Reidun reddet av luftambulansen: – En komplisert operasjon

Kortversjonen

• Reidun Kvåle brakk begge bein i steinrøys under fjelltur i Bukkeholsbreen i Jotunheimen
• Datter måtte måtte bestige fjellet for å finne mobildekning
• Redningsmann Einar Brendryen i luftambulansen gjennomførte komplisert operasjon
• Reidun takker luftambulanse og traumelag for hjelp og redning

– Plutselig ligger man der bare og er skikkelig skadet.

Det var lørdag for to uker siden at Reidun Kvåle satte kursen opp Bukkeholsbrean.

I nydelig vær skulle fjelltopp 99 og 100 skulle bestiges sammen med ektemann, datter og en venn av familien.

Her reddes Reidun Kvåle ned, etter å ha brukket begge leggene. Foto: Ragnhild Kvåle Olstad

Isbreen ligger i Jotunheimen. De som ferdes i fjellheimen her, vet at det kan rulle steiner nedover steinrøysen. Men at en av steinene skulle ta knekken på ikke bare den ene leggen, men begge leggene hennes, er kjedelig, innrømmer Reidun.

Særlig 2100 meter over havet.

– Jeg hadde ikke særlig vondt da det skjedde, men skrek når jeg datt. Jeg ble så sjokkert, forteller hun til VG.

Reidun Kvåle på sykehuset i Lillehammer sammen med ektemannen sin. Foto: Ragnhild Kvåle Olstad

Som sykepleier forsto Reidun fort hva som hadde skjedd, og ba turfølget om å ringe 113 sporen streks.

– Men der var ingen signaler. Datteren min måtte derfor gå til toppen, finne dekning og ringe etter luftambulansen.

Men allerede før ambulansepersonellet var på plass, instruerte Reidun turfølget sitt i hvordan de skulle stanse blødningen og trygge de kvestede benene.

– Det jeg ble redd for, siden vi befant oss inne i en steinrøys, var at turfølget mitt, som prøvde på alle mulige måter å hjelpe meg, skulle komme borti og rive av meg foten. Da hadde jeg fått styrtblødning og dødd.

– Jeg mistet jo kanskje bare en halv liter blod, og heldigvis ikke noe mer.

Så kom helikopteret med redningsmannen Einar Brendryen dinglende under.

Foto: Ragnhild Kvåle Olstad

– Jeg beundret virkelig den redningsmannen, sier Reidun.

Med hjelp fra turfølget fikk Brendryen Reidun inn i en redningsbag, før hun fikk «en skikkelig dose med noe morfinpreparater», forteller hun.

– Og da kom jeg helt bort.

– Og sprøyten ble satt husker du ingenting, eller?

– Jo da! Jeg husker at jeg lå under flyet og svevet og gynget – og jeg var helt likegyldig til om vi datt eller ikke. Jeg var så neddopet.

Komplisert operasjon

– Det er en komplisert operasjon, forteller redningsmann Einar Brendryen i luftambulansen.

For jo høyere opp redningsoppdraget er, jo mindre løftekapasitet har det som følge av lufttetthet, forklarer han.

– Denne gangen befant pasienten seg i et veldig bratt terreng. Alt for bratt til at vi kunne lande, men også for bratt til at vi kunne ha satt helikopteret med en meie inntil terrenget.

Reidun Kvåle sin datter, Ragnhild Kvåle, foreviget møte de hadde med luftambulansen. Foto: Ragnhild Kvåle Olstad

– Vi valgte å gjennomføre en underhengende operasjon. Da lander vi helikopteret på et flatt område, lemper ut unødvendig vekt og fester på tau. Så flyr vi opp igjen, med lege og pilot inne i helikopteret, og med redningsmannen hengende i tauet.

– Det ser luftig ut?

– Ja, det er det. Dette er en prosedyre vi trener mye på og den krever god samhandling mellom alle i crewet.

Fra venstre: Pilot Geir Svevad og lege Lars Olav Fjose. Foto: Privat

Fire like oppdrag

Hvor mange som skader seg i fjellene er sesongavhengig, forteller Brendryen.

Antallet stiger når skisesongen er i gang, avtar ved våren og tar seg opp igjen om sommeren. Helgen Reidun fikk hjelp, hadde de tre oppdrag av lik karakter.

Samtidig er han tydelig på at det er bra at folk beveger seg i fjellene, og understreker at luftambulansen vil bistå når uhellet først oppstår.

Det er blant annet turgåeren Reidun glad for.

– Jeg ønsker å gi en stor takk til luftambulansen og til traumelaget på sykehuset i Lillehammer. Du kan si det slik at siden uhellet, har alt gått min vei.