Parlamentet i Kyiv godkjente torsdag ettermiddag president Volodymy Zelenskyjs valg som ny ukrainsk utenriksminister.
Dermed er det klart at Andrii Sybiha overtar etter Dmytro Kuleba som landets toppdiplomat.
Den nye ministeren er en karrierediplomat som også har arbeidet med utenrikspolitikk i flere år ved presidentens kontor.
Analytikere sier ifølge Reuters at de ikke venter store endringer i Ukrainas utenrikspolitikk etter dette skiftet.
Store utskiftinger
Dette er de største endringene i den ukrainske regjeringen siden Russland startet krigen mot landet for to og et halvt år siden.
Det er ventet at til sammen åtte nye ministre kommer til å bli utnevnt.
Torsdag ettermiddag ble Olha Stefanishyna og Oleksiy Kuleba utnevt til nye visestatsministre.
Helt siden i vinter har det gått rykter om at det skulle komme store utskiftinger i landets ledelse.
Denne uka sa presidenten at det var behov for «ny energi».
– Høsten vil bli ekstremt viktig. Våre statlige institusjoner må være strukturert slik at Ukraina kan oppnå alle resultatene som trengs, sa den ukrainske presidenten denne uka.
Neppe store endringer i politikken
Zelenskyj er kjent for å være en utålmodig politiker. Han krever at de han har rundt seg skal yte sitt beste, helst hele tiden.
Men hvorfor kommer utskiftingene akkurat nå?
– Det har nok mer å gjøre med indre forhold i Ukraina enn med politisk uenighet, sier Tor Bukkvoll som er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt til NRK.
Han påpeker at Zelenskyj har tro på å få inn nye folk med nye ideer nå som landet er i en svært krevende situasjon.
Forsker Oleksandra Deineko ved NIBR Oslo Met understreker at presidenten ikke er redd for å gjøre endringer blant nøkkelpersonene han har rundt seg.
– Mest sannsynlig ønsker Zelenskyj å styrke regjeringen foran utfordringene som landet står overfor i høst, sier hun til NRK.
Ifølge Deineko er de fleste av de nye som blir utnevnt ganske erfarne folk. De kommer stort sett fra andre viktige stillinger i statsapparatet.
– Utskiftingene betyr ikke noen radikal endring i den politiske kursen i Ukraina, mener forskeren.
Krigens utfordringer
Øst i Ukraina går ikke krigen slik ukrainerne skulle ønske.
Det kommer stadig meldinger om at de russiske styrkene tar nye landsbyer og nærmer seg den strategisk viktige byen Pokrovsk.
Her er det hovedveier og jernbane som ukrainerne bruker til å frakte soldater, våpen og ammunisjon. Det vil være et betydelig tap hvis byen kommer på russiske hender.
Fra russisk side har det også vært svært intense angrep med raketter, bomber og droner den siste tiden. Noe som igjen har rammet elektrisitetsforsyningen, samferdsel og boliger mange steder.
Svært mange ukrainere er fortvilte og rasende over terrorbombingen fra russisk side.
I denne vanskelige situasjonen ønsker kanskje presidenten å signalisere at han har et fast grep om makten ved å gjennomføre endringene i regjeringen nå.
Men uansett, ukrainerne kan stå overfor nok en krevende vinter.
Ukrainske elitestyrker gikk for en måned siden overraskende inn Kursk-regionen på russisk side av grensa.
De holder fortsatt et område, og hittil har russerne ikke klart å slå dem tilbake.
Men det pågår en diskusjon om det var riktig å binde opp disse styrkene inn i Russland når det er stort behov for dem ved fronten i Øst-Ukraina.
Publisert 05.09.2024, kl. 17.51