Ukens låter uke 22: Julie Bergan, Nothing Personal og Jonas Benyoub

Ny uke, nye muligheter for å leve av gamle hits. Samt en anledning til å oppdage årets mest knirkete norske album.

BRANNSLUKKING: Julie Bergans flørt med nittitallet inkluderer nå også blitzbruken på promobildene. Foto: PROMO

• 

• Tor Martin Bøe

fredag 24. mai kl. 18:46

Jonas Benyoub - «Fiende på Hotell»

Den indre kritikeren til Jonas Benyoub pisker ham gjennom en fascinerende nedpå Kastel-beat. Fascinerende - i den forstand at beaten er bekymringsfri kveldsnostalgisk, mens teksten er dynket i mildt selvhat. Låten føles mer som et mellomspill enn et mental helse-innspill. Som gjør budskapet mye lettere å tro og føle på.

Meghan Trainor - «I Wanna Thank Me»

Meghan Trainor har den unike evnen til å få 1950-tallsinspirert doo-wop til å framstå som om det er fra 2050. Og som oftest velte TikTok i samme slengen. «I Wanna Thank Me» er langt fra like fengende som de andre umiddelbare hjerneklistrende refrengene hun har stått bak. Faktisk er dette ganske uinspirerte greier. Selvtilliten i teksten derimot nok flere funnet inspirasjon i.

Clairo - «Sexy to Someone»

Om noen skulle belært Meghan Trainor hvordan hun skulle løst den musikalske spagaten sin bedre, er det mulig Atlanta-baserte Claire Elizabeth Cottrill kunne kommet med tips. «Sexy to Someone» er mer slentrende nonchalant enn virkelig smart. Men musikalsk slentring aldri sjelden vært like sjarmerende som dette.

PERSONLIG: To kusiner Wang og Dorothea Økland, Thea Wang (til venstre) og Solveig Wang (til høyre) og Dorothea Økland (midten) sier Nothing Personal ikke er personlig. Men det er det. Foto: PROMO

Imagine Dragons - «Nice to Meet You»

Mer lettstemt reklamefilmmusikk for skuldertrekk. Vanskelig å virkelig mislike, og vel så vanskelig å virkelig bry seg om. «Nice to Meet You» er overraskende oppstemt på passe dansbart vis, fra trioen som forlengst burde skiftet navn til De Musikalske Sjangerdvergene. Det er sikkert et bandnavn som kun hadde fungert i Bergen.

Nothing Personal - «Don’t Say it»

To kusiner Wang og Dorothea Økland hadde vært et artigere navn. Knirketrioen Nothing Personal trenger uansett bare 27 minutter på å presentere et av årets mest unike album. Like ukonvensjonell og sensasjonelt fengende på samme tid. Sjelden har vel noe så komplisert vært så enkelt. De av oss som har savnet mer musikk i den romslige rundkjøringen mellom 100 Gecs, «Stranger Things» og Anja Garbarek kan juble litt ekstra. Og hvem gjør ikke det?

Quavo - «Clear the Smoke»

Leirbålsrykter skulle ha det til at Lana del Rey hadde et ledig sete på Quavos sjette singel av året. Så langt virker det som dronningen av utsettelser er gått opp i, øh, røyk. Derfor er vi samlet her i dag med Quavos bedre riff enn rim, om betaling, skyting og damping. Og håpet om at Lana del Rey en dag dukker opp i en mye bedre remiks.

DRESSMENN: Akkurat nå er det 3 for 2-tilbud på svart Imagine Dragons-dress. Foto: PROMO

Julie Bergan - «Eternity Tonight»

Ny uke, ny interpolering av gamle hits. Julie Bergan åpnet Eurodance-døra med ganske solide «Better of alone»-inspirerte «Kiss Me Better» rett før påske. Nå har hun forsynt seg av den eneste låten som fungerer like godt i barnehagen som på Afterski: «Rosa Helikopter». Noen kommer nok til å elske dette høyere enn helikoptere kan fly inn i evigheten. Men nei. Det er jo ikke greit å gjøre slikt.