Portugals narkotika-suksess slår sprekker

Avkriminaliseringen av narkotika i Portugal har ikke bare gitt positive utslag. (Foto: Skrypnykov Dmytro/Shutterstock)

Narkotikapolitikken regnes fortsatt som en suksess sammenlignet med andre deler av Europa og Nord-Amerika, fastholder en portugisisk forsker.

Den portugisiske byen Lisboa var en gang kjent som Europas heroinhovedstad.

I dag trekkes Portugal frem som en rollemodell som klarte det umulige og fikk kontroll over det utbredte narkotikamisbruket i landet.

Siden Portugal i 2001 gjennomførte en reform som avkriminaliserte bruk av harde narkotiske stoffer til personlig forbruk, har landets tilnærming vært en inspirasjon for andre land.

Sist ute er Københavns kommunestyre, som har flertall for å ta «de første skrittene mot avkriminalisering av narkotika». I en kronikk i den danske nettavisen Berlingske viste representanter for dette flertallet nettopp til suksessen i Portugal.

Selv om den portugisiske strategien i mange år har blitt betraktet som en rungende suksess, har det de siste årene dukket opp kritiske stemmer som krever en revurdering av avkriminaliseringen, ifølge The Washington Post.

Så er Portugals tilnærming fortsatt et lysende forbilde etter 23 år? 

En massiv nasjonal forandring

Ser man umiddelbart på tallene, taler de i Portugals favør:

Før reformen ble innført var det i 1999, 369 dødsfall som følge av stoffbruk. I 2003, var tallet mer enn halvert og nede i 152 dødsfall.

De påfølgende årene steg tallene, men i 2020 var det 63 dødsfall som følge av narkotikamisbruk, hvilket er under EU-gjennomsnittet. I Danmark var det eksempelvis 280 dødsfall i 2022. Mens, den norske statistikken viser de siste årene at rundt 288 personer dør av overdose i Norge hvert år, og har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa.

Tallene fra Portugal tilsvarer 9 overdosedødsfall per 1.000.000 innbyggere. Til sammenligning var det 63 dødsfall per million i Norge i 2023, 44 dødsfall per million i Danmark og 73 dødsfall per million i Sverige.

– For 25 år siden lå Portugal helt øverst når det gjelder antall overdosedødsfall i EU. I dag er landet på bunnen av statistikken, sier Miguel Moniz, som er postdoktor ved Universidade de Lisboa og har forsket på Portugals narkotikalovgivning.

Med innføringen av avkriminaliseringen blir rusmisbrukere ikke lenger straffet for å ha små mengder narkotika til eget bruk.

Men det er ikke avkriminaliseringen i seg selv som har skapt suksessen. Det er en misforståelse, påpeker Miguel Moniz:

– Man avkriminaliserte ikke bare narkotika. Man endret samfunnets respons på narkotikabruk fra å være en kriminell sak til å bli et spørsmål om folkehelse.

Han utdyper at før 2001 hadde Portugal allerede etablert et «robust helseøkosystem», som gjorde dem forberedt da loven trådte i kraft, forklarer Miguel Moniz.

– Man koordinerte en massiv nasjonal endring og tilnærming til narkotikapolitikken, som inkluderte opplæring av politiet og ressurser til behandling av rusmisbruk. Det er derfor Portugal har oppnådd disse suksessratene, sier han.

Skyggesiden av innsatsen

Til tross for de positive tallene har kritikken begynt å dukke opp de siste årene.

I The Washington Post beskrives det hvordan narkotika har blitt mer synlig i gatene. Sprøyter og rusrelatert søppel ligger spredt foran en barneskole, det verste man har sett på flere tiår, ifølge portugisisk politi.

Nyere studier har også fokusert på utfordringene ved landets narkotikapolitikk.

Reformen har i tillegg ført til en «normalisering av farlig narkotikabruk» blant unge mennesker, mener Portos borgermester Rui Moreira. Han har argumentert for å rekriminalisere narkotika i visse områder, noe som har ført til et åpent brev fra eksperter og sivilsamfunnet som fordømmer forslaget.

