Største motstands vei  

«Velkomsten var fantastisk, været er fantastisk, fargen på banen er fantastisk. Alt er lilla, og det er favorittfargen min».

Italienske Valentina Petrillo visste akkurat hva NRKs reporter Morten Stenberg egentlig ville snakke om da han lurte på hvordan det hadde vært å løpe på Stade de France denne formiddagen i starten av september.

Og det var ikke fargen på banedekket.

For Petrillo var akkurat blitt historisk.

Som den første transperson i en løpsøvelse i et Paralympics.

Og som den andre i lekene overhodet, etter nederlandske Ingrid von Kranen, som deltok i diskos i Rio i 2016.

Von Kranen døde i 2021.

Gjennom Petrillos deltagelse i Paris holdes likevel debatten rundt transpersoner i idretten i høyeste grad i live.

Fra Fabrizio til Valentina

Petrillo ble født som en han og fikk diagnosen Stargardts sykdom som 14-åring hjemme i Napoli.

Dette er en genetisk betinget netthinnesykdom som også den norske parasprint-stjernen Salum Kashafali er rammet av.

Den uhelbredelige sykdommen gjør at Petrillo har 2 prosent av vanlig syn.

Likevel var hun den eneste i sitt forsøksheat på 400 meter i klassen T12 som løp uten ledsager. Som 50-åring. I kvinneklassen T12.

Det var som 41-åring Petrillo gjenopptok løpingen og vant 11 italienske mesterskap i paraklassen for menn frem til 2018.

Det var da tobarnsfaren Fabrizio Petrillo startet sitt nye liv som kvinnen Valentina og begynte med hormonterapi.

Dette livet inkluderte å fortsette som parasprinter, men nå i kvinneklassen. I fjor endte dette med to bronsemedaljer i VM i Paris på 200 meter og 400 meter.
Nå er drømmen fortsatt å vinne en ny medalje på 200 meter i samme by i det gjeveste av alt, Paralympics.

En slik medalje vil i så fall ikke komme uten motstand.

For selv om tidene til Valentina Petrillo har blitt mer enn 10 sekunder dårligere på 400 meter etter at hun begynte prosessen med å endre kjønn, har hennes deltagelse i kvinneklassen skapt reaksjoner.

Ny runde med kontroverser

Og med dét blir nye leker i Paris i uforholdsmessig stor grad preget av en debatt om kjønnsidentitet og rettferdighet, etter at de to bokserne Imane Khelif og Lin Yu-ting ble beskyldt for å være biologiske menn da de deltok i kvinneklassen i OL i den franske hovedstaden for en måned siden.

Altså ikke en transdebatt, i tilfelle noen skulle lure.

Begge boksere vant gull i sine klasser. Men de to kvinnene måtte gjennom hele OL stå i en storm av udokumenterte anklager om at de enten hadde XY-kromosomer eller var tilfeller av DSD, en tilstand med hevede testosteronnivåer.

Den dag i dag har altså ingen beviser for beskyldningene blitt offentliggjort.

Det sentrale spørsmålet om testosteron

«Dette er starten på en inkluderende verden, med en sport som ikke ekskluderer. Vi har alle rett til å eksistere, til å leve og til å være den vi føler vi er», fortsatte Valentina Petrillo til NRK etter sin paralympiske debut.

Man trenger ingen bevis for at Petrillo er kvinne, for i parafriidretten holder det i realiteten med at man identifiserer seg som det selv og i tillegg har et testosteronnivå over 12 måneder som er under 10 nanomol per liter blod.

Det vanlige for kvinner er under 2.

Mange har påstått dette fokuset på testosteron ikke gir mening. Fordi man aldri kan ta tilbake alle fordelene man har i mange sporter ved å gjennomgå mannlig pubertet, slik Valentina Petrillo og andre transutøvere har gjort.

Om det dreier seg om høyde, størrelse eller styrke. Inkludert at hjerte- og lungekapasiteten også er markant større.

Men forskningen på området har ennå ikke konkludert hvilke fordeler dette reelt gir, når testosteronnivået senkes markant, og kroppens funskjoner forandrer seg.

Og ingen tror man får noe fullgodt svar på dette på mange år ennå.

Feighet og forvirring

Derfor fortsetter forvirringen. Så vel den internasjonale olympiske komité, IOC, som den internasjonale paralympiske komité har nemlig valgt en i overkant pragmatiske tilnærming til problemstillingen.
Noen vil bare kalle det feigt.

De har uansett skjøvet alt ansvaret for å lage regler over på de enkelte idrettenes særforbund.

Det har gitt det lett absurde utslag at det er forskjellige regler i friidrett og parafriidrett.

Mens transkvinner som har gjennomgått mannlig pubertet ikke kan starte i OL, kan de delta i Paralympics. Hvilket gjør at Valentina Petrillo kalle sin deltagelse «sin største seier» allerede før hun hadde vært i aksjon på banedekket på Stade de France.

Velkommen til tredje klasse?

Og reaksjonene tiltok som ventet etter at Petrillo hadde løpt.

For mens de aller fleste støtter transpersoners rett til å utøve sin idrett i prinsippet, er motstanden mot at de skal delta i kvinneklassen grensende til massiv.

I Norge vedtok Idrettsstyret i 2022 full inkludering i breddidretten, men åpnet for begrensninger i adgangen for transpersoner til å delta i kvinneklassen innen toppidretten.

Etter Petrillos første løp kalte generalsekretæren i Venezuelas paralympiske komité, Johan Marin, dette en «fryktelig urett mot kvinnelige utøvere» overfor BBC.

Marin mente at det eneste rettferdige ville være at man oppretter en tredje og åpen klasse for ikke-binære.

Dette har vært oppe til diskusjon mange ganger – og har blitt fremstilt som eneste rettferdige løsning.

Eneste løsning på det tilsynelatende uløselige, altså.

Det eneste problemet er at løsningen ikke fungerer.

De forsøkene som har vært på å tilby dette, blant annet i svømming, har vært fullstendig mislykkede.

Av åpenbare grunner. Transpersoner og andre som kunne være aktuelle oppfatter en slik klasse som enda mer diskriminerende.

Hvilket er mer enn forståelig.

Retten til å være den man selv ønsker står mot retten til rettferdig konkurranse.

Menneskers identitet står mot sportens grunnleggende egenart.

Idrettens store etiske floke vil heller ikke bli løst under Paralympics.

Uansett om Valentina Petrillo ble slått ut i semifinalen på 400-meteren.
Men den kommer til å fortsette å ta uforholdsmessig stor oppmerksomhet.

Så vil noen også fortsette å mene at dette mest av alt dreier seg om at det er kvinneklassen som er tema her.

Hadde det vært menn som ble berørt av dette, hadde man funnet en løsning for lengst.