Tiltak mot vold: Adressesperre beskytter, men påfører voldsutsatte store belastninger

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Adressesperre er et svært inngripende tiltak å leve med både for voksne og barn. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

 Forskere mener det er mye som kan bli bedre med ordningen, særlig når tiltaket gjelder barn.

Forskere har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold i saker om vold i nære relasjoner. 

– Vår evaluering viser at adressesperre gir beskyttelse mot alvorlig vold. Men det er et svært inngripende tiltak å leve med både for voksne og særlig for barn. Det må derfor benyttes med varsomhet, sier Jane Dullum. 

Hun er prosjektleder og forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. 

Sammen med kollegaene Stian Lid og Siri Brækhus Haugsand har hun evaluert det såkalte adressesperretiltaket, også kjent som kode 6 og 7. 

Forsker Jane Dullum forteller at det er den voldsutsatte som får sitt handlingsrom innskrenket ved adressesperre. (Foto: StudioVest)

Det er et tiltak for beskyttelse. Det innebærer at opplysninger om trusselutsattes adresse i folkeregisteret skjermes mot innsyn. Formålet er at personer som har vært utsatt for trusler, ikke skal kunne spores opp ved hjelp av opplysninger registrert i folkeregisteret.

Å leve på adressesperre 

Personer som lever med adressesperre, forteller at de i stor grad opplevde dette som et trygghetsskapende tiltak. Det var helt nødvendig i deres situasjon. 

De som hadde barn, opplevde også at tiltaket ga trygghet for barna.

– De vi intervjuet hadde ikke selv opplevd alvorlige sikkerhetsbrudd. Jeg tror mange kan akseptere begrensningene et liv med adressesperre medfører fordi trusselsituasjonen de befinner seg i, er så alvorlig og oppleves som livstruende, sier Dullum.

En kvinne, utsatt for svært alvorlig fysisk og psykisk vold, forklarte det slik:

«Jeg må ha kode 6 hvis jeg ønsker å leve. Jeg kan bli drept. For min del vet jeg at jeg ikke har noe annet valg.»

Svært belastende og inngripende tiltak 

Samtidig viser intervjuene at tiltaket også er svært belastende og inngripende.

– Å leve med adressesperre innebærer at den som er utsatt for trusler, må flytte. Ofte til en annen landsdel, skifte navn, bytte jobb og skole. De må også bryte kontakten med blant annet fastlege og skolekrets, sier Dullum.

Hun legger til at det betyr at det er den voldsutsatte som får sitt handlingsrom innskrenket. Det er de som må bære belastningen av beskyttelsestiltaket.

En av kvinnene kommenterer det slik:

«Det jeg ikke forstår, er at jeg er straffet for resten av livet, men familien min kan leve fritt og leve som de vil. Jeg må være forsiktig hele tiden – det er så urettferdig at det skal være sånn.»

Evalueringen viser at livet med adressesperre også begrenser familieliv og sosialt liv. I tillegg begrenser det utdannings- og arbeidsliv. Tap av familie og tidligere nettverk er en særlig stor belastning.

– Det at offentlige og private tjenester i dag i så stor grad er digitaliserte, gjør det å leve med adressesperre ytterligere komplisert. Det medfører i stor grad et digitalt utenforskap, forklarer Dullum.

I dag er det barnevernet som beslutter adressesperre i barnevernssaker. Politiet beslutter i alle andre saker. 

Dullum sier at det er viktig at beslutningene som ligger til grunn, er godt fundert. Det bør ikke brukes i tilfeller som kunne vært avhjulpet ved hjelp av mindre inngripende tiltak. Grunnen er nettopp de alvorlige konsekvensene et vedtak om adressesperre har for de berørte. 

God håndtering av tiltaket, både av politiet og barnevernstjenestene, er også avgjørende for ivaretakelsen av den trusselutsattes sikkerhet, legger hun til.

Barnevernet må styrkes

Evalueringen viser at det er behov for en betydelig styrking av barnevernstjenestenes arbeid med tiltaket om adressesperre.

Ifølge forskerne er det helt avgjørende at barnevernstjenestene får en bedre beslutningsstruktur. Ikke minst må de få bedre fagstøtte i arbeidet.

Dette gjelder både hvordan og når adressesperre skal besluttes, men også hvordan barn som lever med det, skal følges opp.

Ulikt beslutningsgrunnlag og ulik praksis 

Politiets arbeid med disse sakene er styrket de senere årene. Evalueringen viser at det likevel fremdeles utfordringer. Det er behov for å styrke politiets grunnlag for beslutning om adressesperre.

Også vurderingen av den trusselutsattes egnethet for adressesperretiltaket, og hvordan de som lever med dette, skal følges opp, er krevende for politidistriktene. Arbeidet er lite formalisert.

Uklarhet om disse spørsmålene kan føre til at beslutningsgrunnlag for adressesperre blir ulikt. Videre kan det føre til at tiltaket blir praktisert forskjellig i politidistriktene.

Et fragmentert regelverk 

Evalueringen viser at det er utfordringer knyttet til den rettslige reguleringen av adressesperretiltaket. Regelverket fremstår som fragmentert og vanskelig å få oversikt over. 

Deler av regelverket er lite oppdatert. Det er ikke tilpasset dagens digitaliserte saksbehandling. 

Et lite tilgjengelig regelverk kan gjøre det krevende for politi og barnevernstjenestene å bruke det.

Forskerne anbefaler derfor en systematisk gjennomgang av både utformingen og innholdet av regelverket.

Referanse:

 Jane Dullum mfl.: Adressesperre (kode 6 og 7). En evaluering av beskyttelsestiltaket adressesperre i saker om vold i nære relasjoner. NOVA-rapport, 2024.