Bache om Trumps tolltrusler: – Stor usikkerhet om tiltakene

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener det gjenstår å se hvilke toller USA faktisk innfører. For Norge vil konsekvensene også avgjøres av hvordan andre land svarer.

USIKKERHET OM HANDELSPOLITIKK: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache la frem rapporten om finansiell stabilitet onsdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Det er knyttet stor spenning til USAs handelspolitikk fremover.

Denne uken varslet påtroppende president Donald Trump at USA vil innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, og i tillegg ytterligere 10 prosent toll på varer fra Kina.

Økonomer har omtalt tolltruslene som negative nyheter for Europa og Norge.

– Det illustrerer at det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Og for en liten, åpen økonomi som den norske, har den økonomiske politikken som blir ført i USA og andre land stor betydning, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24.

Hun sier at «rammene for internasjonal handel» er viktig for norsk økonomi.

– Så er det kommet flere forslag. Vi får se hvilke tiltak som faktisk blir innført. Og konsekvensene for Norge vil også i stor grad avhenge av hvordan andre land svarer på disse tiltakene.

– Dersom vi skulle får økt usikkerhet som følge av dette, kan det i seg selv påvirke vekstutsiktene og finansmarkedene. Det vil vi selvfølgelig følge tett med på. Men det gjenstår å se. Det er fortsatt stor usikkerhet om effekten av disse tiltakene.

– Kan øke faren

Bache la onsdag frem Norges Banks rapport om finansiell stabilitetfinansiell stabilitetRapporten kommer ut to ganger i året og tar for seg sårbarhet og risiko i det finansielle systemet. . Der blir blant annet «politiske spenninger» fremhevet som en risikofaktor for det finansielle systemet.

– Det er internasjonalt, både innad i land og mellom land. Det er usikkerhet om den økonomiske politikken som vil bli ført. Det gjelder innretningen av finanspolitikkenfinanspolitikkenFinanspolitikk handler om statens utgifter og inntekter, og hvilken politikk som bli ført når det gjelder skatter, avgifter og budsjetter.. Men det gjelder også handelspolitikken som vi har sett eksempler på denne uken, og geopolitikkgeopolitikkInternasjonal politikk..

– Og både militære konflikter, men også handelspolitikken kan jo øke faren for at det oppstår forstyrrelser som påvirker både økonomien og finansmarkedene, sier hun.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache presenterer rapporten om finansiell stabilitet på fagkonferansen Finansiell fagdag i Norges Bank i Oslo. Foto: Terje Bendiksby / NTB

I desember kommer Norges Banks neste rentebeslutning. Etter rentemøtet vil sentralbanken også gi ut nye prognoser, både for økonomien og renteutviklingen fremover.

– Nå skal komiteen snart møtes igjen for å diskutere pengepolitikkenpengepolitikkenPengepolitikken handler blant annet om hvordan Norges Bank setter styringsrenten. før rentemøtet i desember. Og da er det internasjonale bildet, og usikkerheten om den økonomiske politikken, helt åpenbart en del av bildet vi skal se nærmere på, sier Bache.

– Kunne frykte en større nedgang

Under presentasjonen av rapporten onsdag pekte Bache på at både pandemi, krig, høy prisvekst og markedsuro har påvirket økonomien de siste årene.

– Til tross for de store forstyrrelsene de siste årene, har det finansielle systemet klart seg godt. Det har vist seg robust. Bankene er solide. Noe av bakteppet for det er nettopp strengere reguleringer og økte krav til kapital etter finanskrisen, sier hun.

Bache sier at husholdninger og bedrifter har klart å betjene gjelden selv om det er krevende for noen husholdninger og i noen bransjer.

– Er det overraskende at det ikke har gått verre?

– Hvis man ser litt stort på utviklingen i økonomien de siste årene, så er det nok ikke noen tvil om at man kunne frykte en større nedgang i den økonomiske aktiviteten. Og at det sånn sett ville være nødvendig med en større oppgang i ledigheten for å få prisveksten ned.

– Nå ser det ut til at vi vil lykkes med å få prisveksten ned uten en kraftig oppgang i arbeidsledigheten, sier Bache.

Bache påpeker at sysselsettingen har holdt seg oppe og at mange husholdninger hadde en sparebuffer å tære på.

– Det har bidratt til at husholdningene har klart å betjene gjelden de siste årene.