Avhengig av omstridt Melkøya-prosjekt

Equinors kraftsluk på Melkøya er omstridt, men åpner også andre dører. – Uten Snøhvit Future så skjer ikke dette industriløftet, sier Horisont Energi-sjef Bjørgulf Eidesen.

Horisont Energi planlegger en ammoniakkfabrikk nær Hammerfest, basert på gass fra Equinors Melkøya-anlegg. Nye kraftsluk som Melkøya skaper debatt i Nord-Norge, men industri og lokalpolitikere er mest opptatt av verdiskaping. Foto: Illustrasjon fra Multiconsult

Kraftsluket på Melkøya i Finnmark er omstridt. Det skaper frykt for dyrere strøm og naturinngrep, siden regjeringen vil at omstridt vindkraft skal kompensere for det økte forbruket.

Men noen heier på Equinors planer, som sjefen for Horisont Energi.

Snøhvit Future er sentralt for selskapets planer om å bygge ut ammoniakkfabrikken Barents Blue til anslagsvis 20–30 milliarder kroner.

– Det har vært mye debatt rundt Melkøya, og jeg ønsker å nyansere litt, sier konsernsjef og gründer Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen i Horisont Energi til E24.

Han erkjenner at industriutbygging har konsekvenser, men håper likevel at Equinors satsing kan være startskuddet for en ny verdikjede, med nye grønne jobber og ringvirkninger i Finnmark.

– Vi er opptatt av at Snøhvit Future kan bidra til lokal industriutvikling, mens debatten så langt har dreid seg mest om andre ting, sier han.

Gründer og konsernsjef Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen i Horisont Energi. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Avhengig av Snøhvit Future

Det planlagte ammoniakkanlegget på Markoppneset nær Hammerfest kan ifølge Eidesen gi flere hundre direkte arbeidsplasser lokalt, og 550 totalt i Nord-Norge.

– Vårt prosjekt er jo avhengig av Snøhvit Future, sier han.

Equinor har omtalt prosjektet på Melkøya som sitt største klimatiltak. Eidesen håper å bli en ny, stor gasskunde for Equinor.

Horisont Energi ønsker å bruke om lag én milliard kubikkmeter gass for å produsere én million tonn ammoniakk per år.

– Uten Snøhvit Future så skjer ikke dette industriløftet, som kan sette Finnmark i førersetet i det grønne skiftet, sier Eidesen.

– Norge eksporterte netto 12,5 terawattimer (TWh) strøm i 2022. Én million tonn ammoniakk tilsvarer rundt 5 TWh, så det er ganske betydelige energimengder vi kan levere til Europa, sier han.

I dag blir gassen fra Melkøya sendt til Europa og brent, noe som gir betydelige klimautslipp. Barents Blue skal etter planen fange rundt to millioner tonn CO₂ per år og lagre den i Polaris-lisensen i Barentshavet.

– Det er ganske formidabelt, sier Eidesen.

– Ikke bekymret

Selv om kraftspørsmål skaper uro er lokalpolitikere i Hammerfest glade for Melkøya-forlengelsen og den medfølgende utbyggingen av kraftnettet. Det gir muligheter for ny industri som Barents Blue.

– Jeg er ikke bekymret. Det er viktige demokratiske prosesser vi skal gjennom. Kritikk er viktig for å belyse alle sider av en sak, sier Hammerfest-ordfører Terje Rogde (H) til E24.

Mange har vært bekymret for regjeringens planer om vindkraft i Finnmark, som skal sikre omtrent like mye kraft som det Equinor trenger.

– Det er klart dette skaper engasjement. Men jeg er tilhenger av faktabasert forvaltning, og at vi innhenter kunnskap. Vi styrer mot et kraftunderskudd, og uansett hvordan du snur og vender på det så trengs det mer kraft, sier Rogde.

Ordfører Terje Rogde (H) i Hammerfest. Foto: Hammerfest kommune

Fikk inn ny støttespiller

Mange grønne planer har møtt utfordringer de siste årene. Det har også Barents Blue-prosjektet. Horisont Energi fikk først nei fra Statnett til sitt ønske om kraft, men fikk senere ja til et noe mindre volum. I fjor gikk også Equinor ut av samarbeidet med Horisont Energi.

