Hvorfor svikter hjernen når det gjelder?

Hva skjer i hjernen når man ikke klarer å prestere under press? (Foto: PeopleImages.com - Yuri A / Shutterstock / NTB)

Når belønningen blir større, nås et toppnivå for god forberedelse. Så går det nedover, ifølge studie med aper. 

Du har trent godt. Så kommer dagen da alt skal vises fram. 

Det er ikke umulig at kroppen eller hodet svikter når det virkelig gjelder. Plutselig presterer du langt under ditt beste. 

Fenomenet viser seg i alt fra idrett til dataspill, tester og muntlige foredrag. 

– De aller fleste opplever at man ofte er verst når det gjelder, fordi det oppstår fysiske og psykiske blokkeringer når vi kommer under press, sa Nils Harald Sødal, i en tidligere sak om teamet til forskning.no.

Sødal har vært solist ved Den Norske Opera & Ballett og er professor ved Universitetet i Agder. 

I en ny studie har amerikanske forskere prøvd å finne ut hva som skjer i hjernen når vi svikter under press. 

Studien er gjort med aper som ble satt ut av en fristende topp-premie. 

Ikke bare mennesker

Det er nemlig ikke bare mennesker som svikter når det gjelder. 

Adam L. Smoulder ved Carnegie Mellon University og kolleger gjorde et forsøk med rhesusaper i 2021.

Apene skulle gjøre en oppgave der de måtte handle raskt og presist. De fikk på forhånd vite hvor mye belønning som ventet. 

Apene gjorde det best når belønningen var middels stor eller stor. Da hadde de antagelig god motivasjon for å gjøre en bra innsats. 

Når en sjelden og ekstra stor topp-premie stod på spill, sank imidlertid prestasjonen til apene. 

Det ser ut til at apene sviktet under press, litt på samme måte som mennesker. 

Best mulig forberedelse, så går det nedover

Nå har flere av de samme forskerne undersøkt hva som kan ligge bak. 

Som sist skulle apene skulle bevege en markør raskt oppå et mål på en dataskjerm. De fikk vite hvor stor belønning som ventet. 

Forskerne målte hva som skjedde i apenes hjerne. De registrerte aktivitet i et område av hjernebarken som har å gjøre med planlegging, kontroll og utførelse av bevegelser. 

Forskerne så at aktivitet i hjernen som hadde å gjøre med å forberede bevegelse, økte ettersom belønningen ble større. 

Men når belønningen var spesiell stor, så det ut til å forstyrre hjernens forberedelse. 

Det ser ut som det er et toppnivå for optimal forberedelse, før det går nedover, forklares det i en nyhetsartikkel fra Nature. 

I denne studien så forskerne på ett hjerneområde, men det kan godt hende at flere områder er involvert.

Blir selvkontrollerende

– Dataene våre indikerer at deltakerne så ut til å bli overforsiktige og selvkontrollerende, til deres egen ulempe, når store gevinster ble tilbudt, sier Aaron Batista, professor ved University of Pittsburgh, i en pressemelding. 

Hvis man vil unngå å svikte under press, anbefaler han å prøve å finne en balanse mellom det bli veldig selvbevisst og selvkontrollerende, og det å holde ting avslappet. Den naturlige tendensen er å bli anspent. 

Når vi svikter under press kan det handle om at vi overtenker og slutter å stole på den tause kunnskapen som sitter automatisert i kropp og sinn, forklarte Nils Harald Sødal i en tidligere sak på forskning.no. 

Det som kjennetegner en god sjøfør, er ikke at man tenker over alle bevegelser som skal gjøres, men at de riktige reaksjonene sitter i hender og føtter. 

– Når vi kommer under press, kan det motsatte skje, at behovet for å ta kontroll over situasjonen blir så sterkt at vi slutter å stole på de automatiserte bevegelsene og i stedet forsøker å styre aktiviteten fra hodet, sa Sødal.

– Man begynner å gjøre unaturlige ting, og da kan man fort oppleve at man kommer i veien for seg selv.

Referanse: 

Adam L. Smoulder, m. fl.: «A neural basis of choking under pressure», Neuron, 12. september 2024. Sammendrag. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på