Norske Morten midt i dramaet i Ny-Caledonia: – Vi barrikaderte huset

4 months ago 103

Kortversjonen

Norske Morten og familien måtte forlate hjemmet sitt på Ny-Caledonia grunnet opptøyene
Franske styrker jobber nå med å gjenopprette orden på øya
Demonstrasjonene kommer som følge av en lovendring som skal gi tilflyttere til stillehavsøyen stemmerett, om de har bodd der lengre enn ti år
Flere bygninger, inkludert butikker og legekontorer, er brent ned i opptøyene

– Det er vanskelig å få informasjon om det som skjer. Det har vært så kaotisk, sier Morten Grevstad til VG søndag.

Han bor på øya sammen med sin kone og to barn på tre og fem år.

For en uke siden startet franske styrker en større aksjon med hensikt å gjenopprette kontrollen over veien som knytter hovedstaden Noumea til den internasjonale lufthavnen.

Over 600 tungt bevæpnede soldater deltar i oppdraget, melder det franske nyhetsbyrået AFP.

Klokken 18 lokal tid søndag kunne den franske regjeringens høykommissær for territoriet, Louis Le Franc fortelle at de hadde gjenvunnet kontroll over veien mellom hovedstaden og flyplassen.

Dette skjer i Ny-Caledonia

Siden mandag har det vært opptøyer og demonstrasjoner i Ny-Caledonias hovedstad Noumea.
Opptøyene knytter seg til en ny lovendring, som skal gi tilflyttere som har bodd over ti år på stillehavsøyen stemmerett. Dette skaper sinne blant de som lenge har ønsket selvstendighet fra Frankrike.
Seks mennesker er drept og flere hundre såret i opptøyene, ifølge tall fra lokale myndigheter.
Det er innført portforbud, unntakstilstand og TikTok-forbud.
Frankrike har satt inn store ressurser for å få kontroll på situasjonen.
Ny-Caledonia er en øygruppe i Stillehavet, med omtrent 270.000 innbyggere. Øygruppen er en del av Frankrike.

Les mer om konfliktens bakgrunn her.

De 60 barrikadene som demonstrantene hadde satt opp langs veien var søndag kveld norsk tid fjernet, men veien er ennå ikke åpnet, og flyplassen er fortsatt stengt, melder Reuter.

Nå fortsetter kampen for å gjenvinne fransk kontroll:

– Vi skal vinne disse kampene, sier Gendarmeri-general Nicolas Matthéos, ifølge Le Monde.

Vært kaotisk

Grevstads kone er fra øya, og familien flyttet dit i 2021. Grevstad beskriver øya som «idyllisk»:

– Egentlig er det jo en veldig idyllisk stillehavsøy, rolig og med vennlige og «easy-going» folk.

Han og familien bor i sentrum av Noumea. Han sier de begynte å merke opptøyene for halvannen uke siden, men at de eskalerte mandag.

Les også: Ny-Caledonia brenner: – Macron opptrer som den koloniherren han fordømte Frankrike for å være

– Vi var veldig nærme der det var mye opprør og branner. Så vi barrikaderte huset vårt også dro vi til et roligere område, en halvøy i byen. De som bor der har også barrikadert alle veiene inn til halvøyen, og bytter på å stå vakt, forteller Grevstad.

Han sier det var ubehagelig å være nær opptøyene i byen:

– Du hørte politiet skyte og eksplosjoner fra propantanker som eksploderte, så det opplevdes selvfølgelig dramatisk.

Han sier demonstrantene har brent ned mange bygninger, blant annet kontorbygg, matbutikker, bakerier og legekontorer.

Hadde heldigvis fylt kjøleskapet

Siden tirsdag har familien bodd hos Grevstads svigermor, ute på halvøyen. Han sier folk slipper inn og ut på dagtid, men at man går nøye gjennom bilene til de som skal inn. Mellom seks på kvelden og seks på morgenen er det portforbud.

Grevstad forteller at skolene er stengt en uke til, og at de ikke kan bevege seg fritt utenfor nabolaget.

– Det er en liten park rett ved leiligheten her, hvor barna kan sykle litt, men det er vel det.

Matbutikkene har vært stengt i flere dager, men begynte smått å åpne lørdag.

– Det er lange køer, så skal vi gå på butikken må vi vente ganske mange timer. Heldigvis hadde vi akkurat vært på butikken og fylt kjøleskapet da dette brøt ut. Foreløpig mangler vi ingenting.

Strid om lovendring

Striden på Ny-Caledonia står om en lovendring som skal gi stemmerett og dermed mer politisk innflytelse til om lag 25.000 franskmenn som har bodd sammenhengende i territoriet i over ti år. Fram til nå har stemmeretten til alle som ikke bodde der før 1998, vært «frosset». Noen lokale ledere frykter at lovendringen kan gå ut over urbefolkningen Kanak.

Kanakfolket ble tvunget til å avstå mye land til franske kolonister på 1800-tallet. Siden har innvandring til øyen ført til at Kanakfolket er blitt en minoritet, skriver Store norske leksikon.

Innbyggerne har i tre folkeavstemninger – i 2018, 2020 og 2021 – stemt ja til å forbli en del av Frankrike. Men uavhengighetsbevegelsen boikottet den forrige avstemningen og sa at de aldri kom til å godta resultatet.

<-Thorgeir Kolshus

Instituttleder, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Instituttleder Thorgeir Kolshus sa til VG lørdag at lovforslaget vil forrykke balansen mellom urfolk og innflyttere:

– Noe som igjen vil vanne ut urbefolkningens identitet, kultur, selvstyre og eiendomsrett.

Blant urbefolkningen i Ny-Caledonia er jord og annen eiendom i kollektivt eie, og høvdingen fordeler jord etter behov, forklarer han: jo flere man er i en familie, jo mer jord får man. Når barna flytter hjemmefra og familien trenger mindre plass, går eiendommen tilbake til fellesskapet og fordeles til andre som trenger den.

– Hvis det nye lovforslaget innføres vil den opprinnelige stillehavsbefolkningen utgjøre bare 40 prosent av befolkningen, sa Kolshus.