Store prisforskjeller på kremasjon: - Urettferdig

– Det er veldig urettferdig at det avhenger av hvor man bor. Er man i byer med krematorium er det oftest gratis.

May Wenche Himle driver eget begravelsesbyrå, og er ofte å finne i Fjære kirke i Grimstad. Her tar hun hånd om begravelser året rundt.

Hun reagerer på de store prisforskjellene på kremasjon.

Kan bli for dyrt

Pårørende som bor i kommuner uten eget krematorium, må ut med mellom 4500 og 10 000 kroner, viser en oversikt fra gravferdsbransjens eget nettsted, GRAV24.

Kommuner som har eget krematorium, oftest større byer, dekker stort sett hele kostnaden for sine innbyggere.

I Grimstad koster det 7000 kroner for en kremasjon. I Kristiansand, fem mil lenger vest, er det gratis.

May Wenche Himle sier mange pårørende ikke kjenner til denne forskjellen. For noen blir det rett og slett for dyrt.

– Jeg opplever stadig vekk at folk velger bort kremasjon til fordel for kistebegravelse når vi informerer om prisen. Det er trist, sier hun.

• NRK har også tidligere omtalt prisforskjellene på kremasjon. Fremdeles er det få kommuner som dekker kremasjonsavgiften.

Tar mindre plass

– På denne delen av gravlunden skal min søsters urne senkes ned. Det var hennes eget ønske å bli kremert, forteller Erik Broers Damsgaard.

Han viser NRK det aktuelle området hvor seremonien skal finne sted, på Hisøy kirkegård.

Søsteren døde i januar, og var bare i femtiårene.

Prislappen familien måtte ut med til Arendal kommune, ble på rundt 7000 kroner.

– Vi har økonomi til dette, og vi hadde valgt urne uansett. Men for andre med dårlig råd, er det snakk om mange penger, sier Damsgaard.

Tall NRK har fått fra kirkevergen viser at en kistegrav koster rundt 100 000 kroner for kommunene.

Den tar cirka fire ganger så mye plass som en urnegrav.

Damsgaard viser forskjellen i størrelse på en kistegrav er i forhold til en urnegrav

Erik Wiig Andersen

– Det blir skeivt at den gunstigste løsningen også er den dyreste. Det å kremere er mye bedre når vi tenker på plassmangelen som råder på mange gravsteder, sier Damsgaard.

I Arendal valgte kommunen i flere år å sponse pårørende som valgte urne fremfor kiste.

– Vi hadde stor mangel på ledige gravplasser og ville fremme urner som krever mindre areal, sier ordfører Robert Cornels Nordli.

Senere fikk man nye gravområder, og støtten ble fjerna.

– Det er full anledning til å kreve inn denne avgiften. Og vi ser at stadig flere velger kremasjon, tross ekstra utlegg.

Ordføreren sier de snart vil vurdere saken på ny.

Flere vil kremeres

Ved Agders eneste krematorium i Kristiansand er det travelt. Her kommer det inn kister fra hele Agder.

Denne ene dagen skal fem avdøde inn i ovnen, forteller leder Tomas Gabrielsen.

– Det er jo egentlig et byfenomen dette med kremering. Men trenden er økende også i distriktene. Og man ønsker også at flere skal velge kremasjon.

På nittitallet ble mindre enn en tredel av de døde her til lands kremerte.

Men innen 2060 vil kremasjonsandelen trolig øke til over 80 prosent, viser rapporten «Kremasjonsvirksomheten i Norge».

Men det er store forskjeller mellom de ulike kommunene.

I Oslo blir nesten 80 prosent av de døde kremerte. I enkelte distriktskommuner er det ingen.

– Hadde flere kommuner sørget for å dekke kremasjonsavgiften, ville nok flere i mindre kommuner også valgt dette, mener Gabrielsen.

Finnes løsninger

Virke Gravferd er bransjeorganisasjonen for begravelsesbyråene i Norge.

De har lenge kjempet for å få en mer rettferdig løsning for folk som mister noen.

Det forteller leder Åse Skrøvset.

– Vi har sett at kommuner enkelte steder har gått sammen om å drive krematorier for å dele på kostnadene. En annen løsning er at kommunene gjør opp seg imellom, uten å dytte kostnaden over på folk.

Det viktigste er likevel å gjøre noe med lovverket, mener Skrøvset.

– For ettersom kremasjon ikke er lovpålagt for kommunene, så blir det lett nedprioritert.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier til NRK at det også er en del kommuner som faktisk dekker avgiften. Men hun vedgår at det kan være et problem andre steder.

– Derfor har jeg startet et arbeid i departementet som skal se på nødvendig utvikling av dette feltet i en helhet. Resultatet fra den første kunnskapsinnhentingen er ventet før sommeren.