Barack Obama tror på «Yes, we can»

3 months ago 23


Da Barack Obama fikk taletid på Demokratenes landsmøte i Boston i 2004, visste de færreste hvem han var.

Amerikanske senatorer er stort sett mest kjent i delstaten de er valgt fra. Obama var også kun senator i delstatskongressen i Illinois, der årets landsmøteby Chicago ligger.

Men Obama gjorde en braktale i Boston, og partiet oppdaget et talent.

Allerede da spurte mange om den unge politikeren var mannen som kunne bli USAs første fargede president.

Han ble først senator i Kongressen. Så etter en lang og hard nominasjonskamp mot senatorkollega og tidligere førstedame Hillary Clinton, ble han Demokratenes presidentkandidat i 2008.

Valget ville uansett endt historisk: den første afroamerikanske presidentkandidaten eller den første kvinnelige presidentkandidaten fra ett av de to store partiene i USA.

Og i november samme år ble mannen med hvit mor og svart far valgt til USAs første fargede president.

USAs nyvalgte president Barack Obama, ektefelle Michelle og døtrene Malia og Sasha under valgnatten i 4. november november 2008.

4. november 2008 fikk USA sin første fargede president og førstefamilie: Barack og Michelle Obama sammen med døtrene Malia og Sasha.

Foto: JOE RAEDLE / AFP

Millioner av amerikanere øynet håp og endring, entusiasmen ble båret frem slagordene «Yes, we can» og «Change».

I natt er det ventet at han ta opp igjen det gamle slagordet.

Det siste glasstaket?

Det demokratiske partiet håper på nytt å knuse et glasstak i det amerikanske samfunnet.

Hillary Clinton har vært nær ved å gjøre det. Hun endte som utenriksminister for Obama, mens utenriksveteranen Joe Biden ble visepresident.

Barack Obama og Joe Biden under Demokratenes landsmøte i 2008.

Barack Obama og Joe Biden endte som parhester gjennom åtte år, etter å ha blitt valgt til presidentkandidat og visepresidentkandidat under Demokratenes landsmøte i 2008.

Foto: JIM YOUNG / Reuters

Da Clinton åtte år senere, med sterk støtte fra Obama, skulle forsøke å skrive mer historie på vegne av partiet og bli landets første kvinnelige president, gikk det galt. Forretningsmannen og republikaneren Donald Trump vant.

Donald Trump og Hillary Clinton under en av presidentdebatten i presidentvalget i 2016.

Donald Trump måtte tåle mye kritikk for sin oppførsel overfor Hillary Clinton under presidentvalgkampen i 2016. Mange mente han aldri hadde oppført seg sånn overfor en mannlig konkurrent.

Foto: PAUL J. RICHARDS / AFP

Da veteranen Joe Biden seiret mot Trump i november 2020, kunne han oppfylle valgløftet om å bryte nok en barriere for USAs kvinner.

Forsiden av Times Magazine etter at Joe Biden og Kamala Harris var kåret til Person of the Year i 2020.

Joe Biden og Kamala Harris ble valg til «Person of the Year» i 2020 av magasinet Time.

Foto: JASON SEILER / AFP

Og Kamala Harris, som var senator fra California, ble historisk. Hun ble første kvinnelige visepresident og første fargede visepresident.

Etter at Biden valgte å levere stafettpinnen i valgkampen videre til Harris, lever Demokratenes håp å ta det siste steget mot glasstaket.

Visepresident Kamala Harris og president Joe Biden under Demokratenes landsmøte i Chicago august 2024.

Nå er det Kamala Harris som skal forsøke å bli USAs første kvinnelige president.

Foto: KEVIN DIETSCH / AFP

Må beholde Obama- og Biden-velgerne

Harris surfer for tiden på en entusiasmebølge lik den Obama skapte i 2008.

Med mor fra India og far fra Jamaica, som kom til landet som innvandrere, og med en jødisk hvit ektemannen, speiler Harris den mangfoldige nasjonen som USA er.

Hun har ifølge meningsmålingene fått med seg unge, fargede og kvinner, som i stor grad bidro til å velge Obama i 2008.

Og selv om den største entusiasmen var borte under gjenvalget av den daværende presidenten i 2012, stemte mange nok til at det holdt til en ny seier.

Kamala Harris taler til Demokratenes landsmøte i 2012, der Barack Obama skal gjenvelges som presidentkandidat.

Daværende delstatsjustisminister i California, Kamala Harris taler til Demokratenes landsmøte i 2012, der Barack Obama skal gjenvelges som presidentkandidat.

Foto: STAN HONDA / AFP

Biden hadde de samme gruppene i ryggen, i tillegg til han tok tilbake en stor andel av de hvite arbeidsklassevelgerne som glapp for Clinton.

Den sentrumsorienterte Biden fikk også støtten fra moderate republikanere som ikke orket mer Trump.

Harris er nødt til å klare å forene denne velgerkoalisjonen skal hun «knuse taket» i november.

Hillary Clinton under Demokratenes landsmøte i Chicago august 2024.

Hillary Clinton, som var nær ved å bli USAs første kvinnelige president i 2016, snakket varmt for Kamala Harris på Demokratenes landsmøte i Chicago.

Foto: Mike Blake / Reuters

Hillary Clinton, som snakket til landsmøtet i går, er ikke i tvil om at Harris vil klare det hun selv ikke klarte.

– Sammen lager vi sprekker i det høyeste, hardeste glasstaket. På den andre siden av det glasstaket blir Kamala Harris tatt i ed som USAs 47. president. Når en barriere brytes av en av oss, åpner det for oss alle, sa Clinton.

Publisert 20.08.2024, kl. 23.06 Oppdatert 20.08.2024, kl. 23.19

Read Entire Article