Nye EU-regler tvinger staten til å ta eID-ansvar – krever individuell behandling i mellomtiden

Nylig skrev NRK om «Amir», som ikke har godkjent BankID og som dermed har mistet tilgang til vipps, lønn og bankkort. Martin Hagen Aakres samboer fikk heller ikke BankID før det var gått tre år.

Flere har reagert på det som kommer fram i disse sakene, og digitaliseringsministeren sier at det er nye regler på gang.

Gry Nergård, som er direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, sier at kommer endringer internasjonalt som vil få følger for Norge:

– Det kommer et krav fra EU om at det er staten som skal ha ansvaret for å sørge for at befolkninga er utstyrt med elektronisk ID (eID) i framtida, sier Nergård.

– Hva er årsaken til at det er bankene som deler ut den høyeste elektroniske sikkerhetsidentifikasjonen, og ikke staten?

– Vi trengte en elektronisk ID som kunne gjøre betalingene ved nettbank enklere og sikrere. Da utvikla bankene i fellesskap BankID, som ble satt ut i produksjon og delt ut tidlig på 2000-tallet. Den har vært så god at det offentlige har bygd hele sin digitalisering rundt ideen, sier Nergård.

Staten må ta ansvar

Det som er en utfordring, er at bankene er underlagt et bestemt regelverk i finansloven og hvitvaskingsloven.

Det gjør at de ikke kan dele ut BankID til alle.

– Da er det nødvendig at staten tar et større ansvar. De kan godt sette det bort til en eller flere private aktører, men da må de legge trygge rammer rundt det, som de private aktørene kan forholde seg til, sier Nergård.

I tillegg har bankene et ansvar for de som av eget valg ikke ønsker å bruke digitale tjenester. Mange bruker fortsatt brevgiro og kontofon og foretrekker personlig fremmøte i bank.

– Nå har jeg ikke noe tall, men sist DNB regnet opp dette for noen år siden, var det fremdeles 180.000 brevgirobruker, sier Nergård.

Manglende mulighet for å identifisere seg er også et diskrimineringsspørsmål. Saken har vært til behandling tre ganger i Diskrimineringsnemnda.

– Det som nemnda var opptatt av, var at det kunne være saklige grunner for å nekte å gi BankID til en person. Men det måtte foretas en individuell vurdering, ikke gjøres ut fra noen firkantede regler som kunne være diskriminerende, sier Nergård.

Kan være diskriminerende

– Det var vi som klagde inn DNB for å unnlate individuelle vurderinger. Det sier diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Han reagerer sterkt på at «Amir», slik det blir fremstilt i NRK-artikkelen, ikke får tilgang til grunnleggende banktjenester.

Det er avgjørende for å kunne ta del i dagens samfunn at man har bankkonto, bankkort og nettbank.

– Jeg oppfordrer banken han er kunde i til å rydde opp så raskt som mulig, sier Thon.

Dette er tematikk som ombudets veiledningstjeneste er godt kjent med. At enkelte banker fortsatt ikke har gode rutiner for personer uten gyldig pass, er uheldig og skaper store vansker for den enkelte.

Som NRK tidligere har fortalt, er det banker som har bestemt seg for å ikke tildele BankID selv om søkeren har d-nummer og pass fra et EØS-land. SR-Bank har nylig endret sine interne retningslinjer om dette.

Lik løsning er det beste

– Finanstilsynet åpner for at personer med oppholdskort som legitimasjon kan få grunnleggende banktjenester etter en individuell vurdering. Dette har vi hele tiden påpekt. Tilsynets retningslinjer bør være førende for alle banker, sier diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Akkurat nå er det en prosess i gang i Digitaliseringsdirektoratet.

Her har ombudet gitt innspill om at arbeidet med en elektronisk ID på høyeste nivå må prioriteres, der alle gruppene som i dag er ekskludert fra BankID får tilgang.

– Vi ser at utstedelse av BankID praktiseres noe ulikt fra bank til bank. Utstedelse av en offentlig eID som praktiseres likt fra ett sted vil være en veldig god løsning. Det er også veldig viktig at det lages en løsning for personer som har verger, sier Thon.