Barn og unge ser ut til å få det bedre når familien bruker mindre tid på skjerm

Mindre skjermbruk i familien gir bedre humør hos barn og unge, viser en dansk studie. (Foto: Jan Haas/NTB)

Grunnen kan være at familien får sjansen til å tenke nytt om hverdagen og hvordan de tilbringer tid sammen, påpeker forsker.

Når familier reduserer skjermtiden – enten det gjelder smarttelefoner, nettbrett, TV eller datamaskiner – til maks tre timer i uka på fritiden, blir barn og unges mentale helse bedre.

Det er konklusjonen i en ny dansk studie publisert i det amerikanske tidsskriftet JAMA Network Open.

– Studien viser at dersom familier kutter ned på skjermtiden, har det flere positive effekter, sier helseforsker Jesper Schmidt-Persson til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

Redusere skjermbruken sammen

– Det ser ut til at uansett hva barn og unge bruker skjermtiden på, så er det positive effekter å hente hvis familien sammen reduserer skjermtiden. Det er nok det viktigste funnet i studien vår, sier Schmidt-Persson, som er førsteamanuensis ved Københavns Professionshøjskole og gjesteforsker ved Syddansk Universitet.

Studien viser først og fremst en positiv effekt på såkalte emosjonelle symptomer, slik som problemer med venner, hyperaktivitet og manglende konsentrasjon.

Men også for sosiale interaksjoner er det en positiv effekt. Mindre tid foran skjermen betyr mer tid sammen med jevnaldrende barn og unge.

Mener mindre skjermbruk kan redusere atferdsvansker

Studien er en del av SCREENS-prosjektet, som tidligere har funnet ut at mindre tid foran skjermen er bra for den mentale helsen og humøret hos voksne (lenke på dansk).

I den nye studien ser forskerne på barn og unges mentale helse. Resultatene peker på at det også for denne målgruppen er bra å redusere skjermtiden.

– Hvis vi kunne få alle familier til å kutte ned på skjermtiden, ville det føre til at en betydelig andel (to til seks prosent, red.anm.) av barn og unge som er klassifisert med unormale atferdsvansker, vil bevege seg inn i normalområdet for barn og unge når det gjelder atferdsmessige styrker og vansker, forklarer Schmidt-Persson.

Godt utført

Funnene samsvarer med mange andre lignende undersøkelser som viser at kortsiktige endringer i atferd, deriblant mindre bruk av teknologi, gir en personlig opplevelse av for eksempel bedre humør. Det forklarer Andreas Lieberoth, førsteamanuensis i mediepsykologi ved Danmarks Institutt for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet.

Han roser studien.

– Den er godt laget, mange nyanser kommer frem fra det grundige analysearbeidet, og funnene er større enn i mange andre studier, sier han etter å ha lest gjennom studien for Videnskab.dk.

Størst utbytte for barna som brukte skjerm mest

Han synes det er spesielt interessant at barn og unge som i utgangspunktet hadde særlig høyt medieforbruk, muligens også fikk størst utbytte av eksperimentet.

– Dette er et viktig, men ofte oversett argument i debatten: Mennesker og bruksmønstre er ikke like, påpeker han.

Derfor må vi passe på å ikke skjære den brede gruppen av barn og unge med normale skjermvaner og god trivsel over samme kam som ytterpunktene, der man allerede vet sammenhengen mellom livssituasjon, trivsel, adferd og for eksempel mediebruk er størst, sier Lieberoth.

Nylig kom den danske Sundhedsstyrelsen med anbefalinger om at barn og unge opptil 17 år ikke bør bruke skjerm på fritiden i mer enn én til to timer daglig, avhengig av alder.

Også det norske Helsedirektoratet anbefaler å begrense bruken av skjerm: For barn mellom to og fem år bør den daglige skjermtiden begrenses til én time. For barn under to år frarådes bruken helt.

– Våre forsøksdeltakere er sunne og friske barn og unge, og selv om vi ser en effekt av redusert skjermbruk, ville vi sannsynligvis sett en enda større effekt hvis de hadde hatt ekstremt høy skjermbruk, sier Schmidt-Persson.