– Vi fikk inn en ny aktør fra Europa, Fertiberia som har lang erfaring innen ammoniakk og gjødselfabrikker og har ambisjon om å bli klimanøytralt innen 2035, sier Eidesen.

Barents Blue skal etter planen finansieres av gjeld, egenkapital og noe statsstøtte. Eierne forventer også å støtte seg på statlige garantier, forteller Eidesen.

– Rammen for prosjektet ligger et sted mellom 20 og 30 milliarder kroner. Det inkluderer all infrastruktur, som blant annet gassrør fra Melkøya-anlegget, sier han.

På spørsmål om kraftbekymringene i Finnmark trekker Eidesen frem muligheten for å bygge et lokalt kraftverk som kan fyres med naturgass, flytende petroleumsgass (LPG), hydrogen eller ammoniakk. Dette er imidlertid ikke noe Horisont Energi planlegger å gjøre selv.

– Det er mulig å bygge et kraftverk på 300 til 500 megawatt på området, som kan være med på å avlaste kraftsystemet, sier Eidesen.

Slik ser Horisont Energi for seg at ammoniakkanlegget sørøst for Hammerfest skal se ut. Foto: Illustrasjon fra Multiconsult

– Problemet er krafttilgangen

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) har vært blant kritikerne av økt kraftforbruk i Hammerfest. Horisont Energis løfter om grønne jobber demper ikke hennes skepsis.

– Problemet her er uansett krafttilgangen. Det er ikke nok kraft til at man både kan ta vare på naturen og ha lave strømpriser, og samtidig elektrifisere Melkøya og sette i gang med all verdens luftige eventyr. Det vil gå på bekostning av noe, sier Marhaug.

Hun sier at hun ønsker å dempe slike vyer, av frykt for strammere kraftsituasjon og høyere strømpriser i nord.

– Det kan være mange gode planer som folk legger frem, og jeg er ikke kategorisk mot alle slike prosjekter. Problemet med Melkøya og tilhørende ringvirkninger er kraftsituasjonen. Det er først og fremst den jeg er opptatt av, sier Marhaug.

Andre nestleder Sofie Marhaug (R) i Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ser muligheter for Finnmark

Ordføreren i Hammerfest peker på at Melkøya-prosjektet støtter opp om mange hundre lokale arbeidsplasser.

– Det gir inntekter både til Norge og til kommunen, men er også viktig for at Norge skal fortsette være en sentral energileverandør til Europa, sier Rogde.

– Prosjektet vil også bidra til ny kraftproduksjon og fremtidige arbeidsplasser i hele regionen, sier han.

Ser ingen bedre alternativer

Enkelte ser på produksjon av hydrogen og ammoniakk som bortkastet kraft. Men selv om energi går tapt i konverteringen, mener Eidesen at ammoniakk er et godt alternativ til fossil energi.

– Skal du omstille energisystemet, trenger du stabile energileveranser, og der er ammoniakk utrolig bra, sier han.

Horisont Energi satser på blå ammoniakkblå ammoniakkblå ammoniakk er basert på gass, men kombinert med CO2-lagring slik at utslippene går ned sammenlignet med tradisjonell produksjon, men Eidesen tror at grønt hydrogengrønt hydrogengrønt hydrogen er hydrogen som splittes fra vann (H2O) gjennom elektrolyse, drevet med fornybar strøm vil bli viktigere på sikt.

– Selv om det er store energitap i produksjonen, finnes det ingen bedre alternativer hvis du skal bli utslippsfri, sier Eidesen.

– Noen virker å tenke at man ikke trenger disse grønne løsningene?

– Mitt perspektiv er mer praktisk. Alternativene i fremtiden vil ikke være gass eller hydrogen, men hvor du skal skaffe hydrogen. Og da vil man velge det mest kostnadseffektive produktet, sier han.

– Alternativet er ikke om vi ønsker å omstille oss eller ikke. Akkurat nå kan bedrifter velge å utsette det til senere, men på sikt kan ingen la være å gjøre det, sier Eidesen.