Reagerer på maktbruk mot barn: – Ser nærmest ut som en pågripelse

– Politiet bruker rå makt. Det ser nærmest ut som en pågripelse, sier advokat Thea Totland.

Hun representerer moren som opplevde at barnet hennes for kort tid siden ble tvangsflyttet til far.

Bakgrunnen for tvangsflyttingen er en svært betent konflikt mellom mor og far om hvor barnet skal bo.

Barnet har i en lengre periode bodd hos mor, men en dom fra Borgarting lagmannsrett har slått fast at barnet skal ha fast bosted hos far, og at mor gradvis skal ha mer samvær med barnet.

Det foreligger også en kjennelse fra tingretten om såkalt «tvangsfullbyrdelse» av dommen fra lagmannsretten.

Det vil si at namsfogden kan hente og overlevere barnet til far. Tingretten mener også at mor ikke har medvirket i tilstrekkelig grad til å oppfylle dommen.

Tingretten skriver samtidig i kjennelsen at «retten forutsetter at namsfogden gjennomfører tvangsfullbyrdelsen på en så hensynsfull måte som mulig for barnet og de involverte parter».

– Det jeg reagerer på er måten tvangsflyttingen gjennomføres på. Jenta nekter å bli med, og med makt bærer uniformert politi henne ut av leiligheten mens hun gråter. Det spiller ingen rolle hvem av foreldrene som har rett i denne saken, man kan ikke hente barnet som om det var en pakke, sier Totland.

Politiets oppgave

Politiinspektør Martin Strand, som leder Felles enhet for operative tjenester i Oslo politidistrikt, innrømmer at slike oppdrag er krevende å håndtere for politiet.

– Men når det foreligger en rettslig avgjørelse på at noen skal hentes med tvang, er det politiets oppgave å utføre slike oppdrag, sier han.

– Hvordan synes du denne situasjonen ble håndtert av politiet og namsfogden?

– Dette ble håndtert slik vi er nødt til å gjøre det i denne type saker. Når foreldrene ikke klarer å bli enige om hvordan man skal gjøre det, er vi dessverre nødt til å hente ut barnet.

Strand understreker at barnevernet var til stede i forkant av at politiet grep inn, og at man først prøvde å få barnet til å bli med frivillig.

Han forteller at hele seansen i leiligheten tok om lag to timer.

– Premissene i saken er slik at barnet skal overføres til far. Det var prøvd på alle mulige måter, og da er det til slutt politiets oppgave å få det gjort, sier Strand.

Filmet hentingen

Tvangshentingen ble filmet av mor, og NRK har sett en om lag fem minutter lang video av hendelsen.

Videoen viser at barnet ikke ønsker å følge politiets og namsfogdens oppfordring om å forlate mor og sette seg inn i bilen hvor far venter.

Videre kan man se at barnet gråter og klamrer seg fast til et rekkverk, mens to uniformerte politibetjenter og en sivilkledd person fra namsfogden bruker makt og løsner grepet.

– De bøyer fingrene hennes samtidig med at hun skriker og sier at det gjør vondt. Dette er en overmakt som er helt hinsides, sier Totland, som mener håndteringen er lovstridig.

Anmelder politiet

Derfor har hun anmeldt både Oslo-politiet, namsfogden og to representanter fra barnevernet til Spesialenheten for politisaker.

– Det er ikke lovstridig å prøve å overtale barnet, og jeg har forståelse for at de kommer. Men når de legger sin hånd på barnet, da går det fra å være et rettmessig oppdrag til å bli lovstridig. Barn skal ikke utsettes for fysisk makt på den måten, sier hun.

I anmeldelsen legger advokaten vekt på at hensynet til barnets beste ikke er ivaretatt.

Hun har anmeldt politiet og de offentlige aktørene for brudd på følgende paragrafer i straffeloven:

• paragraf 171–172 (tjenestefeil og grov uaktsom tjenestefeil)
• paragraf 173 (misbruk av offentlig myndighet)
• paragraf 174 (tortur begått av offentlig tjenesteperson)

Spesialenheten for politisaker bekrefter å ha mottatt anmeldelsen. De skriver i en e-post til NRK at de vil gjennomgå opplysningene, før de vurderer om det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

– Løste oppdraget på en grei måte

Politiinspektør Martin Strand synes det er helt greit at saken er meldt inn til spesialenheten.

– For oss er det bra å få gjennomgått saker som er så krevende som denne. Men fra vårt ståsted, så har de som har vært på stedet gjort det de har en tjenesteplikt til, sier Strand.

– Er bruken av makt for stor i denne saken?

