2030-klimamål kan nås i 2033

Klimamålet for 2030 kan nås tre år senere hvis alle foreslåtte tiltak gjennomføres, mener direktorat. – Mye å strekke oss etter, sier statsråd.

Onsdag overrakte direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet en rapport til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Den viser at Norge har langt igjen til målet om 55 prosent klimakutt innen 2030. Med et krafttak kan målet nås i 2033. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Tallene kommer frem i en fersk oppdatering fra Miljødirektoratet om hvilke tiltak som må til for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Utslippene ligger an til å falle med rundt 25 prosent i 2030, ifølge Miljødirektoratet. Det er langt mindre enn regjeringens «omstillingsmål» som legger opp til 55 prosent kutt innen 2030.

– Det haster, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til E24.

Rapporten kommer med flere titalls forslag. Blant disse er økt bruk av CO₂-fangst i industri, fangst av CO₂ fra luften, mindre kjøttspising i tråd med kostrådene, mer hjemmekontor og bytte fra bil til gange, sykkel og kollektivtransport (se liste nederst i saken).

Hambro påpeker at Norge også har lovfestet langsiktige klimakutt på 95 prosent innen 2050. Da er det ikke noen vei utenom en kraftig omstilling av samfunnet, påpeker direktøren i Miljødirektoratet.

– Det er ingen tvil om at det er behov for å speede opp klimapolitikken betraktelig, sier Hambro.

– 55 prosent kutt i 2033

Miljødirektoratet skal legge frem årlige oppdateringer om hvordan det ligger an med tiltakene for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Et av regjeringens mange mål er at Norge skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.

Selv om alle forslagene fra direktoratet gjennomføres, ligger dette målet an til å brytes, ifølge oppdateringen.

– Hvis man gjør alt vi har utredet i det tempoet vi har lagt til grunn så når man 55 prosent kutt i 2033, sier Hambro.

– Det er ikke så viktig om man når det målet i 2029, 2031, 2032 eller 2033. Det viktige nå er å akselerere omstillingen og iverksette politikk og virkemidler, sier hun.

– Mye å strekke oss etter

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på at regjeringens egne analyser gir noe mer positivt bilde enn Miljødirektoratets analyser.

Ifølge «grønn bok» ligger Norge an til å kutte rundt 30 prosent innen 2030.

Det er også langt bak målet.

– Vi har mye å strekke oss etter med tanke på omstillingsmålet, sier Eriksen.

Omstillingsmålet på 55 prosent norske kutt innen 2030 er ikke juridisk forpliktende, men skal spore til handling, påpeker klimaministeren. Statsministeren har omtalt målet som et «politisk virkemiddel».

– Enda mer inngripende virkemidler

– Du kan klare 44 prosent kutt i 2030 hvis du gjennomfører alle tiltakene som foreslås her. Målet er 55 prosent. Hva sier det deg?

– Det sier meg at potensialet er kjempestort, sier Eriksen.

– Men det er for sent å nå målet, selv om du gjennomfører alle tiltakene?

– Det betyr at du må ha enda mer inngripende virkemidler hvis du skal nå helt til 55 prosent. Det er en viktig statusoppdatering. Så tror jeg samtidig at hvis vi kommer til 44 prosent i 2030, gitt at vi har kuttet fire prosent til nå, så er det ganske bra, sier klimaministeren.

Hvis Norge gjennomfører alle Miljødirektoratets forslag, kan utslippene bli 63 prosent lavere i 2035 enn i 1990. Målet om 55 prosent kutt nås da i 2033, anslår direktoratet.

– Det er ikke helt i tråd med målet?

– Det er et ganske godt utgangspunkt likevel, sier klimaministeren.

– Om du sånn sett når 55 prosent i 2033 eller 2031 eller 2030 er ikke det sentrale i seg selv. Det sentrale er å få opp den omstillingstakten, sånn at vi får retningen på plass, sier Eriksen.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet under en pressekonferanse onsdag. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Mener klimakvoter er «risky»

Både Sokkeldirektoratet og partier som Frp og Senterpartiet har tatt til orde for å kjøpe klimakvoter for å nå Norges klimamål. Dette er ikke Miljødirektoratets anbefaling.

– Hittil har Norge oppfylt klimamålene sine gjennom å finansiere klimakutt i andre land, sier Hambro.

– Etter hvert skal alle land skjerpe sine mål og kutte sine utslipp. Det kommer til å bli både dyrere og vanskeligere å få tak i utslippskutt i andre land, sier hun.

«Det er ikke gitt at kjøp av utslippsreduksjoner i EU-land blir billigere enn nasjonale klimatiltak», advarer direktoratet i rapporten som ble lagt frem onsdag.

– Det kommer til å være «risky business» å basere seg på å kjøpe utslippskutt i andre land, sier Hambro.

Foreslår 80 prosent kutt i 2035

Samtidig som Norge henger etter egne mål, så kan målene bli ytterligere skjerpet. Innen februar 2025 skal Norge melde inn nye klimamål til FN.

– Det som ligger på bordet i EU er 90 prosent kutt innen 2040. Vår anbefaling har vært at Norge bør gå for 80 prosent kutt i 2035, og at 60 prosent av det skal tas med nasjonale utslippskutt, sier Hambro.

– Vi skal til 95 prosent kutt i 2050. Da må vi starte den omstillingen, sier hun.

Klimaministeren mener oppdateringen fra Miljødirektoratet er en påminner om at det haster.

– At det krever fortgang i gjennomføringen av politikken er svaret utvilsomt ja på, sier Eriksen.

– Det er også bakgrunnen for at vi ikke har ønsket å legge frem en klimamelding med noen års mellomrom, men å legge frem «Grønn bok» hvert år. Det er for å tvinge oss til å ikke bare sette et mål, men også sette en retning for å nå målet, sier han.