150 eksplosjoner i ett anlegg: – Frykter at ansatte blir skadet

Oslos største forbrenningsanlegg har opplevd 150 eksplosjoner hittil i år. Mange av dem skyldes lystgass på avveier.

På tre år har privatimporten av lystgass økt fra 2 til formidable 232 tonn i fjor, ifølge Tolletaten.

Gassen brukes i matvareindustri, til medisinske formål og i økende grad som rusmiddel.

Resultatet er eksplosivt.

– Vi frykter at ansatte blir skadet i eksplosjoner. Enten ute på renovasjonsbilen eller i anleggene våre, sier Lars Pedersen i Avfall Sør.

Smell uten forvarsel

Barberskum. Hårspray. Spraymaling. Kullsyrepatroner til brusmaskin. Propanbokser etter grillsesongen. Og lystgass.

Feilsorterte gassbeholdere har vært et vedvarende problem.

Nå øker det i omfang.

– Alle typer gassbeholdere skal leveres som farlig avfall. Er du i tvil, så spør oss på gjenvinningsstasjonen, sier Pedersen.

Ansatte vet aldri når det smeller, bare at det skjer stadig oftere.

Enten når avfallet klemmes sammen ute på bilene, komprimeres på stasjonen - eller brennes i ovnene.

– I de største byene ser man stadig flere beholdere med lystgass på feil sted. Det er kraftigere flasker med større potensial for skade, sier Pedersen.

Som «raketter» i taket

Verst rammet er Oslo.

Ved forbrenningsanlegget Haraldrud - som får det meste av Oslos avfall fra husholdninger - tar det form av en meget ufrivillig nyttårsaften nesten hver dag.

Ved utgangen av juli måned ble det notert nærmere 150 eksplosjoner hittil i år.

I fjor skjedde det bare ukentlig.

I 2022 ble det knapt registrert kraftige eksplosjoner.

– Mange lystgass-beholdere leveres korrekt, men mange havner også i ovnene, sier Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

De har sett at flaskene skyter 5-6 meter rett opp.

– De kan for eksempel ødelegge vannrørene til fjernvarmeanlegget som går i taket. Vi har hatt vannlekkasjer ned i ovnen, noe som gjør at vi må stenge ned i flere dager, sier Bakke Fredriksen.

Hittil har de sluppet personskader.

Men stans og reparasjoner koster penger. Til sjuende og sist for de som betaler kommunalt renovasjonsgebyr.

– Til hele landet

– Gass i restavfallet øker over hele landet, selv om problemet er mer begrenset utenfor Oslo, sier Kåre Fostervold, direktør for samfunnskontakt i Avfall Norge.

Avfall Norge representerer 200 virksomheter innen bransjen og frykter lystgass-smellene i Oslo er et forvarsel.

– Vi har all grunn til å tro at problemet vil spre seg til hele landet hvis ikke myndighetene gjør noe, sier Fostervold.

Han mener søkelyset først bør settes på risikoen som følger av rusmisbruk.

– Samtidig savner vi politisk vilje til å redusere salg av store lystgass-beholdere til private, sier han.

Avfall Norge mener personer som misbruker lystgass ikke har samme avfallsrutiner som industrien, og vil ha generelt forbud mot salg av lystgass til personer under 18 år.

I tillegg mener de private bare skal få lov til å kjøpe patroner med maks 9 gram lystgass.

Varsler nye regler

Regjeringen sier at det jobbes med problemet.

Tidligere i august stilte Bård Hoksrud (Frp) spørsmål i Stortinget om rusmisbruk med lystgass og økende problemer ved retur av flasker.

Blant annet viste han til frykten for at beholderne skal eksplodere under innsamling, transport eller behandling i avfallsanleggene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) svarte at det for tiden utredes «mulige tiltak for å redusere bruken av lystgass til rusformål».

Det åpnes for å regulere salg av lystgass til privat bruk.

Et forslag vil komme på høring i løpet av høsten.

Feilsorterer

I mottaket for farlig avfall ved Avfall Sørs gjenvinningsstasjon på Mjåvann i Kristiansand står Tom Milan Premak.

Stadig er folk innom med flasker og bokser av ymse slag.

– Jeg treffer mange som er flinke til å sortere. Men enkelte innrømmer at de har kastet spraybokser sammen med metallavfall hjemme, sier Premak.

– Hva sier du da?

– Da sier jeg at det går ikke. De må komme hit med alt sammen.

Den siste tiden har også flere flasker for lystgass blitt levert på korrekt vis.

– De er lette å kjenne igjen. På merking og farger, sier Premak.