Esben Houborg, lektor ved Center for Rusmiddelforskning på Aarhus Universitet, har fulgt Portugals narkotikapolitikk i mange år. Han mener kritikken av politikken i hovedsak bygger på to forhold:

1. Portugal har kuttet i tiltak for å redusere de negative virkningene av rusmisbruk og kuttet i behandlingstilbud, særlig etter finanskrisen. 
2. Man har ikke fulgt opp med mer avanserte skadereduserende tilbud som brukerlokaler og heroinbehandling.

Suksessen har avtatt med årene

Kan man fremdeles kalle den portugisiske modellen for en suksess?

– Jeg vil si at suksessen har blitt dempet med årene, siden man ikke lenger har de samme ressursene til sosiale og helserelaterte tilbud som før. Men det er fremdeles noen som får behandling, og noen som får hjelp, sier Esben Houborg.

Det primære problemet er altså ikke narkotikapolitikken i seg selv, men underfinansieringen av den.

– Det er ikke slik at systemet man etablerte har sluttet å fungere. Det fungerer bare ikke like godt som det opprinnelig gjorde, sier Esben Houborg.

Ofre for egen suksess 

En av årsakene til den haltende narkotikapolitikken var at politikerne, etter avkriminaliseringen, mente at tiltaket hadde løst problemet med stoffmisbruk, påpeker antropolog Miguel Moniz.

Derfor ble det sett på som unødvendig å bruke like mye penger på behandlingsprogrammer.

Kutt i 2012 førte også til at mye av arbeidet i gatene ble overført fra statlige organisasjoner til ikke-statlige organisasjoner, som ikke hadde tilstrekkelige ressurser.

– På mange måter ble Portugal et offer for sin egen suksess. Da politikerne følte at det verste av overdoseproblemet var løst, endret finansieringsprioriteringene seg, sier han.

Derfor har det nasjonale rusmiddelbyrået (ICAD) samarbeidet med politikerne om å gjeninnføre noen av de tidligere behandlingsprogrammene samt gjenskape deler av budsjettet, forklarer han. I juli tildelte Portugal for eksempel 640.000 euro til sikkert rusinntak.

For ifølge Miguel Moniz krever suksessen robust statlig støtte.

Portugals avkriminalisering av narkotikabruk har ført til uheldige konsekvenser. Nå vil borgemesteren i byen Porto, Rui Moreira, rekriminalisere narkotikabruk. Det får eksperter til å reagere. (Foto: Halvard Alvik)

– Selv om folk fortsatt dør av overdoser, er det langt færre i dag enn før. Formålet med landets tilnærming er å finne måter å redusere skadevirkningene på. Det handler om å hjelpe folk med å finne informasjon, og gi dem muligheten til å slutte med narkotika hvis de ønsker det, sier forskeren.

Et mislykket forsøk i USA

Hvis ikke kan det som nylig skjedde i Oregon, USA, også skje her.

Som den første staten i landet igangsatte Oregon et forsøk direkte inspirert av Portugals politikk, der de avkriminaliserte besittelse av små mengder harde stoffer som fentanyl, heroin og metamfetamin.

Men bare fire år senere måtte de rulle tilbake avkriminaliseringen, ettersom folk brukte narkotika åpenlyst, og antallet overdosedødsfall økte.

Narkotikabrukere fra andre delstater søkte seg til Oregon, noe som økte antallet rusmisbrukere. Problemet ble forsterket av koronakrisen og spredningen av fentanyl til USAs vestkyst.

Men det grunnleggende problemet i Oregon var ifølge Miguel Moniz at man «satte vognen foran hesten.»

Må ha et godt samarbeid med politiet

I motsetning til Portugal hadde ikke Oregon et systematisk og koordinert svar på utfordringene klart før de innførte politikken.

Organisasjonene som skulle hjelpe til med rusbehandling, slet med å finne nok arbeidskraft. I tillegg var det en viktig aktør som spilte en avgjørende rolle i den portugisiske modellen, men som ikke var like engasjert i Oregon:

– Når man gjennomfører en avkriminalisering, er det utrolig viktig å ha et godt samarbeid med politiet. Og det ser ut til at politiet ikke var spesielt villige til å implementere dette i Oregon, påpeker Esben Houborg.

Referanser:

«20 years of Portuguese drug policy – developments, challenges and the quest for human rights», Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy (2021), DOI: 10.1186/s13011-021-00394-7

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på