Stjerneparet går viralt – tok oppgjør med hets mot ektemannen

Kameraene fulgte Hunter Davis-Woodhall tett på tribunen under det historiske øyeblikket.

«Du er olympisk mester, baby!», ropte han om og om igjen med tårer i øynene. Da var det endelig klart at kona Tara hadde vunnet OL-gull.

I de ville jubelscenene, stormet hun bort til ektemannen. Bildene og videoene av deres kjærlige møte har gått viralt, med flere millioner visninger i sosiale medier.

Men det er langt ifra første gang internett omfavner stjerneparet. De deler åpent fra livets oppturer og nedturer, og er blitt kjærlighetshistorien USA elsker å følge med på.

Farget og funksjonsnedsatt

Med til sammen 4 millioner følgere på TikTok, over 2,3 millioner på Instagram og 858.000 abonnenter på YouTube, har Tara og Hunter enorm gjennomslagskraft.

Få friidrettsutøvere er like populære.

– De liker det jeg og Hunter gjør sammen, de liker innholdet vårt, sier Tara på en pressekonferanse med NRK til stede.

– Vi viser bare hva vi gjør på en normal dag og hvem vi er. Hvis det inspirerer noen, og det håper jeg at det gjør, er det bra, sier Hunter til NRK.

De to møttes på friidrettsbanen, og under det første møtet i 2017 sa Hunter «jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler for å gi deg en klem». I 2022, fem år senere, giftet de seg.

Paret er grensesprengende på mange måter, og er opptatt av at annerledeshet er en styrke.

– Tara er en farget kvinne. Jeg har en funksjonsnedsettelse. Vi ønsker at folk skal vite at uansett hvem du er, hvilken situasjon du står i, så er det greit og det er det som gjør deg spesiell og unik, sier Hunter.

Men ved å blottlegge livet i offentligheten, gjør man seg også til mål for kritikk og hatefulle meldinger.

– Lei av uoppdragne tapere

Tara nådde bunnen under koronapandemien, og har vært åpen om selvmordstanker og et ønske om å gi opp alt – idretten inkludert.

– I det øyeblikket tenkte jeg på alt hun har vært gjennom, forteller Hunter om den virale gullklemmen fra Paris.

Tara har opplevd sin dose med motgang, og har også nulltoleranse for de som gjør narr av ektemannen.

Hunter er født uten leggbein, og 11 måneder gammel bestemte foreldrene at det var best å amputere begge beina. Som en følge av det løper han med proteser.

Tidligere i år rykket Tara ut på sosiale medier for å konfrontere folk som rakket ned på Hunters utseende. De påsto også at han hadde stor fordel av protesene.

– Er det noen flere som vil kommentere på Hunters utseende? Kom til meg i stedet. Jeg er lei av uoppdragne tapere som synes dette er morsomt, skrev hun på Instagram.

Hunter lar seg ikke affisere.

– Mange har snakket stygt om oss på ulike vis, men vi fortsetter å oppnå suksess og gjøre det godt i sporten. Det skal vi fortsette med, sier han til NRK.

Selv om det er mørke sider ved sosiale medier, har paret ingen planer om å gjemme seg med det første.

– Friidrettsutøvere får ikke mange seere og mye oppmerksomhet, men jeg gjør alt i min makt for endre det. Jeg mener at sosiale medier er det beste som noensinne har skjedd for sport og olympisk idrett, forteller Tara.

– Er dere friidrettens «power couple»? spør NRK Hunter, som ler godt.

– Vi er bare et helt vanlig par, kompis. Jeg synes hun er rå, og jeg tror hun synes det samme om meg. Jeg kan ikke snakke på vegne av andre.

Fikk råd av legende

«De sa jeg aldri kunne gå, så jeg lærte å løpe i stedet», er Hunters livsmotto. I Paralympics i Paris deltar han både på 100- og 400 meter.

I 2016 ble det sølv og bronse. I Tokyo ble det bronse. Nå vil han ha gull.

– Jeg vil vinne, det er derfor man holder på.

På veien har han fått råd av friidrettslegenden Michael Johnson, med fire OL-gull i sprint i medaljeskapet. Johnson så et klipp på sosiale medier av at Woodhall som spurtet, og tok til tastaturet:

«Lurer på om han burde droppe akselereringsfasen. Som amputert har han kanskje ikke den samme fordelen av det. Toppfarten hans er utrolig, så kanskje bruke det våpenet tidligere?» skrev Johnson på X.

– Jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal løse løpet, spesielt i starten.

– Har Johnson et poeng?

– Absolutt. Det er veldig vanskelig å akselerere med proteser. Sånn er det bare. Målet er å finne toppfarten tidligere, men det er vanskelig. Det tar meg 60 meter å komme opp i samme fart som de andre, forteller Woodhall.

Følg Paralympics på NRK for å se om Johnsons råd fungerte. Han løper forsøksheat på 100 meter 1. september, finalen er dagen etter.