Ukens låter: Emelie Hollow, Beathoven og Loreen

SMIR MENS JERNET ER VARMT: Fjorårets ESC-vinner Loreen skal presentere sin nye singel under lørdagens finale i Malmö. Foto: Jessica Gow/TT

Trenger du et avbrekk fra Eurovision-gnålet? Det finnes heldigvis alternativer.

• Marius Asp

mandag 13. mai kl. 10:31

Delara – «Volare»

Amanda Delaras lenge bebudede debutplate «Shahrazad» druknet litt i mylderet på tampen av fjoråret – ufortjent nok, siden både tekstene og musikken tilhører det mest interessante og gjennomarbeidede hun har foretatt seg. På «Volare» anstrenger både Delara og produsent Askjell Solstrand seg for at noe lignende ikke skal skje igjen – denne luftige, afrobeats-infuserte sommerlåten har nemlig et betydelig hitpotensial, samtidig som den tåler tung rotasjon gjennom fellesferien.

Beathoven – «Rockstar Lie»

Den maskerte trioen med det breiale navnet Beathoven er straks klare med debutalbumet «Sorgenfri», som treffer gatene, parkene og de parkerte russebussene 31. mai. Det var mulig å ane murrende undertone av melankoli på den, eh, sprudlende førstesingelen «Champagne Showers», og «Rockstar Lie» forsterker inntrykket: «Finnes det noe kjærlighet for en som meg?/ En som mister seg every night/ Fortjener han love?/ Fortjener jeg love?». Svaret blir et rungende tja. Musikalsk er dette temmelig slappe og forutsigbare greier, men refrenget er nesten dømt til å bli en hit, og da er oppdraget på mange måter utført.

Loreen – «Forever»

Loreen vet å smi mens Eurovision-jernet er varmt: Etter å ha trukket det lengste strået i fjorårets finale med «Tattoo» – en sang som jaggu har vokst en smule i løpet av året som har gått, uten helt å nå de samme høydene som gigantiske «Euphoria» fra 2012 – får 40-åringen nok en gang ESC-scenen som utstillingsvindu med «Forever» som pauseinnslag i Malmö i morgen. Denne drivende, trance-dunstende og vokaldrevne dansepoplåten kommer helt sikkert til å stikke seg positivt ut blant all galskapen, uten at det nødvendigvis sier allverden.

Les også: Plateanmeldelse: Dua Lipa – «Radical Optimism»: Denne gangen er det upersonlig

Post Malone & Morgan Wallen – «I Had Some Help»

Post Malones dragning mot den rurale delen av amerikansk musikktradisjonen bør ikke komme som noen overraskelse for noen, særlig ikke etter innhoppet på Beyoncés ferske countryflørt «Cowboy Carter». 28-åringens har varslet et reinspikka hestejazzalbum i en årrekke, og nå er første smakebit, en duett med den svært populære og temmelig kontroversielle countrysangeren Morgan Wallen, et faktum. «I Had Some Help» byr på skuffende få stilistiske skruballer underveis – dette er striglet og jovial sjangermusikk som nok vil treffe countrypop-menigheten, men som neppe vil omvende tvilerne.

Willow & Jon Batiste – «Home»

Tross sin fortsatt unge alder har Willow Smith – fortsatt best kjent som datteren til Will – eksperimentert seg fram mot sitt eget uttrykk i et snaut tiår. På sitt sjette album, «Empathogen», har 23-åringen byttet ut punk- og metalestetikken som preget de foregående utgivelsene med noe langt mindre håndgripelig – og umiddelbart mer interessant. I det minste etter det slående åpningssporet å dømme: Jon Batiste-samarbeidet «Home» er et temmelig fortryllende stykke vokalakrobatisk og tempoelastisk jazzpop uten sikkerhetsnett.

Emelie Hollow – «Nå har du meg»

Deltakelsen i årets sesong av «Hver gang vi møtes» har åpenbart gitt mersmak for Emelie Hollow, som med den bittersøte balladen «Nå har du meg» melder overgang til morsmålet – og med det avdekker de klare begrensningene i prosjektet sitt. En ting er tittelen, som er snodd direkte fra Sondre Justads 2015-hit. I tillegg makter hun å parafrasere både Ramóns «OK, jeg lover» og Anne Grete Preus’ «Når himmelen faller ned» i løpet av et kort refreng. Den fantasiløse melodien og produksjonen dytter produktet ytterligere ned i klisjeenes hengemyr.