På få måneder har minst seks kinesiske bedrifter sett til Kirkenes.
En kinesisk tekstilfabrikk, en bilprodusent, en teknologibedrift og et stort investeringsfond.
I tillegg:
Et av Kinas største byggefirma og et av de største shippingselskapene i verden, begge eid av den kinesiske stat.
Alle skal de ha lagt frem ønsker om å etablere seg i Kirkenes, flere av dem under besøk i byen. Både havnesjefen i Kirkenes og ordføreren bekrefter dette.
– Kinesiske aktører ser til Kirkenes, sier havnesjef Terje Jørgensen.
Ifølge Jørgensen handler den kinesiske interessen for Kirkenes om Den nordlige sjøruten. Kirkenes ligger sentralt plassert inn mot denne «snarveien» gjennom Arktis.
Samtidig har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advart om at Kina utgjør en betydelig og økende etterretningstrussel, da Kina skal ha et ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.
Havnesjef Terje Jørgensen har selv vært invitert til den kinesiske ambassaden i Oslo. Der besøkte han ambassadøren Hou Yue.
– Hun bekreftet at kinesiske selskaper er interessert i å transportere gods til Kirkenes og at de vil være med på å utvikle havnen her. At de vil etablere seg her, er reelt, sier Jørgensen.
Den kinesiske ambassaden skriver til NRK at Kina er observatør i Arktisk råd og en viktig arktisk stat som alltid hjelper kinesiske selskaper til aktivitet og samarbeid Arktis, i tråd med internasjonale lover og regler
Håper sjøveien gir jobber på land
Jørgensen trekker frem tre grunner til at han mener Kirkenes bør gjøre seg klar til å ta imot flere skip fra Kina.
Klimaendringer, uroligheter i Suezkanalen og sanksjoner mot Russland.
– Vi tror at trykket på Den nordlige sjørute kommer til å øke i årene som kommer. Dette vil passe godt for Sør-Varanger, sier havnesjefen.
Han forklarer at folk her trenger nye arbeidsplasser. Det mener han kan følge av økt sjøtransport av gods og varer hit.
Folk og næringsliv i Øst-Finnmark har fått merke konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og sanksjonene som fulgte. Derfor ga regjeringen mer enn hundre millioner kroner ekstra til Øst-Finnmark for å holde hjulene i gang i fjor.
Statsminister Jonas Gahr Støre poengerte da at det som skjer her, er av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Hvis folk ikke har jobb og flytter, tar de litt av Norges kontakt og kontroll med grenseområdet med seg når de drar.
På Kirkeneskonferansen i februar i år løftet også Statsministeren frem Den nordlige sjørute. Støre viste blant annet til at det vil skje mye innen utvikling av teknologi, energi og skipsfart.
– Her i nord, hvor de nordlige sjørutene ligger foran oss, kan vi være i front, sa Støre.
Sjøruten nord for Russland er cirka en tredjedel kortere enn den gjennom Det indiske hav og Suezkanalen. Det gjør at det kan være både tid og penger å spare på transport her.
De siste ti årene har den kommersielle trafikken her variert mye, påvirket av både klimaforhold og geopolitikk. I 2020 ble det satt ny rekord i både antall seilinger og gods, blant annet av kinesiske skip.
I 2023 gikk det 79 seilaser mellom Russland og Asia, med til sammen 2 millioner tonn last, ifølge Kirkenes-baserte Centre for High North Logistics.
Det betyr at Den nordlige sjøruten fortsatt er lite brukt.
Likevel mener ordfører i Sør-Varanger Magnus Mæland at det er Kirkenes nærhet til «snarveien» som ligger bak at flere kinesiske delegasjoner har banket også på hans dør.
– Jeg har vært ordfører i cirka fem måneder i Sør-Varanger, og vi har møtt cirka tre kinesiske delegasjoner. Det har vært mange besøk på kort tid.
– Hva konkret er det de ønsker å oppnå i Kirkenes?
– Jeg tror nok at den nordlige sjøveien er veldig interessant. Det er en ny handelsrute. Men det er jo helt tydelig når det kommer kinesiske delegasjoner, så er det jo penger også fra Kina. Det er kunnskap fra Kina. Men det er jo både den norske regjeringen og flere andre veldig åpne om at det skal vi ha.
Advarer mot kinesisk fotfeste i nord
Ifølge PST er Kina interessert i Norge blant annet på grunn av nordområdenes strategiske beliggenhet, tilgangen på naturressurser og fremtidige handelsruter.
I årets trusselvurdering skriver PST at kinesiske næringslivsaktører på vegne av staten, vil forsøke å etablere virksomhet eller infrastruktur på strategisk plasserte eiendommer i nordområdene.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har pekt på havnene i nord som utsatte etterretningsmål.
Havnesjef Terje Jørgensen sier noen av forslagene som har vært lagt på bordet i Kirkenes har vært i overkant spennende.
– Vi har fått signaler fra kinesiske aktører om at de er interessert i å bygge og finansiere havnen. Det opplever vi som problematisk, og ikke noe vi har fulgt videre, sier han.
Ansvaret for at kritisk infrastruktur blir i norske offentlige hender, ligger imidlertid hos sentrale myndigheter, ifølge Jørgensen.
– Vårt ansvar er å utvikle havnevirksomheten her i Kirkenes, for å få næringsvirksomheten opp. Så håper vi at vi kommer i tettere dialog med regjeringen, og får kastet mer lys på akkurat det spørsmålet de stiller om eierskapet til den kritiske infrastrukturen.
Jørgensen mener norske myndigheter uansett vil ha interesse av at kinesiske aktører etablerer seg i havnen.
– Slik får de et grep om den økte trafikken, som vil komme uansett. En internasjonal godshavn i Norge vil gjøre at de får en viss kontroll på fartøy og gods i det som i fremtiden blir en sentral transportåre gjennom Arktis og norske farvann, sier havnesjefen.
Ordføreren sier han har møtt de kinesiske investorene med smil og åpenhet.
– Vi må anerkjenne at dette er et særlig strategisk viktig område for Norge. Det at det kommer kinesiske frakteskip gjennom det nordlige sjørute til Kirkenes er helt naturlig. De største selskapene for logistikk er fra Kina, og de er også etablert i Norge, Europa og USA.
– Er det problematisk at kinesiske investorer vil satse i Kirkenes?
– Da vil jeg faktisk peke til norske regjeringen. Når statsminister Støre var her i februar, så var det tydelig at vi skal ha forbindelser til Kina. Det samme har utenriksdepartementet vært. Jeg som lokalpolitiker kan gjøre en god del, men å skape trygghet og sikkerhet i Norge er regjeringens jobb.
Publisert 09.04.2024, kl. 06.11