Ser rasisme på høylys dag

4 months ago 35

Hvis undervisning om rasisme blir sett på som rasistisk, har vi et problem.

Tidligere gravejournalist. Skriver mest om skole, helse, økonomi og integrering. Følg på Twitter: @shaziamajid_ Threads: @shaziamajid9

lørdag 18. mai kl. 09:45

Lærere ved Oslo katedralskole forteller om lærere som er redd for å bli filmet under undervisningen, for siden å bli hengt ut i sosiale medier.

I en kronikk i Aftenposten beskriver de en hverdag, både egen og andres, hvor lærere må gå på gummisåler for ikke å fornærme en elev.

Bakgrunnen for kronikken er at Instagramkontoen «Rasisme i Norge», som har over 57 000 følgere, delte et videoklipp fra et klasserom hvor det blir lest fra en novelle. I novellen brukes n-ordet.

Dette har altså en elev filmet og spredt som en fornærmelse, som da «Rasisme i Norge» iler til for å dele med sine følgere og ikke minst fordømme. De tagger Oslo katedralskole, men videoen er ikke fra skolen.

Videoen blir fjernet, men aldri beklaget. I stedet kommer et innlegg fra eieren av kontoen om at vedkommende har rasisme å bekjempe, fremfor å fokusere på mediene som «lager en storm ut av en kort misforståelse».

Dette er ikke en fillesak. Versjoner av dette opplever skolepersonell flere steder.

Dette er en utvikling som må stoppes i dets spede begynnelse.

Rasisme er et monster og skal møtes som en. Å gjøre rasismen om til en spøkelse man ser overalt undergraver den livsviktige antirasistiske kampen.

Problemet er ikke at feil skole ble tagget. Problemet er at en antirasist mente at n-ordet i en novelle er rasisme. At budskapet ble spredt til de tusenvis som rakk å se innlegget før den ble slettet.

Hva lærer vi våre barn og unge? At bøker og undervisning og kunnskap om rasisme er rasisme? Hva blir det neste? At den epokegjørende boken «Pakkis» blir stemplet som rasistisk?

Voksne med påvirkningskraft har et ansvar. De må opptre voksent. Skape trygghet fremfor å fôre usikkerhet og fortvilelse.

Det finnes norske ungdommer som lever med skadelig utenforskap. Det setter livslange spor.

De blir rammet av ekte hverdagsrasisme. I skolegården hvor n-ordet og pakkis og «homo» kan hagle som skjellsord. I sosiale medier hvor kommentarfelt eksponerer unge mennesker for dehumaniserende retorikk og direkte rasisme nærmest daglig. I utelivet hvor unge mørkhudede menn opplever å bli stoppet i døren.

Vi har med barn og unge å gjøre hvis foreldre kanskje har blitt diskriminert i arbeidslivet, på boligmarkedet, eller i nabolaget.

En kan forstå at et slikt barn eller ungdom kan finne det vondt og ubehagelig å lese ord og uttrykk som er blitt brukt mot ham i det virkelige liv.

For ham er det ikke fiksjon.

Den smerten må voksne erkjenne. Uten å bygge opp under fiktive fortellinger om rasisme. Snarere er det maktpåliggende å hjelpe til med å skille mellom ekte rasisme og det som definitivt ikke er rasisme.

Et klasserom er en viktig arena for innsikt i og arbeid mot rasisme. Det fordrer lave skuldre og stor takhøyde. En hverdag preget av engstelse for å bli stemplet, enten som for hårsår, eller som rasist – og attpå bli hengt ut for det i sosiale medier knebler en åpen og ærlig samtale.

Samtidig skal man ikke se bort fra at en og annen lærer også kan være fordomsfull. Min første opplevelse av rasisme kom fra en lærer da jeg gikk på barneskolen.

Men slik lærere er unntaket, ikke regelen.

Å lese Brynjulf Jung Tjønn’s dikt fra boken «Kvit, norsk mann» er i alle fall ikke rasisme. Det er en del av dannelsen.

Litteratur og historisk kunnskap som formidler rasismen som er, og var er med på gi ungdommen innsikt i nåtid og fortid og sin egen plass i verden.

Vi kan ikke få amerikanske tilstander hvor virkeligheten og historien skal retusjeres for å skåne den oppvoksende generasjonen. Historien må vises frem i all sin råskap.

Fortellingen fra Oslo katedralskole er et varsku. Den handler både om misforstått antirasisme, men også om en skolehverdag preget av respektløshet og manglende folkeskikk overfor lærere og skolepersonell.

Lærere og rektorer landet over er forkjempere i den antirasistiske kampen. Det er en tragedie om de gjøres om til motstandere. Av elever og foreldre som misforstår bøkene og undervisningen og historiens rolle.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article