– Vi får se hva spesialenheten sier, men sånn umiddelbart mener jeg at de har løst oppdraget på en grei måte, sier Strand.

Barnevernet bisto

NRK har stilt den aktuelle barnevernstjenesten en rekke spørsmål om håndteringen av saken.

De svarer generelt at barnevernstjenestens rolle i slike saker er begrenset til å bistå med forsøk på frivillig gjennomføring.

Dersom dette ikke fungerer er det domstolene ved namsfogden som vurderer videre utføring av oppdraget.

Ifølge advokat Totland snakket de ansatte i barnevernstjenesten kun 25 minutter med barnet på stedet.

Av hensyn til de involverte i denne saken har NRK valgt å ikke fortelle hvilken barnevernstjeneste som er involvert.

– Kan prege et barn

NRK har vist den fem minutter lange videoen til psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin. Hun reagerer sterkt på innholdet.

– Dette barnet blir satt i en desperat situasjon, så det er forferdelig vondt å se på. Hun motsetter seg alt hun kan, likevel er det ingen som ivaretar henne, sier Bræin.

Psykologspesialisten jobber til daglig med utredning og behandling av traumer, kriser- og stressrelaterte lidelse hos barn ved Senter for stress og traumepsykologi.

Hun understreker at hun ikke vet noe om konteksten eller familiekonflikten i saken, og sier at hun kun uttaler seg basert på bildene som NRK viser for henne.

– Det kan nesten virke som om det er jenta som har gjort noe galt, for hun blir dratt med av politiet som er til for å ivareta vår sikkerhet. Dette er noe som selvfølgelig kan prege et barn, for det er en veldig sterk og potensielt traumatiserende hendelse, sier Bræin.

– Trenger trygghet

På et generelt grunnlag sier Bræin at det er viktig å legge til rette for at barnet opplever størst grad av trygghet i situasjonen.

– Man bør forsøke å unngå dramatiske situasjoner der barnet opplever plutselige endringer og tap av kontroll, sier hun.

– Hvordan bør man gå frem i tilsvarende situasjoner overfor et lite barn?

– Det aller viktigste i en sånn situasjon, er at barnet får en forståelse for hva som skal skje, og at barnet opplever støtte i situasjonen, sier hun. Ofte vil det innebære at barnet må få mer tid til å kunne forberede seg på endringer i omsorgssituasjonen, sier Bræin.

Politiloven skjerpet

Politi og myndighetspersoners bruk av tvang overfor barn har vært gjenstand for debatt flere ganger tidligere.

Det har ført til at det ble nedsatt et utvalg som blant annet utredet hvilken adgang politiet har til å bruke makt overfor barn.

Tidligere i år ble politiloven endret for å styrke barns rettigheter. I endringen legges det vekt på at politiet til enhver tid må vurdere hva som er til barnets beste for å sikre ivaretakelse av barnets rettigheter i enhver situasjon.

– Det var en viktig endring, men det hjelper ikke med gode regler hvis de ikke ivaretas i praksis. For det krever kunnskap og ikke minst bevissthet om at hvis man overskrider det som er lovlig, så må man avbryte, sier direktør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

Politiet: Det var til barnet beste

Martin Strand understreker at politi og namsfogden har forholdt seg til dommen som ligger til grunn, og at man dermed har tatt hensyn til barnets beste.

– Når uniformert politi drar en unge ut som skriker og gjør motstand, har man da tatt hensyn til barnets beste på en god nok måte?

– Det ser sånn ut. I forhold til helheten i denne saken, så ser det ut som dette er barnets beste.

– Ble retningslinjene fulgt?

– Ja.

– Kunne politiet på stedet ha ringt jourhavende og rådført seg om hvordan man skulle opptre i denne saken?

– Ja, det har vært flere telefonsamtaler, spesielt med de som har ansvaret, opp mot namsfogden og barnevernet. Og det har vært helt tydelig at barnet skal til far, sier Strand.

– Bør gjennomgå regelverket

Mestad mener denne saken illustrerer et behov for å gjennomgå tvangsfullbyrdelses-regelverket.

– Vi må se om regelverket godt nok reflekterer de menneskerettslige strenge begrensningene for når man kan bruke makt ovenfor barn, og om det ivaretar plikten til å sikre barnets beste.

– Dette kan ikke bare avgjøres i forkant, men må også vurderes på stedet. Vi mener det er et behov for å se nærmere på om politi og tvangsfullbyrdelsesmyndigheter gjennomfører tilstrekkelige barnesensitive vurderinger og prosesser i denne type saker, sier hun.