1–5 til 4–1 på en måned - det forteller det meste om Solbakkens Norge

Kanskje forteller akkurat disse to kampene historien om det norske herrelandslaget anno 2024 - et skyhøyt toppnivå og med offensive spillere mange andre nasjoner misunner oss.

Men også med et bunnivå som er skremmende, og med store mangler i forsvarsspillet. Og da blir det sånn - at et lovende resultat eller to avløses av en fæl forestilling som setter troen på vent.

Og da alle tror at dette laget, det kommer ingen vei - da gjør det nettopp det: Imponerer.

Som mot Slovenia nå, de fleste var skeptiske eller uten tro, forfallene var mange, det ble ropt på Ødegaard, vi hadde ikke midtstoppere og pressen kranglet med Solbakken.

Det er som jeg skrev i går - Solbakken fikk i hvert fall vekk fokuset på det som skulle skje ute på banen.

Så med det utgangspunktet, at det meste var galt, da viser denne gjengen fram den beste bortekampen et Solbakken-lag har spilt i en tellende kamp, mulig bortsett fra mot Sverige i 2022. Men jeg holder på denne, mye fordi Norge scorer fire mål mot et lag som spilte EM for fem måneden - og den viste at du kan ha et delvis vaklende forsvar hvis du er effektiv i andre enden.

For her var Norge effektive, fire mål og et stolpeskudd på sju målsjanser er sterkt.

19 år gammel har Antonio Nusa allerede fått slengt de fleste superlativer etter seg. Så funket han ikke mot Østerrike da, ble litt smågutt der. Kanskje er han ikke så god som vi nordmenn skal ha det til, tenkte mange.

Spør slovenerne i dag. Et par av dem så ut som de spilte med hodepine og i sterk bakrus, der Nusa løp rundt dem, forbi dem, rundt dem igjen - og sendte ballen i mål to ganger.

Begge gangene gjorde han det du knapt ser i internasjonal fotball mer - han driblet. Og driblet. Tenk det, en kantspiller som ikke stort sett spiller støttepasninger...

Eller som en norsk fotball-leder en gang svarte da han fikk tilbud om en meget hurtig og god kantspiller: «Hvordan er returløpene hans?»

Ronaldinho ble nevnt. Så langt tilbake måtte TV-kommentatorene, men Nusa du - han må bare fortsette sånn. For meg får han gjerne spille tre kamper som mot Østerrike etter hverandre bare vi får se kamper som mot Slovenia, både borte og hjemme.

Og Sander Berge da dere - skjønner folk det nå, etter denne kampen kanskje, at dette er en spiller som har det nivået vi trenger - forskjellen fra tidligere kamper er at nå er Berge skadefri, nå spiller han fast på et godt Premier League-lag.

Mot Slovenia tok han tak i taktstokken, ledet laget ved å gå foran, jobbet, vinne baller - og spille fram de offensive lagkameratene.

To ganger spilte han millimeter-presise baller gjennom til kompis Haaland, den første gikk i stolpen, den andre gikk i mål. Haaland scorer alltid, nesten alltid i hvert fall.

Og da innbytter Jens Petter Hauge tok godt vare på pasningen fra Haaland etter nok et godt, norsk angrep - da sto det 4–1. Solbakken gjorde gode bytter, Thorsby og Thorstvedt inn, og kampen ble kontrollert.

Norge lagde nok et straffespark og rotet noe voldsomt i forsvar ved et par anledninger. Det var ikke solid, men det var godt nok så lenge slovenerne, i hvert fall etter pause, knapt skapte en sjanse.

Norge kontrollerte kampen inn til tre viktige poeng.

Game. Set. Match.

Resultatet gjorde godt - for mange. Det viste at Norge har noe å gjøre i store og viktige kamper. Men det gjelder å bli stabil på dette nivået.

Toppnivået er der. Men vi tar ikke av, det mener mange vi gjør hele tiden.

Nå gjelder det å finne forsvars-konstellasjoner som gjør at bunn-nivået ikke skremmer alle som sitter med hjertet i halsen når motstanderen angriper.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.