Protestene har rast i Georgia – nå kan omstridt «agent»-lov bli vedtatt

Det skjer ikke uten motstand. Mandag var det nok en gang store demonstrasjoner i Georgias hovedstad Tbilisi:

– Vi vil si at vi ikke støtter denne loven. Dette er ikke bra for fremtiden vår i Europa, sa medisinstudenten Nodar, som ikke ville gi etternavnet sitt, til nyhetsbyrået Reuters mandag.

Han var blant studentene som hadde møtt opp for å vise sin motstand til lovforslaget.

Den siste måneden har det vært nær daglige demonstrasjoner i landets hovedstad. Lørdagens protester var blant de største siden Georgias uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, ifølge Reuters.

Trosser motstanden

Sakens kjerne er dette: Et omstridt lovforslag som nasjonalforsamlingen er ventet å vedta på tirsdag. Hvis det skjer så må organisasjoner og virksomheter i Georgia som får over 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet, registrere seg som «agenter under utenlandsk innflytelse».

– Loven vil gi myndighetene rett til å inspisere, straffeforfølge og gi bøter til organisasjoner og medier, som er vaktbikkjer for at Georgia skal gå en demokratisk retning, sier seniorrådgiver i Amnesty Norge, Ane Tusvik Bonde, til NRK tirsdag morgen.

– Den vil ramme uavhengige medier i Georgia, som er helt avhengige av internasjonal støtte for å gjøre jobben sin, understreker hun.

Loven er laget av regjeringspartiet Georgisk drøm, som regnes for å være vennlig innstilt mot Russland.

Mandag kveld lovet statsminister og partileder Irakli Kobakhidze at loven skal bli en realitet:

– Nasjonalforsamlingen i Georgia vil i morgen følge viljen til flertallet i befolkningen og vedta loven, sa han, ifølge NTB.

En «kopi» fra Russland

Kritikerne hevder at loven er hentet rett fra Russland og regimet til president Vladimir Putin.

– Dette er en russisk lov. Det er en nøyaktig kopi av Putin-loven som ble innført for fem år siden og senere utvidet, for å knuse sivilsamfunnet. Det sa Georgias president Salome Zourabichvili i et intervju med CNN i april.

Hun mener lovforslaget kan spore av landets forsøk på å bli med i EU. Og at det egentlig er Russland som trekker i trådene.

Også EU har advart om at loven kan bli et hinder for Georgias medlemskap.

Ane Tusvik Bonde mener at det ikke er tilfeldig at loven innføres nå:

– Det er valg til høsten. Det er en måte å hindre opposisjon og uavhengig sivilsamfunn fra å være en kritisk røst fremover.

Hun er også kritisk til måten myndighetene og politiet har reagert på protestene.

– Man slår ned og driver klappjakt på kritiske røster som er sentrale i demonstrasjonene – som tross alt er fredelige, sier hun.

Hør utenriksredaksjonens podkast her: