Putin rykker frem. Ukraina er i stor fare

4 months ago 38

Kortversjonen

Russland har startet en våroffensiv i krigen i Ukraina, og 30 000–50 000 russiske soldater rykker frem mot Kharkiv, landets nest største by.
Ukrainske styrker er nå i forsvar og trenger blant annet to luftvernsystemer til beskyttelse av Kharkiv.
Forsinket støtte fra vestlige land gir Russland et mulighetsvindu, men amerikanske våpenforsyninger er nå på vei.
Ukraina senker aldersgrensen for militærtjeneste og vurderer lov for at innsatte kan gjøre tjeneste i forsvaret.
Russlands plan kan være å svekke vestlig støtte til Ukraina og presse fram en våpenhvile gjennom ytterligere erobringer.

Vladimir Putin forsøker å utnytte at Russland har en overlegenhet av soldater og ammunisjon.

Situasjonen er helt annerledes enn på denne tiden i fjor. Da forberedte Ukraina en våroffensiv for å frigjøre okkuperte områder.

Nå har ukrainerne mer enn nok med å forsvare sine posisjoner.

Ukraina er i stor fare.

Siden fredag har 30 000–50 000 russiske soldater rykket frem mot Kharkiv, Ukrainas nest største by. Ved fronten i Donetsk startet den russiske offensiven allerede på senvinteren.

Fra landsbyer nær grensen blir flere tusen sivile i all hast evakuert til Kharkiv som har en befolkning på 1,5 millioner.

Overalt hvor den russiske krigsmaskinen rykker frem etterlater den seg død og ødeleggelse. Listen er lang over byer og landsbyer som russerne har lagt i ruiner.

Det absurde er at okkupantene fortsetter å kalle dette for en frigjøring.

Uansvarlig nøling fra vestlige land med å sende de våpnene Ukraina trenger har åpnet et mulighetsvindu for Putin.

Det tar tid å lukke vinduet.

USAs utenriksminister Antony Blinken møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv på tirsdag. Han sa at amerikanske våpenforsyninger er på vei, og at dette kommer til å utgjøre en forskjell.

I flere måneder hindret det republikanske flertallet i Representantenes hus en avstemning om en støttepakke til Ukraina. Først 24. april hadde president Joe Biden en avtale han kunne undertegne. Samtidig har europeiske land lovet mer enn de har klart å levere.

Zelenskyj var konkret i sitt møte Blinken. Vi trenger to luftvernsystemer til beskyttelse av Kharkiv, med en gang.

Ukraina trenger ikke bare store forsyninger med våpen.

De må mobilisere langt flere soldater. I noen områder av den 1000 km lange frontlinjen skal de være syv russiske soldater for hver ukrainer i uniform.

Det tynnes i rekkene hvis Ukraina må overføre styrker fra andre frontavsnitt for å forsvare Kharkiv.

Det kan være Putins plan. Gjennombruddet kan komme et annet sted.

Myndighetene forsøker å innrullere flere. Ukraina har senket aldersgrensen for å bli innkalt til militærtjeneste fra 27 til 25 år. Nå kan alle menn mellom 25 og 60 år bli innkalt.

Men systemet er blitt kritisert for både korrupsjon og et tungrodd byråkrati.

Det ukrainske parlamentet har nylig vedtatt en lov som åpner for at fengselsinnsatte kan gjøre tjeneste i forsvaret, med mulighet for senere å bli prøveløslatt. Zelenskyj har ennå ikke undertegnet loven.

De som er dømt for drap eller voldtekt kan ikke bli vervet, i motsetning til i Russland.

Putin har sendt flere titusener av fanger til fronten, inkludert folk som er dømt for alvorlige voldsforbrytelser.

Folk i Kharkiv har uhyggelige minner om det som skjedde for vel to år siden.

Kharkiv var et viktig mål i den russiske fullskala-invasjonen i februar 2022. Det var harde kamper om byen før de ukrainske forsvarsstyrker klarte å drive russerne på retrett.

Men tapstallene var høye og ødeleggelsene store.

Kharkiv står ikke i umiddelbar fare for å falle for okkupasjonsmakten. Men hvis de russiske styrkene klarer å ta kontroll over flere nærliggende områder kan de komme i en bedre posisjon til å angripe storbyen med artilleri. De kan også forsøke å avskjære transportruter til byen.

Russland har i lang tid brukt missiler, kampdroner og glidebomber i angrepene mot Kharkiv og andre ukrainske byer.

Glidebombene er modifiserte våpen fra Sovjetunionens tid med 500 kg sprengstoff. Bombene slippes fra fly, er utstyrt med vinger og kan styres ved hjelp av GPS.

De kan legge en bygård eller et nabolag i ruiner.

Putin øker den militære presset, i Kharkiv og langs den lange fronten. Samtidig angriper russerne strømforsyningen og annen viktig infrastruktur.

Den uopphørlige bombingen påfører Ukraina store økonomiske tap og er ment å svekke kampmoralen.

Et langsiktig mål for Putin er å svekke den vestlige støtten til Ukraina. Hans opprinnelige plan i 2022 var å ta kontroll over Kyiv, fjerne det ukrainske lederskapet og gjøre Ukraina til et nytt Belarus, det vil si et lydrike under Russland.

Det ble en dundrende fiasko. Ukraina klarte det få trodde var mulig. De sto imot overmakten og presset invasjonsstyrkene tilbake.

Konflikten ble til en utholdenhets-krig. Putin har ikke gitt opp målene sine.

Hvis Russland klarer å bryte gjennom frontlinjen, og okkupere større områder, vil presset mot president Volodymyr Zelenskyj og Ukrainas vestlige støttespillere øke.

Hvis Donald Trump vinner presidentvalget, kan Putin håpe på en amerikansk kursendring. Trump sier at han vil stanse krigen i løpet av et døgn.

Det kan vanskelig oppfattes på annen måte enn at han vil presse Ukraina til å avstå store landområder i bytte for en våpenhvile.

Det gir ingen varig fred. Det vil være å belønne aggresjon. Og Putin kan senere finne en begrunnelse for å gjenoppta krigen for å oppnå sine mål.

Det er Ukraina som må avgjøre når tiden er inne for en våpenhvile.

Men mer enn to års krig mot overmakten må tære på kreftene hos de ukrainske forsvarsstyrkene. Soldater ved fronten trenger avløsning og styrkene trenger våpen til å forsvare seg med.

Men ukrainerne har et våpen som de tallmessig overlegne russiske styrkene ikke har. De har noe å kjempe for, uavhengighet og demokrati.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article