– Men det vet vi ikke med sikkerhet. Resultatene viser imidlertid at jo mer de skjærer ned på skjermtiden, desto mer positive effekter opplever de.

Foreldrene har svart på barnas vegne

Det er foreldrene som har svart på spørsmål om barnas adferd, noe som ifølge Schmidt-Persson kan være en begrensning i studien.

– Dette er foreldrenes vurdering av hvordan barnas mentale helse er før og etter forsøket. Så det ligger en begrensning i at foreldrene kan ha en formening om at mindre skjermtid vil gi bedre mentale helse, sier han.

Kanskje bør det trekkes litt fra effekten, i tilfelle noen foreldre har overrapportert, påpeker han.

Schmidt-Persson trekker ellers fram at familiene ble delt i to grupper gjennom loddtrekning og at det under studien var god kontroll på hvor mye skjermtid deltakerne hadde, for å sikre at de faktisk reduserte skjermbruken. Forskerne har blant annet målt skjermtiden ved hjelp av apper og programvare.

Andreas Lieberoth er enig i at det kan ligge en begrensning i studien, særlig fordi de største endringene gjaldt personlige opplevelser av tristhet og bekymring.

Slike usynlige fenomener er lettere å overtolke enn barnets ytre atferd og relasjoner når spørreskjemaet fylles ut av en forelder som selv er en del av studien, og til og med medansvarlig for den.

Han mener likevel at studien er «svært godt utført».

– Og nettopp slike undersøkelser er nødvendige for å komme videre fra spekulasjoner på dette svært kontroversielle feltet, sier han.

Har fått mulighet til å tenke gjennom hverdagen

For å oppnå de positive effektene på barn og unges mentale helse, er det viktig at hele familien reduserer skjermtiden sammen, i stedet for bare å be barna om det, viser studien.

Ifølge Lieberoth er effekten som studien avdekker, større enn det som ofte ses i skjermstudier. Han mener dette kan tilskrives det grundige oppsettet i studien og at familiene har fått muligheten til å revurdere sin hverdag og hvordan de tilbringer tid sammen.

– Intervensjoner gir nesten alltid best resultater når de involverer en hel gruppe og endrer hele kontekster, som for eksempel familien eller arbeidsplassen.

Samtidig kan det være vanskelig å avgjøre om de beste resultatene kommer av at foreldrene blir mobilfrie eller av at barn og unge blir det. Eller om det rett og slett skyldes at familien har fått en anledning til å reflektere over sin hverdag og sitt samvær som helhet, som i en ferie, påpeker Lieberoth:

– Det er neppe enten eller, sier han.

En relevant studie med mangler

Selv om Lieberoth roser studien, påpeker han at slike effekter som man ser her, sjelden vedvarer. Det er fordi det å endre atferd ofte starter med høy motivasjon, engasjement og har en nyhetseffekt, forklarer han.

– Det er jo også derfor man bare kan gjennomføre dem i kanskje 14 dager. Slik som med ekstreme slankekurer, er det ikke bærekraftig å leve i en digital-asketisk tilværelse i en «postdigital» omverden fylt med vaner, krav, gode tilbud og fellesskap hvor det digitale ikke kan skilles fra resten av verden, sier Lieberoth.

– Men dette fjerner ikke på noen måte studiens relevans, tilføyer han.

I en artikkelserie skriver Videnskab.dk om intervensjonsforskning som bidrar til å løse velferdssamfunnets utfordringer. TrygFonden har gitt økonomisk støtte til denne satsingen, men har ingen innflytelse på hvilken forskning Videnskab.dk skriver om eller hvordan artiklene skrives. Les mer om avtalen her.

Referanse:

Jesper Schmidt-Persson, Martin Gillies Banke Rasmussen, Sarah Overgaard Sørensen m.fl.: Screen Media Use and Mental Health of Children and Adolescents: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial, JAMA Network Open (2024). DOI: 10.1001/jamanetworkopen.2024.19881

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Les originalsaken på Videnskab.dk her.

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på