Vi vil ikke høre mer – om baklengsmålene

Norske fotballspillere dominerer i de store ligaene, topper statistikker og roses kanskje mer enn noen gang før. Paradoksalt nok gjør det at presset på den norske landslagssjefen bare øker.

Ståle Solbakken i samtale med VG etter pressekonferanse. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

torsdag 23. mai kl. 06:27

For hvorfor kommer ikke en nasjon som har toppscoreren i de – kanskje – to største ligaene i Europa, til EM? Hvorfor kommer ikke Norge, som har kapteinen på Englands nest beste lag – og som har en spiller i Champions League-finalen, til mesterskap?

Eller som har flere spillere i de største ligaene – hvorfor er det vanskeligere for Norge enn for (virker det som) noen andre nasjoner å komme til et mesterskap?

Det finnes selvsagt grunner. Og Ståle Solbakken, landslagssjefen, gjorde nok en gang et forsøk på å forklare, om marginene, om at Norge har vært best på alle parametere i kvalikkampene mot Skottland og Georgia, og gode mot Spania, at det var EM i uflaks, at det hele er uforståelig – på et vis.

MÅ SNU TRENDEN: Landslagssjef Ståle Solbakken på onsdagens pressekonferanse. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Det er til å forstå at landslagssjefen – igjen – føler for å poengtere disse tingene. De siste 15 landslagsmånedene har fra sidelinjen blitt opplevd som om det er en innebygd klokke på landslagsspillerne som sier at «nå har vi passert 80 minutter – vennligst få panikk».

Men vi vil ikke høre mer, om baklengsmålene som renner inn i de siste 10 minuttene, der det har vært potte tett de første 80 minuttene. Det er ikke bare den fotballinteresserte mannen i gata som er lei, vi er lei vi som jobber med det også. Og Kongen. Selv han er lei av at Solbakken og spillerne ikke holder ut det siste kvarteret.

For det hjelper ingen ting. Norge skal spille to treningskamper i juni, før alvoret starter igjen med Nations League i september, mens de fleste nasjonene vi liker å sammenligne oss med, de skal til EM.

Og folk flest skjønner ikke at en nasjon som har Erling Braut Haaland, Alexander Sørloth, Julian Ryerson og Martin Ødegaard, supertalenter som Oscar Bobb og Antonio Nusa, at de ikke skal til EM.

Hva er galt med landslaget, siden disse spillerne ikke skal til EM liksom?

Men vent – se på spillerne som er listet opp her – det er ingen midtstoppere der. Kanskje er det en årsak. Vi satt og så på uttaket til kampene mot Kosovo og Danmark i juni, og det var de samme navnene der som gjennom hele kvaliken – Kristoffer Ajer, Leo Skiri Østigård, Andreas Hanche-Olsen – denne gangen supplert med Jostein Gundersen fra Bodø/Glimt.

Mangler det noen? Er det noen som ikke er i troppen, som burde vært det?

Nei.

Og det er det verste.

Erling Braut Haaland blir ikke å se i EM i sommer. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Det var Jan Åge Fjørtoft som sa det en gang – at ingen nasjon har større forskjell på de beste og de mindre gode, på de offensive og de defensive spillerne, enn Norge. Og det er noe i det, og det er mye av grunnen til at Norge ikke skal spille EM.

Kampene mot Kosovo og Danmark betyr i utgangspunktet ikke all verden, resultatmessig. Men jeg tror faktisk det betyr ganske mye – for den fotballinteresserte nordmannen, som er lei av å høre på en blanding av forklaringer og unnskyldninger, at Norge får noen gode resultater med seg inn i høstens Nations League.

For tålmodigheten er synkende nå, for Ståle Solbakken og landslaget, selv om de imponerer i store deler av, og i mange av, kampene.

Men fremgangen, resultatmessig, fra tiden med Lars Lagerbäck har ikke kommet. Lagerbäck og Solbakken har nå ledet Norge i nøyaktig like mange kamper (34). Tallene deres er så nær like som de kan bli:

• Lagerbäck 18 seirer, 8 uavgjorte og 8 tap. 61–35 i målforskjell.
• Solbakken 17 seirer, 8 uavgjorte og 9 tap. 62–34 i målforskjell.

Og en likhet til:

Ingen får Norge til sluttspill.

Selv med noen av verdens beste spillere på laget.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.