Synsproblemer knyttes til nesten 20 prosent av verdens demenstilfeller i ny studie

2 months ago 20

Svekket syn er en risikofaktor for utvikling av demens og bør bli viktigere i forebyggende arbeid, mener forskerne bak en ny studie. (Foto: fast-stock / Shutterstock / NTB)

1 av 5 demenstilfeller kunne vært unngått med mer fokus på å forebygge synstap, skriver forskerne.

En av tingene du selv kan gjøre for å unngå eller utsette å få demens, er å begynne med høreapparat i tide.

I en norsk studie fra i fjor konkluderte forskerne med at de som hadde svekket hørsel, hadde 36 prosent større risiko for å få demens.

I en mye omtalt rapport publisert i The Lancet var hørselstap den faktoren som slo ut sterkest med hensyn til å utvikle demens.

Nå setter forskere bak en ny studie fra USA fokus på en av de andre sansene våre.

Opp mot 19 prosent av alle tilfeller av demens hos eldre mennesker kan skyldes synsproblemer, ifølge forskerne.

En betydelig risikofaktor

Studien omfatter nesten 2.800 amerikanere som alle var over 71 år gamle da synet deres ble testet.

Tre mål på synsforstyrrelser ble undersøkt:

synsskarphet på nært hold
synsskarphet på avstand
kontrastfølsomhet – evne til å se forskjeller i lys og farger, så du kan skille ting fra hverandre, skille et objekt fra bakgrunnen.

Alle tre kunne knyttes til forekomst av demens.

Et populært mål i demensforskning er å finne ut av hvor mange tilfeller som kunne vært unngått hvis en gitt risikofaktor fjernes. Det er dette de amerikanske forskerne har regnet på.

Svekket synsskarphet på avstand var knyttet til 5 prosent av demenstilfellene.

Svekket synsskarphet på nært hold var knyttet til 10 prosent av demenstilfellene.

Den største risikofaktoren viste seg å være svekket kontrastfølsomhet, som forskerne koblet til 15 prosent av demenstilfellene.

Overordnet kommer forskerne frem til at 19 prosent av demenstilfellene kunne kobles til svekket syn.

En undervurdert faktor

I den tidligere nevnte samlestudien i The Lancet der forskerne konkluderte med at hørselstap er en stor risikofaktor for demens, ble bare 2 prosent av demenstilfellene knyttet til synstap.

Forskerne bak den nye studien skriver at andre studier på synsforstyrrelser og demens ofte bare har sett på svekket synsskarphet på avstand – altså den tilstanden som også hos dem økte risikoen hos bare 5 prosent av studiedeltakerne.

De peker på at eldre ofte rammes av flere synsforstyrrelser, og at tidligere studier derfor kan ha undervurdert hvor viktig denne faktoren er.

90 prosent av synsforstyrrelsene kunne vært kurert, påpeker forskerne. Dette bør på agendaen blant dem som jobber med forebygging av demens, skriver de.

Utvikling over tid

Forsker Geir Selbæk var med og laget The Lancet-rapporten.

Han er professor i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Han sier at Lancet-kommisjonen samlet informasjon fra mange forskjellige studier som fulgte folk over tid. Synstap måles flere år før man får demens, påpeker Selbæk.

– Denne nye studien bygger på et relativt lite materiale der synstap og demensrisiko er målt på samme tidspunkt. Det er korrigert for relativt få andre risikofaktorer, og alle deltakerne er 71 år eller eldre, sier Selbæk.

Den amerikanske studien er en såkalt tverrsnittsstudie – den gir altså et øyeblikksbilde, i motsetning til studier som kan si noe om utvikling over tid.

– Synsundersøkelsen de har gjennomført er svært grundig og gir muligheter for å studere forskjellige aspekter av nedsatt syn. Det er ikke gjort i mange studier tidligere, sier Selbæk.

– Men denne typen studie er mindre egnet til å si noe om hvor mange demenstilfeller som kunne vært unngått hvis risikofaktoren, altså nedsatt syn, var fjernet, sier han.

Professor Geir Selbæk var med og laget Lancet-rapporten om demens, som finner at nesten halvparten av verdens demenstilfeller kan forebygges med 14 grep - deriblant bruk av høreapparat.

Mindre stimulering og sanseinntrykk

Sammenhengen mellom hørselstap og demens har vært klarere enn for nedsatt syn og demens, forteller Selbæk.

Men de siste årene har det kommet flere studier på syn og demens som peker i samme retning.

– Nå kan vi med stor grad av sikkerhet si at nedsatt syn også er en viktig risikofaktor for demens, sier professoren.

Årsakene til at nedsatt syn kan føre til demens ligner på det vi vet om hørselstap og demens.

– Det kan føre til mindre stimulering av hjernen på grunn av mindre sanseinntrykk. Det kan også føre til sosial isolasjon, ensomhet og depresjon – som alle er risikofaktorer for demens i seg selv.

Bruk briller

– De aller fleste typer nedsatt syn kan korrigeres, så dette er viktig, sier Selbæk.

I Norge har vi stort sett gode rutiner for å oppdage nedsatt syn, tror han.

– De aller fleste har råd til å korrigere synet selv om det koster mye mer enn å skaffe seg høreapparat, som staten sponser nesten fullstendig.

Men han tror det er forbedringspotensial også i Norge.

– I den eldre befolkningen tror jeg vi har mye å hente her. Altfor ofte får eldre, særlig på institusjoner, dårlig tilpassede briller. Eller man husker ikke å pusse brillene eller passe på at de er på.