Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Flokkene med villrein blir fotografert fra lufta for å telle antall kalver per simler og ungdyr. I år var resultatet nedslående som her i Snøhetta vest. (Foto: Roy Andersen / Norsk villreinsenter)
Villreinen sliter med å reprodusere seg. Aldri før er det telt så få kalver per simle og ungdyr i Knutshø som i år. Trenden er negativ i mange villreinområder, spesielt på Dovre.
Forskerne leter fortsatt etter gode svar. Hvert år gjennomføres det en omfattende telling av kalver i nesten samtlige 24 villreinområder i Norge (villrein.no).
Denne oversikten er en del av kvalitetsnormen for villrein som beskriver dyrenes tilstand. Grønt lys betyr god tilstand, altså god helse, nok mat og et godt miljø. Gult er middels. Rødt lys betyr ikke godkjent tilstand.
Med noen unntak er årets tall trist lesning.
I Knutshø ble det funnet 34 kalver per 100 simler / ungdyr. Knutshø villreinområde dekker et fjellområde mellom Dovrefjell og Rondane.
Dermed ville det lyst rødt dersom den hadde blitt oppdatert nå. Rødt betyr dårlig kvalitet i trafikklyssystemet i kvalitetsnormen.
For to år siden var det gult lys, middels kvalitet, for kalveproduksjon i samme område.
– Dette kommer på toppen av en alarmerende trend over tid. Vi er usikre på hvorfor tallene er så lave, men sannsynligvis er årsaken sammensatt av flere faktorer. Derfor trenger vi å hente inn mer kunnskap, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette er kvalitetsnormen
Kvalitetsnormen skal bidra til at villrein og de ulike villreinområdene forvaltes på en slik måte at internasjonale forpliktelser overholdes og at nasjonale målsettinger om ivaretakelse av levedyktige bestander innenfor sine naturlige utbredelsesområder nås. Kvalitetsnormen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning i alle saker som har betydning for villrein.
Parasitter, forstyrrelser, klimaendringer og rovdyr
Det er flere hypoteser om hva som påvirker villreinen.
I Knutshø er den belastet av parasitter grunnet mye sau på sommerbeite uten at forskerne vet om – eller hvordan – det spiller inn.
Som i de fleste villreinområder er det utfordringer knyttet til forstyrrelser, infrastruktur og sesongmessig bruk av leveområdene. Det er også mulig at klimaendringer har betydning.
Kalveproduksjonen er generelt dårlig i hele Dovre-regionen. For Snøhetta lyste det rødt for kalveproduksjon i kvalitetsnormen. I år fant forskerne bare 34 kalver per 100 simler / ungdyr i delbestanden i vest. I fjor var tallet enda lavere.
Her er villreinen fredet for jakt i år. Lokalt mener mange at rovdyr, hovedsakelig jerv, spiller en viktig rolle.
I Snøhetta øst er det visse tegn til bedring (43 kalver per 100 simler / ungdyr) etter en lengre periode med negativ utvikling. Dette var forventet fordi bestanden er redusert de seinere årene. Det reduserer konkurransen om ressursene.
Rødt også for slaktevekt
– Parallelt ser vi en negativ trend i slaktevekt for kalv, som også gir rødt trafikklys i kvalitetsnormen. Det er ikke utenkelig at utviklingen i kalveproduksjon og slaktevekt henger sammen, sier Bremset Hansen.
Han leder et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt på villrein i Snøhetta og Knutshø. Prosjektet inkluderer GPS-merking av rein i Snøhetta denne vinteren, og det samme i Knutshø kommende vinter.
Hensikten er å få mer kunnskap om hva som forårsaker negative trender. I tillegg vil ekspertene analysere tidsseriene på bestandsdata og lage bestandsmodeller for å prøve å forstå faktorene som påvirker villreinen.
– Dette er ekstremt viktig også i arbeidet med tiltaksplaner. Det er lurt å fortløpende bruke ny kunnskap når forvaltningen skal sette i gang nye eller revidere eksisterende tiltak, supplerer daglig leder Roy Andersen ved Norsk villreinsenter Nord.
Sammen med NINA er villreinsenteret sentrale i å gjennomføre kalvetellingene på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Lyspunkt i Forollhogna
Forollhogna er lyspunktet blant de nordlige villreinområdene. Her er det målt 63 kalver per 100 simler / ungdyr.
– Vi kan få en langsiktig endring som resultat av at bestandsstørrelsen i en periode har vært holdt på et relativt lavt nivå. Dette gir ofte positive forsinkede effekter på grunn av redusert konkurranse om ressursene, forbedret kondisjon og endringer i aldersstruktur blant dyrene, forteller Bremset Hansen.
– Det vi ser i Forollhogna er nettopp det som burde ha skjedd i Snøhetta vest, men som lar vente på seg, sier Andersen.
Det står generelt bedre til lenger sør i Norge. Men det var lave tall i Setesdal-Ryfylke, spesielt i sør, hvor det også er jaktfredning i år.
45 kalver per 100 simler / ungdyr på Hardangervidda er heller ikke høyt, med tanke på at bestandstettheten nå er lav som følge av tiltak mot skrantesjuke (CWD).
Jakt påvirker mest
– Over tid kan langvarig dårlig produksjon av kalver føre til at bestanden går ned. Samtidig reguleres tettheten av villrein i Norge hovedsakelig av jakt. Det vil si at forvaltningen kan svare ved å senke jakttrykket, forklarer Bremset Hansen.
Hvorfor måles produksjon av kalv?
Kalvetallene er ett av flere mål på bestandens tilstand. For seks av villreinområdene har Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i regi av NINA gjort dette siden starten av 1990-tallet. De øvrige områdene ble så inkludert gjennom kvalitetsnormen.
NINA og Norsk villreinsenter, samt en representant for villreinutvalget teller villreinen ved hjelp av helikopter i månedsskiftet juni-juli.
Det er nødvendig med et representativt utvalg, så man forsøker å finne så mange flokker av simler og kalver som mulig. Normalt vil voksne bukker være i andre flokker. Flokkene med simler og kalver inneholder stort sett voksne, ungdyr og årets kalver.
Beregner antall kalver per 100 simler og ungdyr
Flokkene fotograferes og reinen telles opp i ettertid. Antall årskalver per 100 simler / ungdyr ligger normalt i størrelsesorden 50, men kan variere mye mellom villreinområder og fra år til år.
Tallet vil ikke bare være et resultat av årets kalveproduksjon, men også fjorårets, samt overlevelsen for fjorårets kalver. Disse får sjelden kalv og vil dermed dra årets andel kalver ned.
I tillegg er det mindre sannsynlig at ei simle får kalv to år på rad, så kostnadene ved å bære fram kalv kan påvirke neste års reproduksjon.
– Derfor ønsker vi helst å beregne antall kalv per voksen simle, som er det egentlige målet på kalveproduksjon. Det gjør vi i områder med ekstra gode overvåkingsdata ved hjelp av statistiske modeller. Men antall kalver per 100 simle / ungdyr inngår i kvalitetsnormen fordi det er dette målet vi har tilgjengelig for alle områder, sier Bremset Hansen.