NRK har avslørt at Equinor og partnerne fakler mye mer i utlandet enn i Norge.
NRK sine beregninger viser at faklingen fører til store CO₂-utslipp og sløsing av energi tilsvarende forbruket til nesten 900.000 norske husstander.
– Hvis NRKs funn er riktige, er det skuffende, sier senioranalytiker Arild Skedsmo i KLP.
Equinor mener at NRK sine faklingstall er for høye, men uten å legge fram egne tall på fakling.
NRK har videre dokumentert at det finnes løsninger for å få ned faklingen i land som Argentina, Algerie og Angola, som ikke er tatt i bruk. Årsaker som Equinor nevner er dårlig plass i rørene, gammelt utstyr og partnere som ikke er enige.
KLP eier 0,7 prosent av aksjene i Equinor til en verdi av mellom 5 og 6 milliarder kroner. Dette gjør dem til en av de aller største aksjonærene i energigiganten.
– Vi forventer at Equinor tar i bruk denne kompetansen og den beste tilgjengelige teknologien for å minimere fakling, også når de opererer utenlands, sier Skedsmo.
– Kan ikke diktere andre land
Equinor er ikke operatør på disse feltene. Dette gjør det vanskeligere å få på plass tiltak, ifølge selskapet.
Equinor sier at de har foreslått å redusere fakling, men at de ikke har fått gjennomslag.
– Vi kan naturligvis ikke diktere andre lands petroleumspolitikk eller bestemme over partnerskap der vi bare har en minoritetsandel, men vi ser at har oppnådd positive resultater som følge av tålmodig og systematisk arbeid fra våre folk i lisensene, sier pressetalsperson i Equinor, Ola Morten Aanestad.
Arild Skedsmo i KLP forstår at det er vanskelig, men:
– Hvis det er slik at Equinor ikke får gjennomslag for å benytte beste teknologi for å minimere produksjonsutslipp på nye anlegg, bør de finne seg noen andre partnere, sier han.
En annen storaksjonær, Storebrand, sier at de opplever at Equinor tar klimautslipp på alvor og jobber aktivt for å kutte. Samtidig sier konserndirektør i kapitalforvaltning i Storebrand, Jan Erik Saugestad, følgende:
– Vi ser gjerne at Equinor er en pådriver for å redusere omfanget av fakling. Det er sløsing med energi og store unødvendige utslipp knyttet til denne faklingen, sier han.
Aanestad i Equinor sier at selskapet nettopp er en pådriver.
– Faklingsintensiteten på de feltene Equinor opererer er en tiendedel av industrigjennomsnittet. Dette inkluderer de feltene vi opererer utenfor Norge, sier han.
Aanestad løfter også frem enkelte steder hvor de som partner har redusert fakling, slik som Roncador-feltet i Brasil, Agbami i Nigeria og Blokk 17 i Angola.
Flammen i Argentina
Langt ute i ødemarka i Argentina finner vi et av mange oljefelt i utlandet hvor norske Equinor er medeier: Bajo del Toro.
Og så finner vi en stor fakkel.
Ingen steder i verden brenner Equinor like mye gass per produserte oljefat som her, viser NRK sine tall. Store mengder CO₂ og energi går rett i lufta.
Videre viser tallene at fakkelen har brent i fem år.
– Kanskje konklusjonen bør være avvikle, ikke utvikle? spør Arild Skedsmo i KLP.
Ifølge Equinor er Bajo del Toro foreløpig i en «lete- og vurderingsfase». Selskapet har ikke bestemt om feltet skal bygges ut. Dersom det skjer vil anlegget bli koblet til en gassrørledning. Da blir faklingen redusert og ha en CO₂-intensitet som er «svært konkurransedyktig», ifølge selskapet.
– Hvis det er nødvendig å fakle så mye gass som NRK anslår over en femårs periode med prøveproduksjon, bør det tenkes på nytt om felt med skiferolje og gass som Bajo del Toro i det hele tatt skal utvikles, sier Skedsmo.
Equinor har sagt til NRK at noe av gassen brukes til lokal kraftproduksjon, men uten å gi noen tall for dette.
Selskapet sier for øvrig at NRKs beregninger fra Argentina er for høye, men at de ikke har fått tillatelse fra operatøren til å vise oss deres tall.
Vil ha staten på banen
Staten er desidert største eier i Equinor med en eierandel på 67 prosent. Miljøorganisasjoner og enkelte partier ønsker derfor at staten skal presse Equinor til å kutte utslippene fra faklingen.
Finansprofessor Karin S. Thorburn ved Norge handelshøyskole (NHH) har forsket på eierstyring og påpeker at det er begrenset hva staten kan gjøre.
– Staten står i en spagat, som både regulator og aksjeeier i et selskap som opererer i andre deler av verden. Et selskap har ikke et klimaansvar utover å holde seg til lover og regler. Det er stater og regjeringer som bestemmer disse rammene. Mange land har privatisert statseide selskaper for å unngå disse interessekonfliktene.
Thorburn sier staten kan innføre avgift på Equinor og andre norske selskapers klimagassutslipp i utlandet, men det kan føre til at Equinor tjener mindre penger.
Finansprofessoren tviler nemlig på at markedet er villig til å betale mer for olje og gass fra avgiftsbelagte Equinor-felt.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener staten har en offensiv eierskapspolitikk.
– Jeg tror Norge har best mulighet til å bidra gjennom at Equinor kan bruke sin tekniske kompetanse, og gjennom at vi som politikere bruker vår påvirkningskraft, sier statsråden.
- Lauren MacDonald fra Skottland vil stoppe Equinors Rosebank-prosjekt.
- Miljøorganisasjonen ACCR har laget en rapport som kritiserer Equinor sin utenlandssatsing.
Publisert 05.09.2024, kl. 05.56