Helgens vedtak i den amerikanske Kongressen om fortsatt militær støtte til Ukraina er særdeles viktig. Også europeiske allierte må raskt bidra til å styrke det ukrainske forsvaret.
tirsdag 23. april kl. 12:44Ukraina vil få tilgang til amerikanske våpen og ammunisjon som de desperat trenger til sitt forsvar.
Det vil skje etter at Senatet har stemt over vedtaket i Representantenes hus, og president Joe Biden har undertegnet loven. Den amerikanske pakken er på 670 milliarder kroner.
Statsminister Jonas Gahr Støre sier at også Norge vil øke støtten betydelig, gjennom et tysk initiativ for å styrke Ukrainas luftvern.
Andre europeiske Nato-allierte øyner innsatsen. Det holder ikke lenger med løfter. Ukraina trenger hjelp nå.
Krigen er i en kritisk fase. De russiske okkupasjonsstyrkene er langt bedre rustet enn de ukrainske forsvarsstyrkene.
Russland forsøker å gjennomføre en våroffensiv langs den 1000 km lange frontlinjen. Målet er å erobre større landområder og deretter tvinge Ukraina i kne.
Hvis Putin får det som han vil taper ukrainerne sin frihet og uavhengighet.
Hvis Russland vinner, mister dessuten det frie Europa og USA all troverdighet. Vi har lovet å støtte Ukraina, så lenge det er nødvendig. Vi må stå ved dette løftet.
Ikke bare for Ukrainas del, men også med tanke på vår egen sikkerhet. Hvis Putin lykkes i Ukraina er vi alle i stor fare.
Gang på gang har vestlige ledere sagt at Putin ikke må vinne krigen. Det vil være et farlig eksempel for verdens autokrater hvis Putin lykkes i å gå til krig mot et naboland.
Aggresjon må ikke lønne seg. Putin må ikke komme i posisjon til å diktere betingelsene for en våpenhvile.
Hør mer i podkasten Giæver og gjengen:
De ukrainske styrkene ved fronten er ikke bare tallmessig underlegne. De mangler ammunisjon.
Det er anslått at Russland bruker fem ganger så mange artillerigranater som Ukraina.
Russland har samtidig intensivert luftangrepene mot byer og infrastruktur i Ukraina.
I fjor klarte Ukraina å skyte ned de fleste russiske angrepsdronene og missilene.
I år er situasjonen blitt forverret på grunn av mangelen på luftvern i Ukraina. Resultatet er større sivile tap og betydelig ødeleggelse av infrastruktur.
Putin har innført en krigsøkonomi som innebærer en sterk satsing på forsvarsindustrien. En tredjedel av det russiske forsvarsbudsjettet brukes på forsvar og sikkerhet.
En stor del av midlene går til krigføringen i Ukraina, samtidig som den interne sikkerheten styrkes for å hindre protester mot regimet.
Russland har mobilisert soldater, våpen og ammunisjon til å kunne føre en utmattelseskrig i Ukraina. Putin tror at Russland holder ut lengre enn Ukraina og de vestlige støttespillere.
Det er opp til Vesten å motbevise dette. Støtten til Ukraina kommer sent, men godt. Putin må ikke vinne.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.