Samtiden løper fra islam

Jeg er født muslim. Helt fra barndommen av har jeg lært at islam både kan og skal utvikle seg i takt med tiden. Religionen og troslæren skal passe inn i evig tid, har jeg lært.

Slik trodde jeg også lenge at det var. Men når jeg ser ut i verden, og snakker med mine medmuslimer og med tredjegenerasjons norskfødte etniske minoriteter som vokser opp i Norge i dag, forstår jeg at min barndomslære svikter.

Vi muslimer har ikke evnet å ta debatten som erkjenner at samfunnet har utviklet seg siden profeten fikk overlevert Allahs ord for nesten 1500 år tilbake. Vi som er muslimer i vestlige land i dag, må tørre å stille de spørsmålene som er åpenbare i vårt samfunn, men som mange velger å ignorere eller undertrykke.

Jeg ser i dag en religion som har sakket akterut for samfunnets moderne utvikling, og som ikke har tilpasset seg den tiden og det samfunnet vi lever i.

Fortolkningene vi muslimer har gjort oss av islam, har ikke evnet å tilpasse seg dagens realiteter. Det er ikke nødvendigvis religionens skyld, men muslimenes.

Islam kom for 1500 år siden, tilpasset sin tid. Vi muslimer har ikke latt religionen utvikle seg i takt med tiden, slik religionen var ment å skulle gjøre.

Homofili

I den vestlige delen av verden er homofili for lengst blitt allment akseptert. Ikke bare homofili i seg selv, men at likekjønnede lever sammen, også i juridisk bindende partnerskap, på lik linje med ektepar av to kjønn.

På dette feltet har religionsutøvelsen av islam ikke vist seg like tilpasningsdyktig som for eksempel Den norske kirke, som siden 2017 har viet to av samme kjønn.

Vi ser selvsagt uenighet om dette også i kristne miljøer, men i store trekk beveger kristne trossamfunn seg i samme retning som samfunnsutviklingen.

«Religioner er ikke uforanderlige størrelser, men forandres og formes av dem som praktiserer dem», påpeker leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen i et debattinnlegg i Aftenposten. «I kristendommen er det rom for forskjellige meninger om og forståelse av hva Bibelen sier om homoseksualitet og likekjønnet samliv. Derfor har også kirkesamfunn utviklet ulik praksis, og mange anerkjenner likekjønnet samliv.»

Vi får ikke endret Koranens innhold, like lite som Bibelens. Men tolkningen av islam, å utforske tilpasningsdyktigheten vår religion har til nåtiden, er det vår, muslimenes, oppgave å stå for.

Jeg er ikke islamsk lærd, men var i mange år talsmann for World Islamic Mission. Det har alltid stått klart for meg at islam skal utvikles. Det har jeg lært, og det står jeg ved.

Derfor tillater min islamske tolkning homofili, ekteskap mellom homofile og homofilt samliv. Og jeg vil oppfordre mine medmuslimer til å ta det samme standpunkt. Er det mange nok muslimer som gjør det, så vil den utbredte forståelsen av hva islam som religion mener om det også endre seg.

I takt med tiden. I samsvar med vår samtid.

Likestilling

Tilbake i tid, da anbefalingen og påbudet for kvinner om å dekke seg til ble nedtegnet og etter hvert etterlevd, var det for å «verne» kvinnen – og «skåne» mannen fra hans lyster. Dette var i en annen tid.

Man snakket om «ærbare kvinner». De skulle ikke vekke oppmerksomhet eller tiltrekke seg blikk fra menn. For 1500 år siden risikerte kvinner å bli kidnappet, tatt til slave, overfalt og voldtatt. Det kan argumenteres med at beskyttelse, i de tider, var nødvendig.

I dag er slik tildekking helt malplassert. Jeg vil heller si at i dag er det de som dekker seg til i vestlige samfunn, som vekker oppmerksomhet. Ingen stopper opp ved en helt vanlig kledd kvinne som sitter på T-banen. Det er de som er tildekket, som får oppmerksomheten rettet mot seg.

Jeg mener og tror at dersom vi tolker islam i takt med tiden, er det ikke lenger mulig å mene og si at kvinner i dag skal dekke seg til for å ikke tiltrekke seg negativ oppmerksomhet fra mannen. Nedtegnelsen og etterlevingen av det kom for hundrevis av år siden.

Slik samfunnet er – og hvordan menn forholder seg til kvinner i dag – virker tildekking mot sin opprinnelige hensikt. Vi må tilbake til den tiden da muslimske kvinner og menn levde etter ulike sett med regler for at tolkningen av islam gir mening.

I vårt samfunn kan norske kvinner gjøre akkurat det samme som menn. Vi trenger ingen regler som gir kvinner og menn ulike måter å møte hverdagen og livet på. Kvinner velger selv hvordan de skal leve livene sine, kle seg, jobbe, hvilken mann/kvinne/hen de ønsker å være med, gifte seg med, skille seg fra.

Den makten og de skikker noen muslimske menn hevder å verne om i dag, er verdiløse i vårt samfunn. Også her fremstår islam forfeilet i vår samtid. Min islam, slik jeg velger å tolke den, gir samme rettigheter for kvinner og menn.

Min islam tillater likestilling og at alle står fritt til å velge sin vei i livet. Da trenger vi ikke menn som bestemmer og tviholder på hundrevis av år gamle tolkninger.

Jeg vil oppfordre mine muslimske medbrødre til å slippe taket, og ikke bruke makten til å tøyle og kneble unge jenter og kvinner. Tolkninger som ble gjort og fungerte i det samfunnet som da var, står seg ikke i dagens samfunn.

Velg frihet!

Min oppfordring til mine muslimske brødre og søstre er å fri seg fra en religiøs tolkning som har gått ut på dato. Som muslim er jeg opptatt av å leve med en religion som tar innover seg det faktum at vitenskapen og synet på kjønn, forskning, mennesker, moral og etikk har utviklet seg mye på 1500 år.

Jeg tror på religionens plass i dagens samfunn, som en moderne, relevant og oppdatert aktør. Derfor er dette en diskusjon vi må våge å ta.

SE DEBATTEN med Abid Raja i kveld kl. 21.15: