer.
Les på E24+
Mener dette kan gi Nel-smell: – Må komme opp med noe
Behovet for statsstøtte til det grønne skiftet kan bli stort. Batteribransjen har etterlyst lån og støtte, staten skal gi 58 milliarder til havvind, og energieffektivisering kan kreve mange milliarder, blant annet.
Også hydrogenbransjen ønsker hjelp.
– Inntil videre er prisgapet mellom hydrogen og fossil energi for stort. Da trenger vi avlastning, sier Wilhelmsen.
Hun ønsker særlig at Norge skal bidra med én milliard kroner til den europeiske hydrogenbanken, så prosjekter kan komme raskere i gang.
– Vi har støvsuget markedet
Tore Enger i Teco 2030 mener at myndighetene må bidra mer i starten.
– Vi kunne satt opp en fabrikk i Narvik som kunne eksportert for 10–20 milliarder i året gjennom å investere én milliard, men vi mangler penger. Vi har støvsuget markedet etter egenkapital, sier han.
– I mai spurte statsministeren meg hva vi trenger for å få opp fabrikken i Narvik, og jeg svarte at vi trenger hjelp fra dere.
Les også
Pareto-topp om grønt aksjefall: – Verdier som var helt meningsløse
Enger skryter av samarbeidet med statlige Innovasjon Norge.
– De er virkelig fremoverlent og backer oss. Men det er altfor strenge krav til hvordan pengene tildeles, sier han.
Teco 2030 vurderer nå andre markeder. Flere hydrogenselskaper har slitt med manglende etterspørsel, men Enger venter at den vil ta seg opp særlig fra andre halvdel av 2027.
– Vi ser mot India og Amerika, fordi de står med åpne armer og er positive til å lage nye arbeidsplasser.
– Markedet her hjemme er virkelig vanskelig. Vi har et håp om at det er mulig å produsere også i Norge, men det henger i en tynn tråd når vi ser på rammevilkårene her sammenlignet med andre steder, sier Enger.
– Hva skulle du ønske deg fra norske myndigheter?
– Det må være en form for lån eller tilskudd. Hadde vi fått 200 millioner fra Innovasjon Norge og 200 millioner i et fornuftig låneopplegg så hadde det definitivt fått oss langt på vei.
– Vil ikke være rett frem
Noen anlegg blir imidlertid realisert. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet nylig Hellesylt Hydrogen Hub ved verdensarvfjorden i Geiranger.
Knut Flakk i Flakk Gruppen er styreleder for Norwegian Hydrogen, som driver anlegget i Hellesylt.
– Hellesylt er et relativt lite anlegg, men vi tror det er viktig å starte i det små og høste erfaring før vi bygger ut de virkelig store anleggene, sier Flakk.
– Vi leverer nå til Veidekke sin asfaltproduksjon i Kristiansund og Ålesund. Vi leverer til det første fiskefartøyet som går på hydrogen og til stålverk i Sverige. Så vi er i gang.
– Mye bedre utenfor Norge
Knut Flakk er også grunnlegger av og styreleder i børsnoterte Hexagon Composites ASA. Selskapet er største eier i Hexagon Purus, som blant annet driver med løsninger for lagring og frakt av hydrogen.
Flakk mener at staten har vært for passiv.
– For eksempel vedtok Stortinget for lenge siden at det skulle være nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, men i siste liten ble det endret slik at det bare gjelder for de mindre fartøyene, sier Flakk.
Han mener staten må komme på banen for å hjelpe bransjen i en tidlig fase.
– Støtteordningene er mye bedre utenfor Norge, og derfor har de kommet godt i gang for eksempel i Danmark og Finland.
I åpningstalen i Hellesylt erkjente statsministeren at bransjen vil møte hindre.
– Det vil ikke være rett frem, sa Støre.
– Veldig synd
Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum sier at Equinor og Shell dropper sine planer blant annet på grunn av manglende kundegrunnlag og regulatorisk usikkerhet, mens Yara også peker på manglende kraft og nett.
– Det er mye som utsettes?
– Det er veldig synd. Dette er et veldig tydelig signal fra bedriftene som jeg håper myndighetene lytter til. Vi har alt som skal til for å få til hydrogensatsinger i Norge, sier hun.
– Det er synd hvis denne muligheten glipper, for det er et kappløp på gang globalt. Vi er for eksempel ledende maritimt, med blant annet en ferge som går på hydrogen. Her er det stor kunnskap og store muligheter til å kunne levere norskproduserte løsninger, sier Wilhelmsen.
Les også