Ukrainsk sorg og sinne: – Vi skal drepe Putin

4 months ago 67

Kortversjonen

I den ukrainske byen Lviv, 1000 km fra fronten, opplever innbyggerne krigens redsler hver dag, med daglige begravelser av soldater.
Maria Biliak sørger over sin døde mann, Andriy, som døde i kamp mot russiske styrker i Ukraina.
Varaordfører Serhiy Kiral sier byen er dypt berørt, med over 30000 soldater ved fronten og nære familiemedlemmer berørt.

Maria Biliak (37) står ved graven til sin mann. Andriy ble bare 38 år. Han døde ved fronten i kamp mot de russiske styrkene.

– Hans jobb vår å reparere maskiner. Han var en fantastisk familiefar for våre to jenter på 16 og fem år. Selv om det er halvannet år siden han døde, er jeg her hele tiden og gir ham et kyss, sier hun og bøyer seg mot bildet av ham på graven – og gjør akkurat det.

– Jeg savner ham så mye. Det er ulidelig.

Tobarnsmoren gråter av sorg.

Den ukrainske byen Lviv ligger nær grensen til Polen, fjernt unna fronten over 1000 kilometer lenger øst i det krigsherjede landet.

Selv om Lviv-regionen opplevde rakettangrep denne uken, er byen i stor grad skjermet for krigshandlinger.

Men selv her, langt unna fronten, er krigens redsler og død, noe de opplever hver dag.

Krigskirkegården i Lviv er i all sorgen og fortvilelsen, en av de vakreste.

670 soldater ligger begravet her, hvor de æres med bilde, blomster og et hav av flagg.

Maria sier at de bodde i en leilighet, men hadde en drøm – som er knust.

– Vi drømte om å bygge et hus og begynte å planlegge for det, sier Biliak, som jobber som assistent på et advokatkontor.

Hun har et oppbygd hat i seg som hun vil formidle, selv om det hun ønsker akkurat nå fremstår som lite realistisk.

– Vi skal stanse dem og vi skal så angripe dem og gjøre mot dem det de har gjort mot oss. Vi skal drepe Putin og utviske det russiske landet for godt.

Hun gråter av sinne.

Hennes skjebne er dessverre ikke unik.

Varaordfører Serhiy Kiral i Lviv sier det fraktes døde soldater tilbake til byen hver dag.

– Over 30.000 av våre innbyggere gjør tjeneste ved frontlinjen. Hver dag har vi to-tre begravelser av soldater. Ordføreren deltar i alle begravelsene, for å vise respekt for dem som i sin innsats for landet, har måtte bøte med livet.

Han sier at selv om de er veldig langt unna kamphandlingene, så er byen dypt berørt.

– Man kan kanskje få inntrykk av at et sted som ligger så langt unna krigen, i stor grad er uberørt. Men det er ikke tilfelle. Med over 30000 soldater ved fronten, er i realiteten alle familiene i vår kommune nært berørt. Enten ved at de har noen ved fronten eller at noen har blitt drept.

Hva er konflikten i Ukraina?

Konflikten i Ukraina er en pågående krig mellom Ukraina og Russland. Den startet i 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya, og intensiverte seg i februar 2022 da Russland invaderte Ukraina. Konflikten har ført til store tap av liv og omfattende ødeleggelser.

Hva er Lvivs rolle i denne konflikten?

Lviv er en by i Vest-Ukraina som historisk har vært mindre berørt av direkte kampaktiviteter sammenlignet med østlige deler av landet. Men byen har opplevd rakettangrep og har en aktiv rolle i krigen ved å sende soldater til frontlinjene. Mange av byens innbyggere er direkte berørt av krigen, enten ved å ha familiemedlemmer som kjemper eller som har mistet livet.

Hvordan påvirker krigen dagliglivet i Lviv?

Selv om Lviv ligger langt fra frontlinjene, er effekten av krigen merkbar hver dag. Byen har daglige begravelser av soldater, og nesten hver familie er på en eller annen måte berørt av krigen. Rakettangrep har også skadet byen, og det er en kontinuerlig innsats for å gjenoppbygge og støtte de berørte.

Hva ønsker innbyggerne i Lviv fra det internasjonale samfunnet?

Innbyggerne i Lviv, representert ved fagforeningsmannen Roman Datsko, ber det internasjonale samfunnet, spesielt NATO, om mer støtte. De ønsker at NATO skal stenge luftrommet over Ukraina for å hindre flere angrep og ønsker også leveranser av militært utstyr som tanks, fly og raketter for å kunne forsvare seg bedre og presse de russiske styrkene tilbake.

Byen har omtrent samme folketall som Oslo, rundt 750.000 innbyggere.

Lviv har ikke vært totalt skjermet for angrep.

– Vi har blitt angrepet flere ganger. For seks måneder siden, opplevde vi det største angrepet. Ti av våre innbyggere døde da en boligblokk ble truffet under et rakettangrep. Vi får dem ikke tilbake, men vi satte mye inn på at bygningene som ble ødelagt, skulle gjenoppbygges rtaskt. Det har vi klart, sier varaordføreren.

Broket

Lviv har en lang og broket historie, ut og inn av ulike land, som følge av kriger.

Byen var en del av Østerrike-Ungarn frem til 1919, da de ble underlagt Polen frem til 1939, da de ble annektert av Sovjetunionen.

Så ble de okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, før de ble krigsoffer og del av Sovjetunionen, helt til den ble en del av Ukraina i 1991.

Bønn

Vi møter fagforeningsmannen Roman Datsko i sentrum av Lviv.

Han har et inderlig ønske å formidle til Vesten og NATO.

– De må sørge for å stenge luftrommet over Ukraina, slik at vi kan stanse regnet av bomber og missiler. trenger tanks, fly og raketter. Da skal vi presse dem tilbake til Moskva.

Read Entire Article