La oss gjøre det klart med én gang:
Det er partiet Rødt som har invitert NRK til Bygdøy, til en tur langs strandsonen.
Her ligger museer, populære badestrender og kilometer med turvei.
Her bor også noen av Norges rikeste.
Da Rødt dro med seg Aftenposten til Ulvøya kom de seg fram langs strandkanten stort sett uten problemer.
På Bygdøy er situasjonen derimot en annen.
Vi begynner turen ved nudiststranda på Huk.
– Her kommer man jo ikke videre i det hele tatt, sier bystyrerepresentant Sofia Rana (R).
Bak et gjerde skimtes brygger, en liten strand og en molo.
Det aktuelle gjerdet er omstridt. Kommunen mener det må fjernes. Men grunneier mener de har rett til å beholde det, blant annet for å skjerme tomta fra nudiststranda. Saken er ikke endelig avgjort.
En som besøker stranda mens NRK er der sier at han gjerne vil beholde gjerdet. Da får også nudistene være mer i fred.
– Føler man gjør noe gærent
Vi prøver å gå andre veien i stedet.
Her kommer vi til en strand som er skilta «privat».
Det er lov å gå forbi stranda, men ikke bruke den.
Her er det helt åpent og mulig å gå forbi. Noe skiltet også slår fast. Det er positivt, mener Rødts Rana.
– Men det er ikke lov til å sette seg, og det er veldig synd, mener hun.
Ikke langt unna kommer vi til den populære badestranda Huk.
Huk er en badestrand helt ytterst på Bygdøy.
Her står et turskilt og peker østover langs vannet mot Frognerkilen: 5,4 kilometer.
Da er det bare å legge i vei.
Vi forlater odden og går østover langs sjøen.
Men vi kommer ikke langt forbi Huk før vi møter første hindring.
En brygge som går tvers over stranda.
– Det går an å gå under, men det er en visuell barriere. Så man føler at man gjør noe gærent når man går her, mener Rødts Rana.
Det syns investoren som eier tomta er vanskelig å forholde seg til.
– Folk flest passerer vitterlig fritt i strandsonen langs min eiendom og er hjertelig velkomne til å observere mitt daglige morgenbad, sommer som vinter, skriver han i en SMS til NRK.
– Ikke ulovlig
Flere av «hindringene» er helt lovlig satt opp. Og har gjerne stått i flere tiår.
De gjør det likevel vanskelig å ferdes i strandsona, mener Rana.
Selv om det ofte går an å komme seg forbi. Med litt innsats.
På toppen av en knaus møtes vi av en benk det står «privat» på.
– Det er veldig sterke signaler om at de ikke vil ha folk gående i området, mener Rana.
Ikke langt unna Huk møter vi på bebyggelse i strandsonen.
En brygge du må gå under, og en knaus du må over.
Denne benken møter oss på knausen. – Hvorfor skal man ikke få lov til å kunne sette seg her, undrer Rana.
Hun kaller det psykologiske barrierer.
– Som gjør at folk vil tenke at «OK, her kan jeg ikke gå».
Fastspikra sandaler
Og det er ikke uvanlig, ifølge Oslofjordens friluftsråd.
– Vi opplever at en del ting dukker opp, veldig strategisk plassert i strandsonen, sier Kjetil Johannessen i rådet.
Og kommer med noen eksempler:
Kajakker som er dratt så langt opp på en strand at det er vanskelig å gå forbi. Søppel. Grunneiere som planter helt ned mot vannet for å gi inntrykk av hage.
– Vi har også opplevd blomsterpotter, at badekåper henger og dingler, og vi har sett sandaler som er spikra fast helt strategisk i stranda, sier han.
Også slike strengsler kan være forbudt - og bryte med den berømte «allemannsretten».
På 50-tallet lovfesta Norge nemlig retten til å gå i og bruke naturen. Uansett hvem som eier området.
Får ikke mer penger
Plan- og bygningsetaten (PBE) har nå kartlagt hele strandsonen på Bygdøy.
Sammen med Bymiljøetaten (BYM) jobber de med å få vekk ulovlige stengsler.
Det kan ta lang tid. Som Bymiljøetaten skrev i fjor, til en osloborger som klagde på hvor vanskelig det var å komme seg fram langs sjøen på Bygdøy:
«Det er imidlertid svært mange slike stengsler, og grunneierne ønsker vanligvis ikke å fjerne stengslene, slik at det blir lang saksbehandling og ofte klagesaker som må behandles av Statsforvalteren. [...] Veldig ofte svarer grunneier via advokat. Vi har ikke kapasitet til å saksbehandle veldig mange slik saker samtidig.»
Kommunen er forplikta til å følge opp ulovligheter, og vil fortsette med det, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H).
Men mer penger til å følge opp flere saker vil de ikke gi.
– Det er ikke økonomisk handlingsrom til å øke ressursene til dette arbeidet nå.
Vil åpne strendene
Nesten 70 prosent av strandsonen i Norge er tilgjengelig for folk. Rundt Oslofjorden er situasjonen en helt annen.
I Oslo er under én tredel tilgjengelig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Hver osloborger har ca. 3 centimeter strand på deling, sier Johannessen i friluftsrådet.
Samtidig er Bygdøy full av strender:
– På en vanlig sommerdag er Huk-stranda proppfull, mens private sandstrender ligger brakke og ubrukte rett ved siden av, sier Sofia Rana (R).
Hun og Rødt vil ha en egen reguleringsplan for Bygdøy, med mål om at strendene åpnes for alle.
Selv hvis det betyr at kommunen må ekspropriere deler av privat eiendom.
– Kan du forstå at grunneiere vil reagere på det de mener er et inngrep i deres eiendom?
– Dette gjør kommunen stadig vekk i andre sammenhenger, sier Rana, og kommer med et eksempel: bygging av sykkelvei.
– Da sier man at vi må ta litt av hagen din eller litt privat eiendom for å gjøre det. Det burde man kunne gjøre her også, mener hun.
Og et annet sted på Bygdøy har Oslo alt bestemt at de vil ekspropriere. For å lage kyststi.
Men Rødt får lite gehør hos byrådet. De mener det er nok av områder på Bygdøy hvor oslofolk kan bade eller gå tur.
– På Bygdøy er det store friområder og god tilgang til fjorden for allmennheten flere steder, sier byråd Lorentzen.
Avbryter turen
Tordentale til tross: selv en Rødt-politiker kan føle et ubehag ved å gå over andres eiendom.
Eller, i hvert fall rådgiveren hennes.
For Sofia selv avviser at hun kjenner på det.
– Nei, jeg driter i hva folk som bor her syns. Det er lov å gå her, fastholder hun.
Men ikke lenge etter at vi har kryssa flere brygger, sier rådgiveren stopp.
– Jeg syns ikke vi skal gå videre. Det føles ikke greit, sier hun.
For her ligger husene rett ved vannet. Det er lett å kjenne på at man tråkker nesten inn i hagen til folk.
Dessuten skimter vi en mur i det fjerne, som vi må krysse om vi skal videre.
– Det føles som vi invaderer dem litt, erkjenner Rana.
– Man gjør jo kanskje det, også, ved å gå her?
– Ja. Her kom vi ikke lenger, konstaterer Rødt-politikeren.
Under kan du se hele ruta:
Publisert 29.08.2024, kl. 19.37